Lytt til lærerne

Gerd-Hanne Fosen

Fagdirektør i Norad og representerer Norge i International Teacher Task Force (TTF) sin styringsgruppe

Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Oliver Liang

Leder ILOs arbeid med arbeidsforhold og representerer ILO i TTF sin styringsgruppe

Carlos Vargas

Leder sekretariatet for TTF og lærerenheten i UNESCO

Hvert år markeres verdens lærerdag 5. oktober, og i den anledning ønsker vi å understreke hvor viktig det er å lytte til lærernes stemmer.

Deres erfaringer og synspunkter må høres når fremtidens utdanning skal formes. Lærerorganisasjoner må inkluderes når man skal finne løsninger som gjør at flere velger læreryrket og – ikke minst – løsninger som gjør at lærere trives og forblir i jobben over tid.

For lærere verden over, er det å bidra til elevenes faglige og personlige utvikling, å følge dem over tid og se dem tilegne seg ny kunnskap og nye måter å se verden på, og at det aldri er en kjedelig dag på jobb, noe av det mest positive med yrket.

Men de siste årene har vi dessverre også hørt andre historier. Om uholdbare arbeidsforhold, en mangelfull verktøykasse for å håndtere vanskelige situasjoner i klasserommet og om stadig mer tid brukt på administrasjon. Vi har hørt frustrerte vitnesbyrd fra lærere som opplever at de ikke har tid til å følge opp enkeltelever ordentlig og tilpasse opplæringen til behovene deres.

I Norge viser tall fra Samordna opptak at unge i Norge vegrer seg for å velge læreryrket. Antallet søkere til lærerstudier fortsatte å gå nedover i 2024.

Globalt er trenden den samme. Land på alle kontinenter sliter med å tiltrekke seg nok lærere, og mange slutter i yrket, viser den globale lærerrapporten for 2024 fra International Teacher Task Force. Rapporten belyser omfanget på, og grunnene til, den globale lærermangelen.

Mangler 44 millioner lærere 

Det anslås i rapporten at det globalt mangler 44 millioner lærere for å sikre at alle barn og unge i skolealder får gå på skole og lære grunnleggende ferdigheter. Lærere utgjør en av de viktigste faktorene som påvirker om barn trives og lærer på skolen. Afrika er det kontinentet hvor flest barn ikke går på skole, og også hvor læringsutbyttet er lavest.

Noen estimater antyder at bare litt over ti prosent av 10-åringer i Afrika sør for Sahara kan lese og forstå en enkel setning, ifølge Verdensbanken. Her trengs det 15 millioner flere lærere innen 2030 for å kunne gi et godt utdanningstilbud til alle barn og unge.

Utfordringene i utviklingsland handler om alt fra lønnsbetingelser, arbeidsforhold og lav status til overfylte klasserom og dårlig fysisk infrastruktur. 

Mens antallet elever per utdannet lærer i vestlige land ligger på rundt 15 elever per lærer i gjennomsnitt, er tilsvarende tall for verdens fattigste land på 52 elever per lærer, ifølge rapporten fra International Teacher Task Force.

Ofte er det flest barn i klasserommene på de laveste trinnene. I noen land er det ikke uvanlig å se 100 førsteklassinger i et overfylt og dårlig utrustet klasserom med en nyutdannet lærer. Lærerne som underviser de yngste barna er ofte også de med minst utdanning. Det er ikke rart at mange slutter, og at unge som skal søke seg utdanning, velger andre yrker.

Samtidig vil vi løfte fram forslag til løsninger. FNs generalsekretærs høynivåpanel for lærerprofesjonen leverte tidligere i år en rekke anbefalinger om hva som bør gjøres for å tiltrekke seg, og beholde, flere lærere i yrket. Generalsekretæren vektlegger lærerne som den viktigste faktoren i arbeidet med å utvikle bedre utdanning som ruster unge for fremtiden.

Bedre lønn og høyere status

Å sikre konkurransedyktige lønns- og ansettelsesforhold er en av hovedanbefalingene. Andre viktige anbefalinger handler om å heve statusen på yrket, om kompetanseutvikling av skoleledere, om pedagogisk klok inkludering av kunstig intelligens og utdanningsteknologi, og om å fremme mangfold.

Videre understreker FN-panelet hvor viktig partssamarbeid er for å sikre at læreres kunnskap, erfaringer og synspunkter blir tatt med i utvikling av politikk, læreplaner og andre endringer som berører lærere.

Mens vi i Norge har et etablert system for trepartssamarbeid hvor lærernes fagforeninger blir hørt i politikkutviklingen, er det langt fra tilfelle i mange land i sør. Lærere er krumtappen i gjennomføringen av lærerpolitikk, og det burde være en selvfølge at deres organisasjoner inkluderes og høres i utviklingen av politikken.

Derfor må lærere inkluderes

Poenget med å inkludere lærere er først og fremst at de sitter på viktig kunnskap og forståelse av hva som skjer i klasserommet og hva slags politikk, retningslinjer og planer som trengs.

I tillegg vil lærere på en helt annen måte bidra til å iverksette politikk som er i tråd med deres virkelighetsforståelse. Dette er igjen avgjørende for å innfri alle barn og unges rett til utdanning av god kvalitet som er beskrevet i bærekraftsmål nummer fire. Derfor fortsetter organisasjoner som ILO og UNESCO å fremme partssamarbeid også i land i sør, og Norge støtter opp om dette arbeidet.

Utdanningsmyndigheter verden over gjør klokt i å lytte til oppfordringen som kommer fra UNESCO, ILO, UNICEF og Education International i anledning årets lærerdag, og fra FN-panelet, om å lytte til lærerne. Medvirkning av lærerorganisasjoner er avgjørende for å sikre at læreryrket igjen får en høyere status og blir et attraktivt yrke som unge søker seg til – og hvor erfarne lærere ønsker å bli værende.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.