Frykt for ny masseutvandring fra Venezuela etter valget

Siden Maduro ble president for over elleve år siden, har 7,7 millioner venezuelanere forlatt landet, ifølge FN. Hovedårsaken er økonomisk misere, som skyldes en blanding av økonomisk vanstyre, sanksjoner og politisk uro.

At den tidligere fagforeningslederen igjen stakk av med seieren har skapt uro i hele regionen. Land som Chile og Colombia forbereder seg nå på en ny masseutvandring.

Maduros seier er omstridt, verken opposisjonen eller vestlige land har tillit til de offisielle resultatene, og FN har kritisert landet for manglende innsyn i valget. Blant dem som trodde at tiden endelig hadde kommet for et maktskifte, er skuffelsen stor.

– Det var millioner av venezuelanere som forventet en politisk endring, og som er frustrert nå, sier Jesus Seguias, leder for gallupinstituttet Datincorp.

– Nå er de fanget i usikkerhet og må bestemme seg for om de vil forlate landet og gjøre det samme som slektninger som allerede har dratt, sier han til nyhetsbyrået AP.

Hard kamp om arbeid

Det råder også stor bekymring i land som Peru og Colombia, de to latinamerikanske landene som har tatt imot flest innvandrere fra Venezuela.

– Alle er bekymret fordi det kommer flere innvandrere, sier Diana Yarange, en syerske på det største utendørsmarkedet for klær i Peru.

Hun er frustrert på grunn av nok en morgen med få kunder, noe hun mener først og fremst skyldes konkurransen med venezuelanere, som ifølge en lokal fagforening nå utgjør 20 prosent av de 100.000 selgerne på markedet.

– Det kommer til å bli en kamp om jobbene for oss, sier hun.

Grensekontrollen skjerpet

Den store misnøyen blant millioner av gateselgere er blitt noe regjeringene i både Peru, Chile og Brasil må hanskes med. De siste dagene har alle de tre landene skjerpet grensekontrollen for nykommere etter at det brøt ut voldelige protester i Venezuelas hovedstad Caracas.

– Det er ikke det at det kommer en innvandringsbølge nå. Det som kan skje, er at den kan øke og bli mer omfattende, sier Chiles innenriksminister Carolina Tohá. – Vi må forberede oss, føyer hun til.

Landet har de siste fem årene tatt imot hundretusener av venezuelanere. Nylig kunngjorde innenriksdepartementet at det vil bruke varmekameraer for å spore opp innvandrere uten gyldige innreisepapirer ved grensen. I fjor utplasserte regjeringen væpnede styrker ved grensen til Bolivia og Peru for å få kontroll over de mange som forsøkte å krysse grensen i Andesfjellene. Nå vurderer de å sende forsterkninger til området.

Færre får turistvisum

Skepsisen til innvandrere har økt i Chile, der en rasende folkemengde satte fyr på en teltleir for venezuelanske migranter i 2021. Det samme har skjedd i Peru og Ecuador, der det nå er blitt langt vanskeligere for venezuelanere å få turistvisum. Men ifølge eksperter har dette bare ført til mer ulovlig innvandring.

– Innvandrerne kommer uansett. Når man forsøker å stanse den ved å stenge grensene og ikke gi migranter trygge måter å søke asyl på, øker sårbarheten, menneskesmuglingen, farene og antallet som dør, sier Cristián Doña-Reveco, en chilensk sosiolog ved University of Nebraska.

Organiserte kriminelle grupper, som Venezuelas største gjeng, Tren de Aragua, utnytter situasjonen. Desperate venezuelanske migranter er lette å lure. Gjengen har nå etablert seg i Chile, ett av Latin-Amerikas rikeste og tryggeste land, noe som har ført til stor bekymring blant innbyggerne.

Antallet drap nesten doblet seg fra 2021 til 2022. Som svar på den dystre utviklingen, har landets venstreorienterte president Gabriel Boric styrket politibudsjettet og skjerpet innvandringspolitikken.

Forslag om fengsel

Det har også skapt mer fremmedfiendtlighet blant chilenere flest. I en undersøkelse som gallupinstituttet Cadem gjorde i april 2023, sa 77 prosent av de spurte at innvandring er uønsket. Fem år tidligere var andelen på 31 prosent. I en undersøkelse som ble gjort i begynnelsen av august, etter valget i Venezuela, sa 61 prosent at de er negative til venezuelanske asylsøkere.

– Chile var et fredelig land, og kriminaliteten var ubetydelig, ikke så blodig, sier José Parra, en 73 år gammel pensjonist. Han viser til at landet nå opplever flere leiemord, kidnappinger og utpressing.

– Det er derfor folk er blitt så fremmedfiendtlige, sier han.

Innvandringspolitikk er blitt et viktig tema før Chile velger ny president neste år. Forslagene er mange, men et går ut på å lage et EU-inspirert kvotesystem, slik at asylsøkerne blir fordelt på alle land i Latin-Amerika.

Et annet forslag har vært å straffe migranter uten visum med halvannet års fengsel, men det førte til en opphetet debatt i nasjonalforsamlingen.

Spår strøm av besteforeldre

Colombia er det landet som fram til nå har vært mest vennlig innstilt overfor venezuelanere. Om lag 2 millioner har fått midlertidig beskyttelse. Det betyr at de kan gå på skole, jobbe og få akutt medisinsk behandling i ti år.

Men også her har velviljen begynt å skrante, og det er høyst usikkert om ordningen blir videreført.

Ronald Rodríguez ved Rosario-universitetet i Bogotá viser til at regjeringen mangler ressurser til å håndtere en ny innvandringsbølge, som trolig vil bestå av foreldre og besteforeldre til høyt utdannede venezuelanere som allerede har slått seg ned i Bogotá, Santiago og Lima.

Opposisjonen i Venezuela håpet å lokke disse tilbake hvis de vant valget, men nå kan det motsatte skje.

– Folk har allerede fått sine eldre slektninger over grensen slik at de kan være sammen de neste månedene fram til presidentinnsettelsen. Men hvis situasjonen ikke bedrer seg, blir det en permanent strøm, sier Rodriguez.