Haitis hardt pressede statsminister går av

– Vi er fornøyde med å kunngjøre en forpliktelse til en overgangsordning som tilrettelegger for en fredelig maktovertakelse, sier Guyanas president Irfaan Ali. 

Guyana har lederskapet i den karibiske samarbeidsorganisasjonen Caricom.

– Med det som hensikt, kunngjør vi også at statsminister Ariel Henry går av, sa Ali.

Henry, som er i Puerto Rico, har også bekreftet at han går av i en telefonsamtale med USAs utenriksminister Antony Blinken, opplyser en amerikansk tjenesteperson til AFP.

Tjenestepersonen sier til AFP at Henry er velkommen til å bli værende i USA. Henry er i Puerto Rico, etter at situasjonen i Haiti utartet ytterligere mens han var i Kenya for å inngå en avtale om at kenyanske sikkerhetsstyrker skulle sendes til Haiti for å lede en flernasjonal sikkerhetsstyrke der. Han ble nektet å lande i nabolandet Den dominikanske republikk.

Krisemøte i Jamaica

Ledere i regionen møttes tidligere mandag i Jamaicas hovedstad Kingston til samtaler om den politiske overgangen fram mot et nytt valg i landet, som vil være det første siden 2016. USA tok i forrige uke til orde for at denne overgangen må framskyndes.

Henry, som mange haitiere anser som korrupt, har flere ganger utsatt valg, og vist til at man først må få orden i sikkerhetssituasjonen. Han har ledet det karibiske landet siden president Jovenel Moïse ble drept i 2021.

Haiti har vært preget av uro i en årrekke, og væpnede gjenger har tatt kontroll over store deler av landet med brutal vold.

Behov for umiddelbar handling

– Vi vet alle sammen at det trengs umiddelbar handling, både langs det politiske og det sikkerhetsmessige sporet, sa Blinken mandag.

Han la til at Haiti står i en «uholdbar situasjon», og tok til orde for opprettelsen av et «bredt forankret, inkluderende og uavhengig presidentråd».

Amerikanske tjenestepersoner har vært i samtaler med Caricoms medlemsland og med Haitis politiske partier, private sektor, sivilsamfunn og religiøse grupper om opprettelsen av et slikt råd, opplyste en talsperson for USAs utenriksdepartement til Reuters.

Blinken sa videre at rådet bør ha som formål å tilrettelegge for at den flernasjonale sikkerhetsstyrken kan utstasjoneres, og å sørge for at frie og sikre valg kan holdes.

Flernasjonal styrke

FN godkjente i oktober utstasjoneringen av en flernasjonal styrke som skal bekjempe gjengvolden i Haitim, et år etter at regjeringen i Haiti ba om hjelp. Styrken skal ledes av Kenya.

Jamaicas statsminister Andrew Holness omtaler styrken som et «kritisk og nødvendig første steg», og at trusselen om borgerkrig «nå er ekte, vi er alle enige om at dette ikke kan få skje»:

– Alle sammen vet at kun det haitiske folk kan og bør avgjøre sin egen framtid – ingen andre, sa Blinken. Men han la til at USA og partnerne kan «bidra til å gjenopprette grunnleggende sikkerhet» og hjelpe med håndteringen av den katastrofale krisen, skriver nyhetsbyrået AP.

Økt amerikansk bidrag

USA lover 133 millioner dollar i ytterligere støtte for å løse krisen i Haiti, sier utenriksminister Antony Blinken. Det tilsvarer knappe 1,4 milliarder kroner.

100 millioner dollar skal gå til den flernasjonale styrken, mens 33 millioner dollar skal gå til humanitær hjelp, ifølge Blinken. Dermed har USA lovet bort 333 millioner kroner i støtte til Haiti i forbindelse med krisen.

Mandag var mindre enn 11 millioner dollar satt inn i FNs dedikerte fond, sier en FN-talsperson til Reuters. Det har ikke blitt satt inn nye midler siden Haiti erklærte unntakstilstand 3. mars.

Herjet land

Gjenglederen Jimmy Chérizier – som har kallenavnet «Barbecue» og tidligere jobbet i politiets elitestyrke – har samlet gjengene bak et krav om Henrys avgang.

Det ble erklært unntakstilstand etter opptrappede angrep mot statlige institusjoner og masseflukt fra to fengsler, der tusenvis av innsatte rømte.

FN anslår at mer enn 362.000 er internt fordrevet i Haiti, halvparten barn, og at tusenvis er drept i konflikten. Det har også kommet mange meldinger om voldtekter, tortur og bortføringer siden 2021.

– En blodig revolusjon

Mens Haiti sto på agendaen i Jamaica, uttalte gjengleder Chérizier seg i Haiti. Han truet med å angripe hotelleiere som skjuler politikere eller samarbeider med Henry.

Videre krevde han at landets neste leder skal være valgt av folket og bo i Haiti. Mange innflytelsesrike haitiske politikere bor i utlandet.

– Om Henry fortsetter i dette sporet, vil han kaste Haiti ut i kaos, sa Chérizier.

– Vi er ikke i en fredelig revolusjon. Vi gjennomfører en blodig revolusjon i landet, fordi dette systemet er et apartheidsystem, et ondskapsfullt system, sa Chérizier.