– Det er viktig at også utviklingslandene får nytte godt av skattesamarbeidet, skriver finansminister Trygve Slagsvold Vedum (t.v.) og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim, som er henholdsvis leder og nestleder for Senterpartiet.

Foto: Emilie Holtet / NTB og Espen Røst / Panorama

Meninger:

Internasjonalt skattesamarbeid virker

Det skjer store fremskritt i det internasjonale skattesamarbeidet nå. Likevel går skatteinntekter fortsatt tapt gjennom overskuddsflytting og skatteunndragelse. Det rammer utviklingsland uforholdsmessig hardt, og det er behov for å styrke disse landenes skattesystemer.

Publisert 12.04.2024 - 11:02 Sist oppdatert 12.04.2024 - 14:42

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Trygve Slagsvold Vedum

Finansminister (Sp)

Nylig vedtok regjeringen norske regler om en global minimumsskatt på 15 prosent. Den nye skatten skal motvirke at inntekter skattlegges lavt i multinasjonale selskaper.

Minimumsskatten er en milepæl i den globale kampen mot overskuddsflytting, som kort fortalt betyr at store selskaper flytter profitten til et land med lavere skatt.

Anne Beathe Tvinnereim

Utviklingsminister (Sp)

Norge er ett av cirka 50 land som nå innfører denne skatten og flere vil følge etter. 9 av 10 multinasjonale selskaper som omsetter for over 750 millioner euro i året, vil være omfattet av reglene.

Dette er et resultat av det målrettede arbeidet de siste 15 årene ledet av G20 og OECD for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlag. Det bidrar til at beskatningen i større grad skjer i landet hvor verdiskapningen skjer. Arbeidet har hatt bred deltakelse av både OECD-land og utviklingsland og samlet deltar nå mer enn 150 land og jurisdiksjoner

Innsatsen har blant annet resultert i omfattende utveksling av skatteopplysninger mellom skatteadministrasjoner slik at det blir vanskeligere å unngå beskatning, styrking av nasjonal skattelovgivning, endring av skatteavtaler og forbedring av internprisingsregelverk som blant annet skal motvirke omgåelser og feilprising for å oppnå lavere beskatning.

I tillegg pågår det fortsatt et viktig arbeid med å fordele mer beskatningsrett til markedsstater, altså der hvor selskaper opererer, men ikke nødvendigvis er hjemmehørende. Dette handler om å øke skattegrunnlaget i markedsstater ved at de kan skattlegge mer av overskuddet i store internasjonale selskap.

Det er fortsatt slik at store skatteinntekter går tapt gjennom overskuddsflytting og skatteunndragelse. Selv om de største summene flyttes ut av rike land, rammes utviklingsland uforholdsmessig hardt, fordi overskuddsflytting målt som andel av BNP er større der.

Norges rolle

Norge har i en årrekke lagt ned store ressurser og deltatt aktivt i arbeidet med å utvikle det internasjonale skattesamarbeidet. Milepælene som er oppnådd, vil ha betydelig effekt, fordi insentiver til og muligheter for å flytte overskudd til skatteparadiser fjernes.

Norge er en av de største bidragsyterne til Global Forums arbeid for å bygge opp kapasitet hos skatteadministrasjoner i utviklingsland.

Arbeidet har bidratt til å oppfylle regjeringens ambisjon om at Norge skal være med å styrke bærekraftige skattesystemer internasjonalt, og innta en ledende rolle i kampen mot skatteunndragelse og ulovlig kapitalflyt. Det er også en del av regjeringens innsats mot ulikhet, og den globale innsatsen for å mobilisere ressurser for å oppnå FNs bærekraftsmål.

En sentral målsetting for regjeringen er å bidra til ressursmobilisering for å nå FNs bærekraftsmål og til å bekjempe økonomisk ulikhet. Bakteppet med svakere økonomisk vekst og en opphopning av kriser, gjør at det er et godt stykke igjen før vi er i mål.

Om vi skal oppnå bærekraftsmålene innen 2030, må det tas effektive grep som øker skatteinngangen i utviklingsland. Økte inntekter er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling og bekjempe ulikhet.

Det viktigste tiltaket for å sikre skatteinntekter for alle land er å lage gode nasjonale skattesystemer, gode skatteadministrasjoner som kan håndheve skattelovgivningen og god tilgang til informasjon både fra egne kilder og gjennom informasjonsutveksling mellom skatteadministrasjoner.

Det er fortsatt slik at store skatteinntekter går tapt gjennom overskuddsflytting og skatteunndragelse. Selv om de største summene flyttes ut av rike land, rammes utviklingsland uforholdsmessig hardt, fordi overskuddsflytting målt som andel av BNP er større der.

Derfor er det svært viktig at også utviklingsland kan nyte godt av det internasjonale skattesamarbeidet. Det handler om tillit til skattesystemene, til sentrale institusjoner og til demokratiet.

Evaluering av avtalene om informasjonsutveksling viser at disse virker og at landenes skatteinngang øker, også for utviklingsland. Det er gledelig.

Trenger økte ambisjoner

Samtidig skal vi øke ambisjonen ytterligere. For å oppnå gode resultater er det avgjørende å sikre bred oppslutning om løsninger. Så mange land som mulig må inkluderes i arbeidet. Kapasitetsbygging er sentralt for å sørge for at dette skjer også i andre deler av verden. Norge har i en årrekke støttet FNs arbeid gjennom skatt-for-utviklingsprogrammet, og er i dag den største giveren til FNs skattekomité.

Det internasjonale skattearbeidet har kommet langt, men arbeidet må fortsette.

FNs generalforsamling vedtok i fjor høst en resolusjon som skal lede til en rammekonvensjon om skatt. FNs universelle medlemskap sikrer eierskap og legitimitet til skattespørsmål blant alle FNs medlemsland. Nylig deltok Norge i utarbeidelsen av retningslinjene for det videre arbeidet om rammekonvensjonen og samtidig gikk startskuddet for forberedelsene av den neste globale konferansen om finansiering for utvikling i Spania i 2025. Norge deltar som tilrettelegger for denne prosessen i FN, der globalt skattesamarbeid er en nøkkelkomponent.

Skal vi lykkes i det internasjonale skattesamarbeidet, er det avgjørende at vi ikke skaper parallelle og konkurrerende spor. Dette vil verken være i vår eller i utviklingslands interesse. Vi vil bidra til at det multilaterale systemet opptrer koordinert og forsterker hverandres innsatser, snarere enn å duplisere arbeid som allerede er gjort eller pågår i andre fora. Norge er godt stilt til å bidra til bedre koordinering.

Vi har opparbeidet seg et godt omdømme og troverdighet innen globale skattespørsmål. Det er i vår interesse å videreføre en norsk brobyggerrolle for å om mulig bidra til at interessene til land i det globale sør og interessene til land i det globale nord kan møtes.

For regjeringen vil arbeidet med å bekjempe skjulte pengestrømmer fortsatt være høyt prioritert i skattepolitikken og i utviklingspolitikken, og Norge vil fortsette innsatsen, i FN, i OECD og i andre multilaterale fora der Norge er representert.

Norge skal fortsatt være aktiv i den internasjonale diskusjonen om økonomiske reformer og være brobygger der det er naturlig. Et godt internasjonalt skattesamarbeid er en sentral del av dette og et viktig bidrag på veien til å nå bærekraftsmålene.