Vi gir mer bistand til utdanning enn kritikerne tror

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim

Utviklingsminister (Sp)

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Høyres Arina Aamir skriver at det «verdens fattigste barn trenger er en regjering som bryr seg, som stiller opp og som bevilger penger til å gi utdannelse og muligheter til barna» i et debattinnlegg i Panorama.  

Det er vi helt enig i.

Utdanning er en viktig del av Norges bistand. I år bruker vi godt over to milliarder kroner på utdanningsbistand, og det totale nivået neste år vil være på omtrent samme nivå. 

Norge er også blant de største bidragsyterne til kanaler som Unicef, Unesco, Education Cannot Wait og Global Partnership for Education. Utdanning i krise og konflikt er en viktig del av innsatsen.

Utdanning er så mye mer enn å lære å skrive og regne når krigen raser. Det er ofte et trygt sted hvor de kan være barn, leke og treffe venner og få en pause fra krigens grusomheter – et avgjørende bidrag til barnas psykiske helse. 

Matsikkerhet og utdanning henger sammen

I tillegg bidrar investeringene i matsikkerhet til et godt grunnlag for skolegang. FN anslo i 2023 at 193 millioner barn lider av de alvorligste formene for underernæring (stunting og wasting).

Det betyr at de ikke får de næringsstoffene de trenger for å vokse og utvikle seg som normalt. Underernæring, spesielt de første leveårene, påvirker utviklingen av kroppen og hjernen. De barna som er alvorlig underernært over tid i de første tusen dagene av livet, kan få uopprettelige hjerneskader som kan føre til lærevansker og gjøre skolegang utfordrende.

Derfor er våre investeringer i bedre matsikkerhet viktig for utdanning. Skolematprogrammer bidrar også til bedre ernæring og er av stor betydning både for skoledeltagelse og læring.

Videre vet vi at når familier ikke har mat på bordet, er det ofte heller ikke penger til skolegang, og barna må hjelpe til med å skaffe mat eller inntekter.

Barn som har droppet ut av skolen vet vi fra forskningen at det er svært vanskelig å få tilbake på skolebenken. Gjennom Norges innsats på matsikkerhet investerer vi i hele verdikjeden. Dette bidrar til arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Utsikter til betalt arbeid etter endt skolegang, er en annen viktig motivasjon for å sende barna på skolen når ressursene er knappe.

Fordi fattigdom, matsikkerhet og utdanning henger så tett sammen, ligger det mange bidrag til utdanning i regjeringens bistandsbudsjett.

Endring må skje innenfra

Noe av det viktigste vi gjør er å jobbe for at utviklingsland selv kan finansiere skolegangen til landets barn. Det gjør vi blant annet gjennom vår brede innsats for å øke utviklingslands skatteinntekter.

Arbeidet med å få på plass en internasjonal skattekonvensjon inngår i denne målsettingen. Gjennom å jobbe med nasjonal ressursmobilisering, gjør vi landene mindre avhengige av giverland og deres bistandsbudsjetter. På den måten bidrar vi til systemer og strukturer som er ment å vare. Da blir utviklingen mer bærekraftig. Dette er helt sentralt i utdanningssektoren hvor kostnadene i all hovedsak utgjør løpende utgifter.

Det er viktig at giverland fortsetter å stille opp med utdanningsstøtte mens dette arbeidet går sin gang, og det gjør Norge. I tillegg til å bidra økonomisk til lærerlønninger, skolebøker og notatblokker, bidrar Norge til utviklingen av gode utdanningssystemer.

Vi støtter «kunnskapsdepartementer» i en rekke land og bidrar blant annet til å sikre et godt datagrunnlag slik at skoleledere, departementer og politikere kan ta informerte beslutninger for å sikre god og inkluderende utdanning til så mange som mulig.

På sikt vil landene selv ha robuste utdanningssystemer og inntekter til å selv drifte dem og utdanningsbistanden blir overflødig. Denne regjeringens utviklingspolitikk endrer systemer, slik at den ikke bare sørger for skolegang i dag, men også i fremtiden.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.