Meninger:
Internasjonalt skattesamarbeid fungerer – men ikke for det globale sør
Finansminister Vedum og utviklingsminister Tvinnereim skaper et optimistisk bilde av internasjonalt skattesamarbeid, men virkeligheten fortjener et mer kritisk blikk. Mens de markerer milepæler og roser OECD, unnlater de å adressere det viktige spørsmålet om hvem som faktisk har en stemme i utformingen av disse reglene.
Leder for SAIH
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.
Sentralstyremedlem i AUF
Det er veldig modig av Vedum og Tvinnereim å fastslå i Panorama at det internasjonale skattesamarbeidet virker. Særlig når Tax Justice Network rapporterer at vi i løpet av de neste ti årene risikerer å tape 4800 milliarder dollar til skatteparadiser, som følge av skattetriksing med den kursen vi er på nå.
Utdanning er et sentralt område som burde være viktig for regjeringen, men som lider under dagens skattesystem.
Dersom verdenssamfunnet klarer å skattlegge de rikeste og største selskapene på en mer effektiv og rettferdig måte, kan utdanningsbudsjettene i det globale sør potensielt øke med 93 milliarder dollar hvert eneste år. Dette viser behovet for en mer rettferdig fordeling av skatteinntekter.
OECD mot resten
Til tross for utvidelser av samarbeidet siden 2009, forblir OECD en arena med begrenset deltakelse og innflytelse for andre enn sine 38 medlemsland.
Eksempelvis deltar kun én tredel av verdens aller fattigste land i samarbeidet. Norge, ved å kun heie frem OECD, risikerer å begrense sin rolle som brobygger, til tross for sin erklærte intensjon.
Selv om skattesamarbeid gjennom OECD har ført til fremskritt, må vi erkjenne at dagens skattesystem fortsatt har betydelig negative konsekvenser for mange land.
Ved å begrense deltakelsen til en rekke land, ekskluderer OECD dem fra en rettferdig representasjon i skattebeslutninger. Dette er ikke bare urettferdig, det er også ineffektivt. For å løse de reelle problemene knyttet til skatteunndragelse og overskuddsflytting, trenger vi et bredere perspektiv, større inkludering og mer demokrati.
Dette er bakgrunnen for at FN, med tilnærmet universelt medlemskap og lang erfaring med mellomstatlig samarbeid om utviklingsspørsmål, nå fremmes som fremtiden for internasjonalt skattesamarbeid.
Internasjonalt skattesamarbeid er avgjørende for å oppnå bærekraftsmålene og redusere ulikhet, men det må være et samarbeid som inkluderer alle stemmer.
Økte ambisjoner på rette premisser
Regjeringens ambisjoner for utenrikspolitikken er i utgangspunktet godt forankret i lange tradisjoner for rødgrønn, solidarisk og konstruktiv politikk. Det blir en selvmotsigelse å begrense hva en potensiell skattekonvensjon kan oppnå.
Regjeringen har forpliktet seg til å jobbe for en internasjonal konvensjon om økonomisk åpenhet og til å lede kampen mot ulovlig kapitalflyt og skatteunndragelse. Sentralt i dette arbeidet står mulighetene for reform av dagens internasjonale skattesamarbeid, men Vedum og Tvinnereims innlegg gir ingen indikasjon på hvordan disse forpliktelsene vil bli fulgt opp videre.
Det vekker oppsikt at man argumenterer for et system som ekskluderer lavinntektsland, samtidig som de påstår at de ønsker å ivareta deres interesser. Å påta seg rollen som talerør for «utviklingslands» interesser er problematisk i seg selv, spesielt i denne saken, ettersom deres interesser allerede er tydelige og klart definerte.
Invitasjonen til utviklingen av skattekonvensjon under FN kommer fra Afrika-gruppen og har støtte fra flertallet av verdens land. Ved å lukke dørene for alternative perspektiver, ignorerer vi behovene til mange av verdens mest sårbare land. Å lytte til dem og inkludere dem i prosessen burde være en selvsagt del av regjeringens arbeid.
Internasjonalt skattesamarbeid er avgjørende for å oppnå bærekraftsmålene og redusere ulikhet, men det må være et samarbeid som inkluderer alle stemmer. Regjeringen må strebe etter større åpenhet, større deltakelse og større ambisjoner hvis man virkelig ønsker å adressere de strukturelle problemene som ligger til grunn for dagens skattesystem. Ved å ekskludere de som opplever den største belastningen, svikter vi ikke bare dem, men også vårt felles mål om en rettferdig og bærekraftig fremtid.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.