Folk søker tilflukt fra gjengvolden på skolen Darius Denis, som har blitt omgjort til et krisesenter, i Haitis hovedstad Port-au-Prince 5. mai.

Gjengvolden i Haiti fortsetter – barn traumatiseres

Mer enn 2.500 mennesker er drept og mange flere er traumatiserte etter den omfattende gjengvolden i Haiti i årets første måneder. Nå vil hjelperne bryte tabuer og snakke om psykiske lidelser.

Publisert

Den eneste måten rektor Roseline Ceragui Louis klarer å roe elevene på, er å få dem til å ligge på gulvet i klasserommet mens hun synger mykt for dem.

– Det er ikke mulig å arbeide i slike omgivelser. Det er en katastrofe. Elevene er traumatiserte, sier Ceragui Louis til nyhetsbyrået AP.

Haiti:

  • Det fattigste landet på den vestlige halvkule, og ett av de fattigste landene i verden.
  • Kriminelle gjenger har angrepet infrastruktur og mennesker i flere år. 
  • De siste tre månedene er over 2.500 mennesker drept.
  • Ifølge Unicef er 360.000 mennesker drevet på flukt fra volden.
  • 4.5 millioner trenger matvarehjelp i 2024, ifølge FN.
  • Kilder: FNs utviklingsprogram (UNDP), FNs nødhjelpskontor (OCHA) og Røde Kors

Vil bryte gamle tabuer

Kriminelle gjenger kontrollerer mesteparten av den haitiske hovedstaden. Og siden uroen eskalerte ytterligere 29. februar, er mer enn 2.500 mennesker drept. 

Landet har også vært vitne til et organisert angrep på flyplassen, flere politistasjoner og to store fengsler. 

Mer enn 4.000 fanger ble satt fri, og Haitis største flypass har vært stengt siden 29. februar. 

I tillegg er rundt 900 skoler stengt. Det rammer 200.000 elever.

Uten beskyttelse

Unicef opplyser at minst 360.000 mennesker har forlatt sine hjem som følge av volden. De fleste er kvinner og barn. I tillegg utgjør barn minst én tredel av de anslagsvis 10.000 ofrene for seksuell vold.

– Barna er overlatt til seg selv. Uten hjelp og uten beskyttelse, sier Unicefs representant i Haiti, Bruno Maes.

Elevene ser at jeg smiler

Rektor Roseline Ceragui Louis forteller at hennes ti år gamle sønn hver dag sier til henne at hun kommer til å dø. Sønnen klarer ikke å spise eller sove, men rektoren vet at hun må være sterk for sønnen og elevene sine.

– Hjertet mitt er knust, men elevene ser at jeg smiler hver eneste dag, sier hun.

Men det er mange elever som sovner i klassen uten evne til å fokusere etter søvnløse netter med lyden av skuddvekslinger. Andre har viktigere ting å tenke på enn nattesøvnen.

– Det er vanskelig å konsentrere seg på skolen eller om lek når resten av kroppen bekymrer seg for om mamma og pappa er i live når du kommer hjem fra skolen, sier Steve Grossom. Han er grunnlegger av den amerikanske frivillige organisasjonen Life is Gèrye Playmaker Project.

En av grunnleggerne av Gèrye Jwa Playmakers, Jean Guerson Sanon, understreker hvor viktig det er at foreldre samhandler med barna sine for å bedre deres mentale helse.

– Noen ganger er det alt vi har. Samtaler om mental helse er fortsatt tabubelagt. Hvis du går til en psykolog er det fordi du er gal. Gale mennesker blir diskriminerte i Haiti, sier Jean Guerson Sanon til AP.

Gjengmedlemskap ga penger

Med flere hundre skoler stengt, stor fattigdom og traumatiske hverdagsopplevelser blir barna også et lett bytte for de kriminelle gjengene. Unicef anslår at barn utgjør opp mot halvparten av de væpnede gjengene.

En 24 år gammel mann forteller at han var i en gjeng i fem år. Av sikkerhetsgrunner vil han bare oppgi sitt etternavn, Nornile. For ham handlet det om at gjengen ga han de pengene han trengte for å skaffe mer mat til familien sin.

Om kvelden kunne han jobbe som sikkerhetsvakt for gjenglederen. På dagtid gikk han ærender. Han følte seg stolt over tilliten, men bestemte seg for å slutte da broren ble drept av gjenger i 2022.

– I gettoen kjemper de ikke for utdanning eller sykehus. Gjengmedlemmene kjemper for territorium. De tenker bare på seg selv, sier Nornile.

Powered by Labrador CMS