Folkeavstemning i Venezuela truer Guyanas eksistens
Den lille menigheten i en anglikansk kirke i regnskogen i Guyana samler seg til innhøstingsfest, men stemningen er dyster. Søndag kan venezuelanerne bestemme at de bør bli en del av Venezuela.
Medlemmene av menigheten har med seg bananer, squash og andre lokale produkter, og det selges og kjøpes. De synger hymner og gjennomfører de vanlige ritualene for slike regelmessige sammenkomster.
Men denne gang er det en dyster og skremmende utvikling som overskygger gleden over å treffes. Hele landsbyen Suramas eksistens står i fare.
Surama ligger i den olje- og mineralrike Essequibo-regionen i Guyana, som Venezuela gjør krav på, og nabolandet forsøker søndag å bestemme områdets framtid gjennom en folkeavstemning.
De juridiske og praktiske konsekvensene av et valgresultatet som utvider Venezuelas grenser betydelig og gjør Essequibo til en delstat i landet, er høyst uklare, men blant de berørte innbyggerne i Guyana som ikke får delta i en avstemning om sin egen framtid, er det utbredt og økende motstand.
Guyanas regjering ser på folkeavstemningen som et forsøk på annektering av to tredeler av landet.
Maduro turer fram
President Nicolás Maduro har tillyst folkeavstemningen, der Venezuelas innbyggere skal si sitt om fem spørsmål om territoriet i nabolandet som er større enn Hellas i utstrekning. Et av spørsmålene er om innbyggerne i regionen, både nålevende og framtidige, skal gis venezuelansk statsborgerskap.
– Vi ber, vi håper og har tro på at noe negativt ikke skal skje oss. Vi ønsker bare å leve fredelig videre i dette vakre landet vårt, sier Loreen Allicock. Hun ledet menighetens tilstelning under innhøstingsfesten.
President Maduro legger hele regjeringens og statsapparatets vekt bak folkeavstemningen. Han bruker ladet patriotisk retorikk for å overbevise sine egne om at dette enorme området tilhører fedrelandet, og at vestlige land og selskaper i sin tid manipulerte Venezuela til å gjøre en lovstridig avståelse av land.
Han viser til en avtale fra 1966 som angivelig nullstilte den opprinnelige grensedragningen som skjedde etter flernasjonal mekling i 1899.
Annektering
Guyana er det eneste engelskspråklige landet i Sør-Amerika, og innbyggerne føler at de er i ferd med å bli annektert. Myndighetene har bedt den internasjonale domstolen i Haag om å stanse avstemningen, men det foreligger ennå ingen kjennelse. Uansett frykter Guyana at Maduro vil ture fram og tvinge gjennom folkeavstemningen søndag.
Det omstridte området er på 159.500 kvadratkilometer og utgjør to tredeler av Guyana. Men Venezuela har lenge ansatt Essequibo-regionen som sitt område med den begrunnelse at den var innenfor Venezuelas grenser i den spanske koloniperioden.
Myndighetene i Venezuela bestrider grensedragningen som ble foretatt av internasjonale meklere i 1899 da Guyana var en britisk koloni. Venezuela har med skiftende intensitet forsøkt å få gjennomslag i årenes løp, men interessen ble skjerpet betydelig i 2015 da ExxonMobil kunngjorde at det var drivverdige oljefunn utenfor kysten av Essequibo.
Økende misnøye
Det foreløpig siste kapittelet i denne saken har avdekket økende misnøye blant regionens urfolk med Guyanas regjering i Georgetown. Informasjon om den nær forestående folkeavstemningen har nådd urfolkslandsbyene gjennom ufullstendige innlegg i sosiale medier og har bare skapt forvirring og raseri.
– Vi følger oss oversett som den folkegruppen som faktisk bor i dette området. Ingenting blir i øyeblikket gjort for oss. Regjeringen ser vi bare noe til når de vil sanke våre stemmer. Nå har vi denne alvorlige disputten gående, og ingen forteller oss noe som helst. Ingen orienterer om hva vi står overfor, og hva vi må være forberedt på, sier Michael Williams. Han er urfolksleder i Essequibo-landsbyen Annai.
Dagens omstridte grense ble i 1899 fastsatt av voldgiftsdommere fra Storbritannia, Russland og USA, der sistnevnte land representerte Venezuela i panelet siden diplomatiske forbindelser med britene var brutt.
Rottet seg sammen
På venezuelansk side hevdes det i dag at amerikanerne og europeerne rottet seg sammen for å snyte Venezuelas for store landområder, og at avtalen fra 1966 overstyrer avtalen fra 1899. Regjeringen i Guyana støtter ikke uventet den opprinnelige avtalen og anser den lovlig og bindende.
I 2018 ba regjeringen i Georgetown domstolen i Haag om å bekrefte dette, men noen kjennelse er ikke kommet i tide for folkeavstemningen.
Det ventes likevel at det kommer en uttalelse som ber Venezuela sette folkeavstemningen på hold, men noen avklaring om grensedragningen og gyldigheten til avtalen fra 1899 ligger mange år inn i framtiden.
Hvem støtter hva?
Et av spørsmålene til velgerne i Venezuela dreier seg nettopp om de to avtalene, hvem støtter den fra 1899, og hvem vil gjøre den fra 1966 gyldig og dermed kreve to tredeler av nabolandet.
Maduros regjering holdt en prøveavstemning 19. november for å gjøre velgerne kjent med problematikken. Resultatet og tall som viser deltakelsen, er ikke offentliggjort.
Myndighetene i Caracas har foreløpig ikke sagt noe om hvordan de vil gå fram i praksis dersom Essequibo skulle bli en del av Venezuela. Noen har antydet behovet for en grunnlovsreform som sikrer at engelsk blir et offisielt språk i Venezuela, ettersom det har denne statusen i nabolandet.
