Har ryddet gatene for fattige før globale toppmøter: -Alt skal vekk

Siste hånd på verket. I en rundkjøring i Kampala danderer en mann brosteinene pent på plass i randsonen av rundkjøringen, mens bilene suser forbi. Den signaloransje vesten gjør forhåpentlig at bilførerne lettere legger merke til ham der han sitter på huk. 

De siste månedene har det vært kaos på veiene i Ugandas hovedstad. I oppkjøringen til de globale toppmøtene nå i januar, har det foregått hektisk aktivitet for å få byen til å skinne. Deriblant utbedringsarbeid av veinettet før bilkortesjene med gjeve gjester inntar byen denne uka. Først ut er Non-aligned Movement-konferansen, NAM, etterfulgt av G77 og China summits. Hensikten med arrangementene er å bringe ledere fra hele verden sammen, diskutere globale spørsmål og fremme samarbeid mellom medlemsnasjonene. 

Myndighetene i Uganda ser også møtene som en mulighet til å markedsføre landets turisme- og investeringsmuligheter. De har store forventinger til de rundt 1500 delegatene som er ventet i løpet av perioden. 

- Delegatene vil bli viktige ambassadører og vi må gjøre vårt beste for å sørge for at de forlater Uganda med så positive opplevelser at de kommer tilbake og bringer med seg flere folk, har utenriksdepartementet uttalt i en kommentar til avisen Daily monitor.

Luksusbiler fra Kina og ministere på «oppdragelseskurs»

Landet har investert tungt i å utvide flyplassen og forbedre veiinfrastrukturen. Privat sektor har oppgradert hoteller og møtelokaler. Regjeringen i Uganda har i samarbeid med forretningsmannen Sudhir Ruparelia, bygget et moderne konferansesenter på Commonwealth Speke Resort Munyonyo, som skal være møtearena for konferansene. Prislappen på senteret er på rundt 40 millioner dollar. 

På parkeringsplassen utenfor konferansesenteret står svære SUVer som skal frakte delegater under toppmøtene. Kina har donert rundt 70 luksusbiler, i tillegg til nye biler som myndighetene står for. Kinesiske eksperter er nå på plass for å instruere ugandere i hvordan de skal håndtere disse bilene. Landets ministere har i tillegg blitt sendt på kurs i «sunn fornuft og etikette». 

Det er noe uklart hva prislappen på tiltakene er, men det finnes anslag på rundt 66 millarder shilling. Det tilsvarer omtrent 180 millioner norske kroner.

Fattige skal vekk fra gatebildet

Når byer skal skinne til ære for prominente gjester, er eksemplene mange på at det kan ha noen nedsider for de som ikke skal være en del av festen. Kampala er ikke noe unntak. Noen steinkast fra der bilkortesjene skal kjøre, ligger et område hvor det bor mange fattige. De fleste her lever av uformelt arbeid.

Sofia Namugonza sitter utenfor huset sitt. På bakken ligger en stabel med trekull som er til salgs. Her bor hun med sine seks barn og åtte barnebarn. De siste 30 årene har alenemoren solgt snacks i en liten bygning ved hovedveien. Den 21. desember satte myndighetene en stopper for salget. Det skulle lages en ny vei, og Sofias butikk lå for nære veien, mente de.

– Representantene fra myndighetene kom uten forvarsel. De gikk løs på butikken min, og i løpet av kort tid hadde de ødelagt det lille lokalet. De sa at Kampala skal pusses opp for besøkende som kommer til byen, forteller hun.

Alenemoren som er avhengig av inntekten for å forsørge familien, mener KCCA-representantene (Kampala Capital City Authority) er svært brutale. 

– De er voldelige og truer folk. De truet meg med at de ville fjerne hele bygningen dersom jeg ikke gjorde fasaden penere, forteller hun.

Ødela produksjonsutstyr

Datteren hennes, Fatuma Nakato (22), sitter i huset med et av barnebarna til Sofia. Da koronakrisen rammet Uganda ble en liten virksomhet på gata redningen for henne og datteren. De siste tre årene har hun sydd klær på dagtid og solgt chips om kvelden. I desember mistet hun på nådeløst vis begge jobbene.

– De kom klokken fire enn ettermiddag og begynte å gå løs på frityrmaskinen min med hammer. Deretter gikk de berserk hos den ene gateselgeren etter den andre. De knuste utstyr og ødela mat. De sa alle måtte vekk fordi veien skulle repareres før NAM-toppmøtet, sier Fatuma.

Hun forteller at symaskinen hennes ble ødelagt på samme måte, da rommet hun bruker som systue ifølge myndighetene lå for nære veien.

- Kritikkverdig utvikling

Mange ugandere har kritisert utviklingstiltakene og maktbruken i forkant av NAM. I årevis har de etterspurt og debattert utvikling utbedring av den dårlige veistandarden.  Hovedstaden har et veinett på omtrent 2000 km, hvorav kun rundt 30 prosent er asfaltert.

Jim Spire Ssentongo (@SpireJim) er en kjent ugandisk illustratør og spaltist. I fjor lanserte han en kampanje mot de dårlige veiene på X, tidligere Twitter. #PotholeExhibition hadde som mål å presse regjeringen til å sette i gang arbeid med å reparere veier i byen. Tusenvis av engasjerte ugandere tvitret og delte bilder av veier i elendig forfatning.

– Presidenten beordret at det skulle settes av seks milliarder shilling (rundt 16 millioner kroner) for å utbedre store hull i veiene, men reparasjonene innebar stort sett å fylle hullene med jord som ble vasket vekk ved neste regnskyll, sier Ssentongo.

Et ansiktsløft er på tide mener illustratøren, men han synes omstendighetene er svært beklagelige.

– Det er svært uheldig for innbyggerne at det må en konferanse til for at endring skal skje. Det er trist at myndighetene gjør dette kun for å ikke å skamme seg overfor gjestene. Når gjestene har dratt, blir alt slik det har vært igjen, mener Ssentongo. 

Vi kjører fra Kabalagala, også kjent som Kampalas red light district, mot konferansesenteret Speke Resorts Munyonyo, der toppmøtene skal holdes. Ved et gatekryss i Kabalagala kunne man tidligere kjøpe byens beste grillede kylling. Nå er gatekjøkkenene erstattet av et knippe stusselige palmer, og et titalls gateselgere har blitt arbeidsledige.

Khamis Kasu Yusuf er en av dem. Han forsørget tidligere familien med inntektene fra gatekjøkkenet.

– I november kom det noen KCCA-ansatte for å varsle at Kampala skal ryddes før toppmøtene, og at vi måtte bort. Jeg trodde det var en spøk, men noen dager senere kom de og tok grillutstyret vårt, sier Yusuf.

Han blir stille en lang stund, retter blikket nedover og fortsetter:

– Jeg har tre små barn hjemme. Det føles vondt at de tar fra meg det lille jeg har, sier han.

Fjernet stort grønnsaksmarked

Vi følger Ggaba road og etter en knapp kilometer ankommer vi stedet som tidligere var arbeidsplassen til et hundretalls grønnsaksselgere. Fortauene er ryddet og palmer er plantet. En smal sti fører nå til et marked som ikke synes fra veien.

– 30. oktober utførte KCCA et raid her. Syv selgere ble arrestert og satt i fengsel. Jeg ble selv arrestert den dagen. Siden har hundrevis mistet inntekten sin, sier Rasheed Bengo, som er leder for markedet i Kansanga.

Gateselgerne passer ikke inn i det glansede bildet myndighetene vil vise av byen, derfor måtte vi vekk, mener han. Nå har noen få selgere flyttet inn på markedet som ligger skjult bak en bygning. Mary Kaaya er en av dem.

– Jeg er heldig som har fått plass her, men antall kunder er halvert. Salget er dårlig fordi folk flest ikke vet at vi er her, sier hun.

 - Alt skal vekk!

Panorama møter mennesker på kryss og tvers av byen som forteller om vold, trusler, tap av boliger og levebrød. Vi oppsøker lederen for avdelingen som har ansvaret for å iverksette vedtak fra KCCA. 

John Assime har fått i oppdrag fra myndighetene å lede operasjonen med å «rydde» byen.

– Jeg kan ikke legge skjul på at tusenvis av mennesker er blitt rammet av denne operasjonen. Instruksjonene fra myndighetene har vært tydelige: Alt som ikke hører hjemme på gata skal vekk, sier Assime.

Ifølge ham kan de rammede deles inn i tre kategorier: tap av business, tap av bolig og arbeidsplass, og tap av strøm og vann.

Bare Ggaba road har fire markeder der de fleste har mistet levebrødet. I området Bonga, er mange hus som ifølge myndighetene lå for nærme veien, blitt ryddet vekk. I store deler av sentrale Kampala er hus fjernet og butikker som ikke følger direktivene stengt.

- NAM-konferransen hjelper oss å rydde!

John Assime forteller at jobben de har fått er krevende. Det mest utfordrende er å svare de som har mistet alt.

– Jeg har en jobb jeg må gjøre, samtidig må jeg kunne leve i samfunnet. Folk spør meg om kompensasjon for tapene, men det kan jeg dessverre ikke love dem, sier Assime. 

Ifølge ham er jobben med å «rydde vekk» folk fra gatene ikke noe nytt. Det er noe arbeidsgiveren KCCA har jobbet med i årevis, og intensivert etter at planer om Kampala som en «Smart city» ble lansert i 2016. 

– Vi har jobbet intensivt med å få til det vi ikke har klaret tidligere. NAM hjelper oss å gjennomføre det som skulle ha vært gjort for lenge siden, sier Assime.

Han synes det er leit at folk mister livsgrunnlag og inntekter, men han mener samtidig at det må til får å gjøre Kampala til en ryddigere by.

– Folk som selger på gata klager at de ikke finner kunder på markedene. Jeg er overbevist om at det problemet er løst så snart alle selgere må inn på organiserte markedsplasser, sier han.

Alenemoren Sofia Namugonza står i åpningen til restauranten sin. Hun har så langt klart å holde åpent, men hun er redd myndighetene kommer tilbake for å be henne stenge.

– Jeg har ingen penger til å pusse opp fasaden, slik de har gitt ordre om. Dersom jeg mister alt vil familien min ikke overleve, sier hun.