Menneskeskapt hungersnød truer millioner av mennesker
Millioner av mennesker trues nå ifølge FN av hungersnød i Sudan, Haiti og Gaza. De tre krisene har én ting til felles: De er menneskeskapte.
18 millioner mennesker opplever nå akutt matmangel i krigsherjede Sudan, og enkelte områder av Darfur-regionen vil om få uker oppleve katastrofal sult, advarer FN.
– Krigen i Sudan kan utløse verdens verste sultkatastrofe, konstaterte nylig lederen for FNs matvareprogram (WFP), Cindy McCain.
– Det dør nå ett barn annenhver time i Zamzam-leiren i Nord-Darfur, sier Edem Wosornu , som er leder for humanitære operasjoner ved FNs nødhjelpskontor (OCHA).
– Våre partnere anslår at rundt 220.000 barn vil dø av underernæring i Sudan de kommende ukene og månedene, sier hun.
Ekstrem matmangel i Gaza
På Gazastripen er over 1,1 millioner mennesker nå rammet av sult på nivå fem på den såkalte IPC-skalaen , der fem er det mest kritiske nivået, ifølge FN. Dette innebærer ekstrem matmangel og betydelig risiko for å dø.
Over 850.000 andre er rammet av sult på nivå fire og er også helt avhengige av umiddelbar nødhjelp utenfra om ikke liv skal gå tapt.
– Palestinere i Gaza – barn, kvinner, menn – sitter fortsatt fast i et mareritt uten ende, sa FNs generalsekretær António Guterres da han besøkte grensa til Gaza i helgen. Hungersnøden som truer er en moralsk falitt, la han til.
Ifølge FNs barnefond (Unicef) dør alt barn av katastrofal underernæring i Gaza, og Israels krigføring og strenge blokade får skylden.
Massesult i Haiti
Også Haiti, der kriminelle gjenger har tatt kontroll over store deler av landet, trues nå av hungersnød, advarer FN.
1,4 millioner haitiere står på randen av hungersnød, og ytterligere 4 millioner er helt avhengige av matvarehjelp utenfra. Noen av dem spiser nå bare ett måltid om dagen, andre må gå dagevis uten mat.
– Haiti står overfor langvarig massesult, konstaterte Jean-Martin Bauer nylig. Han leder WFPs virksomhet i landet.
– I deler av hovedstaden Port-au-Prince er nå andelen underernærte på linje med enhver krigssone i verden, slo han fast.
Kroppen stenger ned
Sult kan overraskende raskt kreve liv, sier Tobias Stillman i hjelpeorganisasjonen Action Against Hunger.
Uten tilstrekkelig tilgang på mat, begynner kroppen først å forbrenne karbohydrater og fett, deretter tappes protein fra muskler og vitale organer.
Kroppen stenger gradvis ned funksjoner som forbrenning og makter ikke lenger å ta opp næring. Ny tilgang på mat er derfor ikke nok, og næring må tilføres forsiktig og intravenøst.
Alvorlig underernæring gjør i tillegg mennesker svært utsatt for infeksjoner og sykdom ettersom immunforsvaret stenger ned.
Barna rammes hardest. Både den fysiske og mentale utviklingen stanser opp, og selv vanlige barnesykdommer krever liv.
Gravide og mødre som ammer, er også ofte blant de første ofrene, og det samme er eldre og mennesker som fra før har helseproblemer.
Menneskeskapt
Matmangel er ikke noe nytt fenomen verken i Sudan, Haiti eller Gaza, der mange fra før var avhengige av nødhjelp. Når krig og konflikt rammer, uteblir hjelpen, og følgene blir katastrofale.
Hungersnøden som nå truer disse tre stedene, har derfor en ting til felles: Den er skapt av mennesker og kunne vært unngått.
– Krisen på Gazastripen er menneskeskapt, slår utenlandssjef Gudrun Bertinussen i Care Norge fast. Det samme gjør lederen for Redd Barnas virksomhet i de okkuperte palestinske områdene, Xavier Joubert.
EUs utenrikssjef Josep Borrell anklager Israel for å bruke sult som våpen i sin krigføring mot palestinerne i Gaza, og FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths mener verdenssamfunnet bør skamme seg fordi de lar dette skje.
Israel avviser kritikken og hevder at de slipper nok nødhjelp inn på Gazastripen.
– Israel har tillatt omfattende humanitærhjelp til Gaza via bakken, lufta og sjøen, fastholder utenriksminister Israel Katz.
Nødhjelp som våpen
Også i Sudan er sulten menneskeskapt. I elleve måneder har det rast en krig mellom regjeringshæren under ledelse av kuppmakeren Abdel Fattah al-Burhan og RSF-militsen, ledet av Burhans tidligere nestkommanderende Mohamed Hamdan Dagalo.
Tusenvis er drept, 10 millioner er drevet på flukt, og under 5 prosent av innbyggerne har nå råd til ett måltid mat om dagen, ifølge WFP.
På flyplassen i Khartoum står utbombede fly, utenlandske ambassader er stengt og plyndret, og det samme er sykehus, fabrikker, banker, kirker, butikker og nødhjelpslagre.
I februar kunngjorde Burhan at regjeringshæren ikke lenger ville slippe nødhjelp inn i områder som kontrolleres av RSF-militsen, noe som ifølge Leger Uten Grenser særlig rammer sivilbefolkningen i delstatene Darfur, Kordofan, Khartoum og Jazeera.
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) er ikke i tvil om at nødhjelp brukes som våpen også i Sudan.
– Humanitær nødhjelp og tilgang skal ikke politiseres eller brukes som våpen i krig, slo hun nylig fast.
Sult og anarki
Haiti har i flere tiår vært preget av politisk ustabilitet, korrupsjon, vanstyre og omfattendeP gjengvold. Helsevesenet er lite utbygd, arbeidsledigheten er høy og det har lenge vært mangel på mat.
Attentatet på daværende statsminister Jovenel Moïse i juli 2021 bidro til ytterligere kaos, og etterfølgeren Ariel Henry varslet tidligere i måneden sin avgang. Det har ikke roet situasjonen.
Tungt bevæpnede kriminelle bandene regjerer nå i hovedstaden Port-au-Prince og andre deler av landet, og mange innbyggere tør ikke lenger å gå ut.
Flyplassen er stengt, politistasjoner og andre offentlige bygg er stormet og satt fyr på, tusenvis av fanger har rømt fra landets to største fengsler, butikker og lagre plyndres, lik ligger i gatene og hjelpearbeid er livsfarlig.
Ingen ser noen snarlig løsning på anarkiet, og omverdenen med USA i spissen viser liten vilje til å gripe inn.
Verdenssamfunnet svikter både Haiti, Sudan og Gaza, konstaterer hjelpeorganisasjoner.
– Dersom det blir erklært hungersnød, vil det alt være for sent for mange, og barna blir de første ofrene, sier Xavier Joubert i Redd Barna.
(©NTB)
