Peninnah (28): – Jeg er livredd for å dø

Lukten av svette, alkohol og billig parfyme henger tungt i luften. En mørk gang leder inn i et betongbygg, der små rom ligger etter hverandre i trange korridorer. Madrasser med skitne laken og brukte kondomer på gulvene er en påminnelse om at mange har vært her før. Klirring av glass og dunkende musikk strømmer inn i bygningen fra en bar der berusede menn og lettkledde kvinner lener seg mot en vegg. 

Den fire etasjer høye bygningen i området Kayole i Nairobi, er arbeidsplassen til flere hundre kvinner.

Vi møter Peninnah (28) ved inngangen til bordellen, der hun venter på dagens første kunde. Den gjennomsiktige blusen sitter tett.

Hun vokste opp hos en tante i slummen, og fattigdommen drev henne til å begynne å selge sex. 16 år gammel fødte hun sitt første barn. Barnefaren er en kunde hun ikke husker. 

Som mange andre kvinner på bordellen er hun hivpositiv, og de siste syv årene har medisiner betalt av USA holdt henne i live. Trumps bistandskuttsetter livet på spill for tusenvis av kvinner som henne.

– Trumps beslutning gjør meg redd. Jeg har konstant mareritt der jeg ser meg selv dø, sier Peninnah.

Viktig ekstern finansiering

24. januar beordret USAs utenriksminister en pause i all amerikanske bistand og stoppet utbetalingene til eksisterende programmer, inkludert de som allerede hadde fått løfter om støtte. Det førte blant annet til at tusenvis av programmer støttet via USAs statlige bistandsdirektorat, USAID, plutselig sto uten finansiering. Inkludert en rekke organisasjoner og institusjoner som jobber med helsebistand.

I Kenya lever 1,4 millioner mennesker med hiv/aids. Landet er helt avhengig av bistand for å finansiere en rekke viktige helsetiltak. Rundt 70 prosent av landets behandlingsprogrammer for hiv, tuberkulose og malaria er avhengig av ekstern finansiering, særlig fra USA, ifølge Verdensbanken. 

Situasjonen i flere andre afrikanske land som Etiopia, Uganda og Malawi og Tanzania ligner på den i Kenya.

Særlig sårbare grupper som sexarbeidere, LHBTQ+-personer og voldsutsatte kvinner er blitt hardt rammet.

– Som lyn fra klar himmel

I andre etasje i en bygning i området Mowlem ligger organisasjonen Bar Hostess Empowerment and Support Programme (BHESP). Det er en organisasjon ledet av kvinner som jobber for å forbedre livene til hivpositive kvinner, kvinner som jobber med prostitusjon, rusmisbrukere og andre sårbare grupper.

Det er formiddag og helt stille på klinikken, noe som er uvanlig. I et rom helt innerst i lokalet er veggene dekket av blå pasientmapper. Disse tilhører kvinner som selger sex men som ikke har hiv. De kommer regelmessig for å få medisiner som forhindrer hiv-infeksjon, hente gratis kondomer og delta i forebyggende programmer.

De siste syv årene har denne organisasjonen vært livlinen til Peninnah. Hun har fått medisiner som holder hiv-infeksjonen i sjakk, mental støtte og mat når pengene ikke strekker til.

I slutten av januar var det imidlertid brått slutt på hjelpen. Da stanset USAID, som er BHESP sin største giver, alle utbetalingene.

– Det kom som lyn fra klar himmel. Vi fikk et brev der det sto at vi måtte stoppe hele virksomheten umiddelbart. Jeg ble slått i bakken og mange ansatte har blitt deprimerte etter at de mistet jobben, sier Silvia Okoth, som er rådgiver ved BHESP i Nairobi.

Over natten mistet 15 700 kvinner som var knyttet til organisasjonen tilgang til livsviktig helsehjelp, som hivtesting, forebyggende medisiner, forebygging av kjønnsbasert vold og mental helsehjelp.

– Akkurat nå har vi fortsatt medisiner som holder hiv-infeksjonen i sjakk tilgjengelig for dem som allerede lever med hiv, men hvor lenge vil det vare? Når lagrene er tomme, blir folk syke. Vi kommer se mange dødsfall, sier Okoth. 

Hun forklarer at hiv-positive tidligere kunne hente medisiner for tre-seks måneder men nå er det ingen som får utdelt medisiner som rekker lenger enn tre uker.

Uten finansiering har to av de fire klinikkene til BHESP stengt dørene for nesten alle tjenester. All forebyggende behandling, som utdeling av medisiner som og kondomer, er borte. Også viktig støtte som mental helsehjelp har forsvunnet. Over 200 feltarbeidere, såkalte «Peer Navigators», har mistet jobben.

– Outreach-teamet er ryggraden i arbeidet vårt. Det er de som når ut til kvinnene, lytter, hjelper og gir dem tilgang til medisiner, kondomer og mental støtte. Tomrommet etter dem har allerede ført til dødsfall, sier Okoth.

– Trump drepte min venn

I området Soweto Kayole ligger blikkskurene tett. Inne i et seks kvadratmeter stort rom sitter Zainabu Taura (49) med to barn på en køyeseng. Taket lekker, og sengetøyet lukter surt. Hun er mor til seks barn nå. Fire er hennes egne, og to er barna til venninnen Aisha, som døde i forrige uke.

– Da Aisha fikk vite at midlene var blitt kuttet, falt hun inn i en dyp depresjon. Hun sluttet å spise, og helsen hennes forverret seg raskt, sier Zainabu.

Hun rister på hodet og snur blikket bort.

– Da jeg mistet jobben, mistet hun også hjelpen hun var helt avhengig av. Uten støtte, uten motivasjon til å fortsette behandlingen, sviktet immunforsvaret hennes. I tillegg til hiv hadde hun tuberkulose, og til slutt ga kroppen hennes opp.

Som Peer Navigator bisto Zainabu 70 kvinner med hjelp til medisiner, mat og emosjonell støtte. Da hun mistet jobben, forsvant denne livsviktige hjelpen for Aisha og mange andre kvinner.

– Hvis det ikke hadde vært for Trump, ville Aisha fortsatt vært her og tatt vare på barna sine. Mange flere kvinner kommer til å dø, og det er Trump sin skyld, sier hun med tårer i øynene.

Zanabu Sliter med å forsørge familien med pengene hun tjener på å vaske klær til folk i området.

– Jeg lovte vennen min å ta vare på jentene. Jeg kan ikke svikte henne. Jeg må være en god mor til barna og klare dette, sier hun.

– Økt sykdom og død

Historien til Zainabu går igjen over hele Nairobi. At kuttet i bistand får alvorlig ringvirkninger er tydelig.

I en annen del av hovedstaden er Sheila (50) på vei hjem. Hun jobber med å selge sex. Panorama møter henne utenfor hjemmet, der huseieren har kommet for å kreve inn leien. Sheila sliter med å overleve etter at hun mistet jobben som feltarbeider for BHESP. 

Som Peer Navigator fikk hun tidligere et tilskudd som dekket transport, slik at hun kunne besøke kvinnene hun fulgte opp, dele ut medisiner, kondomer og i noen tilfeller mat. Uten denne støtten har hun ikke mulighet til å hjelpe de 80 kvinnene som hun var støttekontakt for.

– De hiv-positive kvinnene som kan, kommer hjem til meg for å hente medisinene sine. Men de fleste har ikke råd til transport, og vi ser nå at mange faller ut av systemet. 

Sheila sier at grunnen til at mange nå faller ut av systemet også handler om at de er sterkt mentalt preget av nyheten om bistandskutt.

– Da nyheten om at amerikansk bistand var blitt kuttet ble mange kvinner deprimerte og de har sluttet å komme for å få medisiner. Det er ingen som stoler på at kenyanske myndigheter kommer til å redde dem, sier hun.

Sheila har blitt en slags mor for unge jenter. Hun er tryggheten i den sårbare og farlige hverdagen for unge kvinner som jobber innen prostitusjon. Hun lærer jentene å beskytte seg selv og hun prøver å styrke fremtidstroen og selvbildet deres.

– Jeg ser alt rase fremfor meg. Hva vil skje med alle de unge jentene nå? Spør Sheila retorisk, før hun svarer på sitt eget spørsmål:

– Flere vil bli smittet og fremtiden deres er over før det virkelig livet har begynt.

Myndighetene ønsker bærekraftig løsning

Kenyas myndigheter har uttrykt bekymring over suspensjonen av USAID-midler og bekreftet at det vil skape et underskudd på 55 milliarder kenyanske shilling, om lag 4,6 milliarder norske kroner, i finansåret 2024/2025. Som er svar på dette har representanter fra helsedepartementet sagt at de skal integrere hivmedisiner, og behandling for TB i landets nasjonale budsjett.

– På dette tidspunktet mener jeg at det er avgjørende for oss å tenke på bærekraftige løsninger og styrking av nasjonale helsevesenstjenester, sa helseminister Deborah Barasa under en pressekonferanse nylig.

Korrupsjon og bistandsavhengighet

Nelson Otwoma er en veteran innen hiv/aids-feltet og leder for National Empowerment Network of People living with HIV/AIDS in Kenya (NEPHAK). Han mener den kenyanske regjeringen har penger til å finansiere medisiner for hivpositive, men sier også at det er mange hindringer på veien.

– Kenya er så avhengig av ekstern støtte at det vil ta tid før et system er på plass. I fremtiden vil muligens myndighetene sørge for medisiner, men uten ekstern støtte vil laboratorietjenester, helsearbeidere og forebygging og tiltak for mental helse forsvinne, sier han da Panorama møter ham i Nairobi.

Otwoma mener at korrupsjon og bistandsavhengighet forhindrer oppbygging av en solid nasjonal helsesektor. Han takker USAID for å ha reddet enormt mange liv, men han kritiserer dem for å ikke ha klart å skape et bærekraftig og uavhengig system, som står på egne bein uten bistand.

– USAIDs støtte har gjort «hiv-sektoren» til en lukrativ industri, hvor noen av landets rikeste jobber. Uten disse midlene vil folk forlate sektoren, noe som kommer til å svekke hele helsesystemet, sier eksperten.

Stigma

En stor andel av befolkningen har fått sine medisiner gjennom USAID-finansierte klinikker, og for dem er situasjonen kritisk. Ifølge Otwoma er de mest sårbare gruppene, som homofile og sexarbeidere, spesielt utsatt, fordi stigmaet knyttet til sykdommen, gjør at de ikke kan oppsøke hjelp på statlige klinikker.

– Ved å ekskludere homofile menn eller sexarbeidere fra helsetjenester vil vi snart se smittetallene stige, og vi vil havne tilbake til der Kenya var før kampen mot hiv/aids begynte. Mange går heller gå uten medisiner enn å oppsøke hjelp på statlige klinikker på grunn av stigmatisering, sier Nelson.

En av de som ikke vil oppsøke statlige klinikker for å få hjelp er 20-årige Regina Wanjiko. For to måneder siden fødte hun tvillinger. Hun har også en to år gammel datter fra før. Barna er resultatet av ubeskyttet sex på gata. For fem år siden fikk hun diagnosen hivpositiv. Som alle de andre jentene vi snakker med, får Regina hjelp fra en liten klinikk som støtter sårbare grupper – som tidligere fikk støtte fra USAID.

– Jeg er livredd for å dø. Men jeg kommer aldri til å gå til en statlig klinikk fordi de ikke aksepterer den jeg er, sier Regina.