Statsminister Jonas Gahr Støre (tredje fra venstre) og statsrådene Espen Barth Eide, Anniken Huitfeldt (nå USA-ambassadør) og Anne Beathe Tvinnereim går foran FN-bygningen i New York under åpningen av generalforsamlingen i 2022.

Meninger:

Nå må Norge gå i front på skatt

FN er i ferd med å gjøre et historisk vedtak for å tette skattehull. Norge må nå vise lederskap og aktivt støtte dette initiativet. Det handler om å bryte opp strukturer som holder folk fast i fattigdom.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Verdens stater ligger an til å tape 5000 milliarder dollar de neste ti årene på grunn av skatteunndragelse og aggressiv skatteplanlegging – et beløp som tilsvarer tre norske oljefond.

Når stater ikke får sine legitime skatteinntekter, rammes muligheten til å oppfylle grunnleggende menneskerettigheter. Tapte skattekroner betyr tapte skoledager og sykehusbehandlinger. 

De fattige landene rammes hardest – de går glipp av et beløp tilsvarende 50 prosent av sine helsebudsjetter

Utenriksminister Espen Barth Eide og utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim har stadig kommet med lovord om skatteforhandlingene i FN, men Norge ble sittende på gjerdet da det gjaldt.

Toget for globale skatteregler i FN har forlatt stasjonen. Regjeringen må derfor velge om Norge skal bli værende i bakerste del av toget, eller ta steget fram og bidra til framgang og retning.

Da FNs medlemsstater 16. august vedtok mandatet for en skattekonvensjon, stemte Norge avholdende, som et av 44 land. 110 land stemte for, og åtte imot. Kløften mellom ambisjoner og praksis beskrives godt i innlegget Mellom regjeringa si Afrika-strategi og praksis er det eit gap til Agenda-rådgiver Trine Østereng i Panorama.

Neste stopp på veien er FNs generalforsamling i høst. Mandatet for en skattekonvensjon vil ligge til grunn for en resolusjon som skal opp i generalforsamlingen. 

Blir det et nytt vedtak der, er alt duket for forhandlinger fra neste år. Når mandatet skal stemmes over igjen, vil Norge ha muligheten til å sikre framgang i prosessen for en skattekonvensjon i FN og stemme ja. Dette er en god mulighet for regjeringspartiene til å følge opp sine egne forpliktelser i Hurdalsplattformen. 

Like viktig er det at regjeringen får en strategi for hva Norge skal bidra med når forhandlingene om skattekonvensjonen starter i 2025. Hva skal være Norges ambisjoner? Hvilke protokoller vil Norge jobbe for å få inn i konvensjonen? Hvordan skal de nye skattereglene bidra til å bekjempe ulikhet og fattigdom?

Det haster med å reformere det globale skattesystemet for å bekjempe misbruk av skatteordninger. Det må bli enklere å kreve inn skatt stater har krav på fra flernasjonale selskap og de ultrarike. Uten nødvendig åpenhet og rettferdig fordeling av skatterettigheter er motbakken bratt for utviklingsland som prøver å finansiere egen utvikling. Dette handler om å bryte strukturer som holder mennesker fast i fattigdom.

Internasjonalt skattesamarbeid har tradisjonelt foregått i OECD, men de siste årene har Afrika gått i bresjen for en skattekonvensjon i FN. Deres budskap er at forhandlingene må flyttes til en åpen arena der alle land kan delta på likefot. Målet er å utvikle bedre løsninger for alle.

Regjeringen ønsker å bygge bro mellom OECD og forhandlingene i FN. Det er prisverdig om man kan dra nytte av arbeidet som allerede er gjort, og spare tid i stramme forhandlinger. Samtidig må regjeringen velge hvilken fot man står på. 

Internasjonale skatteregler forhandlet fram i en organisasjon som OECD vil aldri få samme legitimitet som regler forhandlet i en transparent, åpen og inkluderende organisasjon som FN.

Toget for globale skatteregler i FN har forlatt stasjonen. Regjeringen må derfor velge om Norge skal bli værende i bakerste del av toget, eller ta steget fram og bidra til framgang og retning. 

Powered by Labrador CMS