– Jeg vet ikke hvordan jeg skal være glad

En ung jente forteller hvordan hun drakk blekemiddel for å ta livet sitt etter å ha født et barn, som var resultat av at hun ble voldtatt av tre menn. Etter voldtekten ble hun etterlatt naken i full offentlighet.

– Folk fant meg på gaten og kledde på meg en kjole, sier hun.

Historien er en av flere som barn har fortalt i forbindelse med en ny rapport fra Amnesty International med tittelen: «Jeg er et barn – hvorfor skjedde dette med meg?»

Den avdekker at gjengvolden har grusomme konsekvenser for landets yngste. Menneskerettsorganisasjonen oppfordrer verden til å gjøre noe med situasjonen umiddelbart.

Barn blir ikke bare tvunget til å delta i gatekamper og spionere på politiet og rivaliserende gjenger. De må også utføre handlinger som hentet ut fra et mareritt.

– De drepte folk foran meg og ba meg brenne kroppene deres. Men jeg orket ikke det, forteller en gutt.

Drives av frykt og sult

Ifølge Verdens barnefond Unicef er anslagsvis 30–50 prosent av gjengmedlemmene barn.

Amnesty skriver i rapporten at de ikke har noe valg, og at de enten blir drevet av sult eller frykt.

Nær 2 millioner mennesker står på randen av sult i Haiti, og over 1 million barn bor i områder som er kontrollert av de svært voldelige gjengene. Bare i hovedstaden Port-au-Prince har de kontroll over 85 prosent av områdene.

– De har kontrollen. Og det er ingenting du kan gjøre med det, sier en 16 år gammel gutt.

Hvis barna nekter å følge ordre, risikerer de å bli drept, alternativt at slektningene deres blir drept.

Og barna trues ikke bare av gjengene, ifølge Amnesty, men også av borgervernsgrupper og politifolk som anklager dem for å jobbe for gjengene.

Gravid etter gjengvoldtekt

Jenter og unge kvinner forteller at de er flere som har blitt utsatt for grove gruppevoldtekter. Noen blir smittet av seksuelt overførbare sykdommer, og de ender ofte opp som gravide i et land med svært begrensede helsetjenester.

En tenåringsjente forteller at hun ble voldtatt av fem menn, mens søsteren ble voldtatt av seks andre.

– Det var så mye blod, sier hun.

Ifølge Amnesty begynte flere av de intervjuede å le da de ble spurt om de hadde anmeldt angrepene til myndighetene.

– Tuller du med meg? Det er ikke mulig. Det finnes ikke politi. De eneste sjefene i byen er gjengmedlemmene, sier en 16 år gammel jente som ble bortført og voldtatt av flere gjengmedlemmer.

Ikke glad lenger

Ei annen jente, 14 år gammel, forteller hvordan en rikosjetterende kule gjennomboret leppen hennes i september i fjor. Tre måneder før døde hennes 17 år gamle bror av et streifskudd.

– Jeg mistet en stor del av livet mitt. Siden da vet jeg ikke hvordan jeg skal være glad, sier jenta.

Volden rammer barn med funksjonshemninger spesielt hardt. Noen forteller hvordan de har måttet forlate krykker og rullestoler når boligområder plutselig er blitt angrepet av gjenger.

Amnesty International oppfordrer Haitis regjering til å sikre at barna får gjenopptatt skolegangen. De bør også tilby psykiske helsetjenester og sørge for rettsbehandling av sakene til barn som sitter fengslet uten lov og dom. Ofte er de blitt innesperret fordi de er mistenkt for koblinger til gjengene. I tillegg trengs det flere ressurser for å reintegrere barn i samfunnet.

Tomme løfter

– Verdenssamfunnet kan ikke fortsette å komme med tomme løfter, heter det i rapporten.

– Landet trenger umiddelbar og vedvarende teknisk og økonomisk bistand for å redde en generasjon av gutter og jenter fra å gå tapt i gjentatte sykluser av gjengvold, skriver Amnesty.

I 2023 ble 128 barn rapportert drept i Haiti, ifølge FN. Antall barnedrap var i fjor ikke tilgjengelig, men til sammen ble over 5600 mennesker meldt drept, ifølge Amnesty.

Haitis nasjonale politi, som er sterkt underfinansiert og underbemannet, jobber nå sammen med FN-støttet kenyansk politi for å dempe gjengvolden.

Kenya påtok seg oppdraget til tross for den store risikoen, og nylig ble en kenyansk politimann skutt og drept av en gjeng.

Styrken mangler imidlertid finansiering og personell, og flere land har presset på for å omgjøre den til en FN-fredsbevarende styrke.

Amnesty-rapporten er basert på i alt 112 intervjuer, hvorav intervjuer med over 50 barn, samt på undersøkelser gjort i perioden mai til oktober i fjor.