– Hadde alle levd som dere gjør i Norge, ville vi trengt 3,6 jordkloder

Torsdag er verdens overforbruksdag, noe som vil si at verden samlet har brukt opp alle naturressursene kloden klarer å gjenopprette på ett år. Fra nå overforbruker vi dermed jordens ressurser ut året.

– Overforbruk er som et økonomisk underskudd, der gjelden øker. På samme måte øker den økologiske gjelden, sier Global Footprint Network-sjef Mathis Wackernagel til Panorama.

Det er organisasjonen han leder, som hvert år regner ut overforbruksdagen.

– Trenden for overskuddsnivået har flatet ut på cirka 1,7 kloder i året de siste 15 årene, selv om utslippene fortsatt øker litt årlig, forteller Wackernagel.

Det høres positivt ut at det har flatet ut. Men det er ikke nok, ifølge Wackernagel.

– Skaden er kumulativ. Så selv om vi skulle opprettholde en årlig overskridelse på dagens nivå, ville vi fortsette å skade planeten mer, sier han.

Forskjeller mellom rike og fattige land

I tillegg til å regne ut verdens overforbruksdag regner Global Footprint Network ut enkelte lands overforbruksdag. I Norge var denne dagen 12. april i år.

– Hadde alle levd som dere gjør i Norge, ville vi trengt 3,6 jordkloder i året, sier Wackernagel.

Han viser til at det kun er 24. land i verden der årets overforbruksdag kommer tidligere enn i Norge. 

Aller verst ut kommer Qatar som hadde sin overforbruksdag allerede 11. februar i år. Der forbruker folk ressurser som om de hadde hele ni jordkloder å ta av. 

Samtidig er det ikke alle land som har en overforbruksdag, og det er noen av verdens mest konfliktfylte og fattigste land som forbruker minst. Hadde alle levd som folk i Jemen, hadde vi for eksempel bare trengt 0,2 jordkloder, og hadde alle levd som folk i Afghanistan eller Haiti, hadde vi trengt 0,4 kloder. 

Økologisk fotavtrykk sannsynligvis større

– Hvordan sikrer dere at beregningene deres blir riktige?

– Vi gjør utregningene våre basert på data fra FN, så det er ikke slik at vi velger ut data som passer oss. Datasettene vi bruker er de mest anerkjente, nøytrale datasettene som finnes for land.

Han forteller at det er rundt 15.000 datapunkter per land og år, men at det fremdeles er noen områder der det ikke finnes nok tilgjengelige data.

– Gitt disse begrensningene, er det sannsynlig at vi underberegner fordi ikke alt regnes med, slik som for eksempel metautslipp der vi ikke har nok sikre data, sier Wackernagel.

– Dessuten overvurderer vi antakeligvis biokapasiteten ettersom skade på økosystemer, som jordtap, grunnvannsnedbryting og erosjon ikke er fullstendig dokumentert, fortsetter han.

På bakgrunn av dette bruker verden minst 1,7 jordkloder i året, understreker han.

De viktigste tiltakene – globalt og i Norge

– At vi allerede har brukt opp jordens ressurser for 2024 viser at verdens rike lever langt over evne. I Norge nådde vi overforbruksdagen allerede 12. april. Det betyr at rike land som Norge må ta ansvar for å sikre drastiske kutt i forbruket vårt, sier Halvard Raavand, som er nestleder i Greenpeace Norge.

Han mener at flere tiltak er nødvendige for å redusere overforbruket.

– Man må skattelegge de ultrarike hardere, så de har mindre penger igjen til overforbruk. Den rikeste én-prosenten i verden er ansvarlig for klimagassutslipp tilsvarende to tredeler av verdens befolkning, forteller Raavand.

– Videre må selskaper pålegges å lage produkter som kan repareres, «fast fashion» må stoppes, vi må kutte matsvinnet og verdens rikdom må fordeles mer rettferdig, fortsetter han.

For å få dette til er ikke enkeltindividers handlinger nok, mener Raavand.

– Folk kan gå foran for å kutte i eget forbruk, men først og fremst trenger vi systemendringer som reduserer forbruket, sier han, og legger til:

– Vi må ha en rettferdig omstilling bort fra oljen, og så må politikerne gjøre det enkelt for folk å leve miljøvennlig. Det kan for eksempel gjøres gjennom at det blir billigere å ta buss eller tog, i stedet for å fly, eller å fjerne moms på reparasjoner og brukte varer.

Vil vi gjøre endringer?

På spørsmål om hvilke grep Norge bør ta for å flytte sin overforbruksdag til senere på året, svarer Wackernagel i Global Footprint Network at det finnes mange tiltak som virker dersom Norge vil, som organisasjonens egne forslag.

– Men vil dere? spør han.

Wackernagel viser til at Norge fortsetter å satse stort på olje og gass, som også etter alt å dømme er et «kortsiktig alternativ» til tross for at Norge har flere fornybare ressurser tilgjengelig enn mange andre land.