– Vestlige land har god grunn til å frykte Kinas innflytelse

– For Kina er det ren business, de blander seg ikke i andre lands politikk og det liker afrikanske land, sier den ugandiske kinaeksperten og grunnlegger av tenketanken Sino-Uganda research center (SURC), Allawi Ssemanda.

Luksushotellet Serena Speke and Convention center i Kampala har i en ukes tid vært samlingssted for ledere fra et hundretall land.

Toppmøtene begynte den 15. januar med Bevegelsen av alliansefrie stater, The Non-Aligned Movement (NAM), og fortsatte med G77, som er verdens største samling av utviklingsland, som ble avsluttet tirsdag denne uken. Med 134 medlemsstater representerer G77 80 prosent av jordens befolkning.

Statsledere og ministre har siden forrige mandag diskutert temaer som konflikt, utvikling, handel og samarbeid mellom land i sør. 

Kinas innflytelse

Nøkkelaktørene på toppmøtene i Kampala var Kina, Russland og India, som presser på for å velte tiår med amerikansk dominans, både politisk og økonomisk. Med sin store delegasjon var Kina mest synlig, til tross for deltagelse som observatør.

I tillegg til de 70 kjøretøyene Beijing donerte til landet i forkant av toppmøtene, var visestatsminister, Liu Guozhong, på plass for å tale til statsoverhoder under arrangementene.

– Kina vil fortsette å prioritere sør-sør-samarbeid og stå sammen med G77-medlemmer for å bidra til felles utvikling av sør-landene, sa han. 

Ifølge observatører reflekterer Beijings tunge tilstedeværelse vekten supermakten legger på sine samarbeidspartnere i sørs evner til å støtte Kinas globale ambisjoner i en skiftende geopolitisk dynamikk.

– Får løse sine egne problemer 

Ssemanda påpeker at i motsetning til vestlige land, er ikke kinesiske investeringer like inngripende i landenes interne anliggender. 

– Kina ser på et land som en familie og enhver familie må løse sine egne interne problemer. Når vestlige land gir penger, kommer det med en rekke krav. 

I Uganda har det vært debatt rundt president Yoweri Musevenis fremtid, ettersom presidentvalget i 2026 nærmer seg. Presidentens forhold til det hvite hus er betent, etter at en av verdens strengeste lover mot seksuelle minoriteter ble vedtatt i mai i fjor.

Biden-administrasjonen sørget for en rekke økonomiske sanksjoner, samt reiserestriksjoner for et flertall profilerte ugandere. Stenging av landets FN-kontor for menneskerettigheter har vakt oppsikt og Uganda får heller ikke lenger ta del av African Growth and Opportunity Act (Agoa), som gjorde eksport av en rekke varer til USA tollfritt. Dette kan føre til milliardtap, har eksperter advart. 

Museveni, som alltid hevder at landet fokuserer på menneskerettigheter, tok opp temaet på toppmøtene.

– Mens det er behov for å sikre menneskerettigheter for alle, må menneskerettighetsspørsmål håndteres objektivt og ikke tvangsmessig, sa Museveni under toppmøtene. 

Vil ha kinesiske lån og infrastrukturinvesteringer 

Ssemanda poengterer også at Kinas investeringer i infrastruktur er interessant for utviklingsland. 

– I 2021 da Biden var i Storbritannia, lanserte de Build Back Better og lovet å bygge infrastruktur i utviklingsland. Lite har skjedd siden. Året etter lovet de å mobilisere 600 milliarder dollar for infrastrukturprosjekter før 2027. Så langt er det ingen prosjekter i Afrika.

Mens afrikanske regjeringer i stor grad ønsker kinesiske lån og infrastrukturprosjekter velkommen, har vestlige kritikere anklaget Beijing for å sette fattige nasjoner i feller med uholdbar gjeld. 

Zambia  har problemer med å betale tilbake lånet på seks milliarder dollar som de skylder. Mange andre afrikanske land sliter også, deriblant Ghana, Kenya og Etiopia.

– Mens Kina faktisk støtter ulike utviklingsprosjekter, må det være klart at Kina også driver forretning. I tilfelle lån ikke blir betalt, kan de overta sentrale nasjonale ressurser og statlige eiendeler, skriver forfatterne Smartson Ainomugisha and Sawuya Nakijoba i en artikkel for nettstedet EPRCUG.org.

Gjeldskrisen i Afrika, samt at Kinas økonomi går dårligere, har ført til en kraftig redusering i lån. Kinesiske statslån til Afrika falt til under én milliard dollar i fjor - det laveste nivået på nesten to tiår, viser nye tall fra Boston Universitys Global China Initiative.

– Problemet med afrikanske land er korrupsjon og svindel som gjør at penger forsvinner og disse lånene ikke blir tilbakebetalt, sier Ssemanda. 

Ifølge kinaeksperten vil reduseringen i lån ikke innebære en slutt for stormaktens investeringer i Afrika, snarere det motsatte. Han mener at samarbeidet er viktigere enn noensinne, og at det er gode grunner for vestlige land å frykte Kina.

– Kina jobber etter et vinn-vinn prinsipp. De tenker business, som samtidig innebærer utvikling. De satser på infrastruktur og de stiller ingen krav til innsyn i landets interne affærer, oppsummerer han. 

Pådrivere for økonomisk reform

Høyt på agendaen til G77 sto også en oppfordring til reformer av globale finansinstitusjoner som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet.

FNs generalsekretær, Antonio Guterres, gjestet toppmøtet og var tydelig på at G77-landene må være pådrivere for å skape endringer. 

– Finansinstitusjoner, og rammer skapt etter andre verdenskrig, følger fortsatt i stor grad datidens maktforhold. De må reformeres slik at de er universelle og mye mer lydhøre overfor utviklingslandene, sa Guterres. 

G77-deltagerne har møttes under mottoet “leaving no one behind”, som kan oversettes til at “ingen skal utelates”. 

Har ryddet gatene for fattige før globale toppmøter: -Alt skal vekk

Ugandas president Yoweri Museveni sier det er kritisk at utviklingsland nå jobber kollektivt for å vokse og, nettopp, ikke utelater noen. 

Enorme summer er brukt på å promotere Uganda som handelsdestinasjon under møtene, og uken har vært preget av diskusjoner om hvordan land i sør kan bli økonomisk selvstendige. 

– Sør-sør-samarbeid spiller en avgjørende rolle for å støtte utviklingsland i deres innsats for å oppnå selvstendighet. Vi må opprettholde denne solidariteten, som er en bærebjelke for å hjelpe oss å ivareta våre kollektive interesser. Vi må styrke handel og investeringer mellom statene, sa president Museveni. 

NAM og G77 - viktig arena for utviklingsland

Sør-Afrikas president, Cyril Ramaphosa, er en av mange afrikanske ledere som presser på for en endring av bistanden til Afrika og innflytelsen fra Amerika og Vesten. 

«Afrika skal aldri bli sett på som et kontinent som trenger generøsitet. Vi ønsker å bli behandlet som likeverdige» sa han i forbindelse med klima- og finanstoppmøtet i Paris for verdens ledere i juni 2023. 

Dette standpunktet deler han med de globale lederne som deltok på NAM og G77. Når ledere fra over 120 land møtes under samme tak er det håp om at sør-sør samarbeid vil føre til varig endring.

– Jo mer vi deler, samarbeider og forsterker hverandre, jo mer vil NAM og G77 forandre verden, sa Indias utenriksminister S. Jaishankar.