Kenya innstiller planen om å sende politistyrke til Haiti

Den kenyanske UD-toppen Korir Sing'oei forklarer beslutningen med at forutsetningene for oppdraget er fullstendig endret, og at det vil tas en ny vurdering i framtida.

Han peker på at lov og orden har brutt fullstendig sammen i Haiti, og at landets statsminister Ariel Henry har gått av.

– Det må være en myndighet som kan være grunnlag for en politistyrke – som har lovfestede rettigheter i Haiti, sier han.

Henry kunngjorde mandag at han går av som del av en overgangsordning som skal føre til nye valg i landet. Det forrige valget var i 2016.

Henry, som mange haitiere anser som korrupt, har imidlertid flere ganger utsatt valg, og vist til at man først må få orden i sikkerhetssituasjonen. Han har ledet det karibiske landet siden president Jovenel Moïse ble drept i 2021.

Les analysen: Henry er borte – hvor går veien for Haiti?

– Forvitrer fra innsiden

Haiti har vært preget av uro i en årrekke, og væpnede gjenger har tatt kontroll over store deler av landet med brutal vold.

Henry har vært ute av landet siden han dro til Kenya for å undertegne avtalen om den kenyanske utstasjoneringen. I mellomtiden har væpnede grupper som kontrollerer mesteparten av hovedstaden Port-au-Prince, beleiret landets internasjonale flyplass og sluppet løs tusenvis av fengselsinnsatte.

Det har ført til bekymring i Kenya om et oppdrag som mange allerede anså som for farlig og ikke i landets interesse.

– Staten synes å forvitre fra innsiden, og sikkerhetssituasjonen er mye verre enn da Kenya tilbød seg å lede oppdraget. Det sier Murithi Mutiga, som er programdirektør for Afrika i tankesmia International Crisis Group, før den kenyanske kunngjøringen.

Les saken: Kvinnedrap i Kenya: – Vi aner ikke hvem som ønsket henne så vondt. Hvorfor Irene?

Mange utfordringer

Politistyrken møtte på flere hindrer også før Henry gikk av. Landets militære har tidligere blitt sendt til andre land, blant dem Somalia, men politiet har aldri blitt sendt ut i så stort antall.

Den kenyanske opposisjonspolitikeren Opiyo Wandayi, som har reist søksmål for å få stanset utstasjoneringen, mener at Henry, som aldri ble valgt, ikke har myndighet til å inngå en slik avtale.

Wandayi advarte forrige uke om at enormt mange liv kan gå tapt om politiet forsøker å nedkjempe Haitis tungt væpnede gjenger. Polititopper har også sådd tvil om hvorvidt politiet er godt nok rustet til å gjennomføre oppdraget.

Kenyanske myndigheter har derimot sagt at landets veltrente paramilitære betjenter er godt forberedt på oppdraget, som president Ruto har omtalt som et «større kall til menneskeheten», motivert av solidaritet.

Pengeproblemer

Et annet spørsmål er finansieringen. En FN-talsperson sa mandag at mindre enn 11 millioner dollar, bare en brøkdel av pengene som trengs, har kommet inn til innsatsen.

I tillegg har Kenya bedt om at kostnadene for oppdraget blir betalt på forskudd, mens FN-regler gjør at midler FN kontrollerer, kun kan brukes til å dekke kostnader som allerede er påbeløpt, opplyser en diplomat i Nairobi og FN-kilder til nyhetsbyrået AP.

Dermed må Kenya finne et land som er villig til å betale direkte til Kenya, som så igjen vil få dette dekket. På toppen av det hele har mange land stilt seg tvilende til å delta, delvis på grunn av den manglende legitimiteten til Henrys utvalgte regjering.

USA er den største økonomiske bidragsyteren til styrken, og amerikanske myndigheter sier at de er sikre på at utstasjoneringen vil skje når Haitis nye lederskap er utpekt etter en overgangsprosess.

– Vi tror at de stegene vil finne sted i svært nær framtid, og det vil bane vei for at denne utstasjoneringen kan skje uten forsinkelser, sa talsperson Matthew Miller i USAs utenriksdepartement tirsdag.