Vi tøyser ikke med 58 milliarder norske bistandskroner

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Lisa Sivertsen

Avdelingsdirektør i Norads avdeling for menneskerettigheter og velferd

Programleder Fredrik Solvang serverte en liste med tilsynelatende artige og kuriøse eksempler på hva norsk bistand brukes til.

En rockekonsert i Mostar, en jazzfestival på Madagaskar, radioteater i Mosambik og hudpleieutdanning for somaliske pirater var blant eksemplene som ble løftet fram.

Den selvutnevnte «sløseriombudsmannen» Are Søberg fikk nærmest fri mikrofon til å kommentere og harselere over listen. En lattermild programleder nikket og smilte uten å stille ham et eneste kritisk spørsmål. 

Etterlatt inntrykk var at millioner av norske bistandspenger tilfeldig og retningsløst kastes etter tilsynelatende meningsløse småprosjekter.

Forhåpentligvis bet seerne seg også merke i at større satsinger og resultater av norsk bistand ble nevnt, som at vaksinebistand har bidratt til å halvere barnedødeligheten i verden og at norsk støtte til lokale skattesystemer har gitt utviklingsland enorme inntekter. Støtte til jenters rettigheter, demokratibygging og matsikkerhet ble også løftet fram.

Uansett, det er flere enn oss i Norad som har reagert på den svært tendensiøse inngangen på Debatten, blant annet i debattinnleggene Bistandsraljeringens uutholdelige letthet i Klassekampen, Fordummende vinkling på utviklingsdebatt i Vårt Land og Selvsagt fungerer bistand i Nettavisen.

Disse innleggene gir heldigvis et mer nyansert bilde av norsk bistand enn det vi opplevde i NRK Debatten. På vegne av Norad syns jeg likevel det fremdeles er behov for å si noe mer om de «latterlige eksemplene» på «tulleprosjekter» og «tåpelige bistandstiltak».

Latterlige prosjekter?

For er prosjektene som ble trukket fram i NRK-sendingen virkelig så latterlige? 

Eller kan det tenkes at musikk kan bidra til å forene ungdommer fra ulike parter i en konflikt? At musikk kan bidra inn i en fredsprosess – slik som i Mostar der serbiske og bosniske ungdommer gikk sammen om å lage musikk og arrangere en rockefestival?

Kan det tenkes at radio kan være en viktig kanal å bruke hvis en ønsker å nå ut med viktig informasjon til mennesker i et land der mange ikke kan lese og skrive, og få har råd til TV? At radio og såkalt «infotainment» faktisk kan bidra til å redde liv – slik som i Mosambik, der radioteater var et viktig virkemiddel for å nå ut med informasjon om hvordan folk skulle unngå å spre eller bli smittet av koronaviruset?

Kan det tenkes at støtte til entreprenørskap, jobbskaping og relevant yrkesopplæring faktisk kan bidra til å bekjempe fattigdom? At det å ha en inntekt og noe å stå opp for om morgenen faktisk kan bidra til å holde unge mennesker unna kriminalitet eller rekruttering til ekstremistiske terrorgrupper – slik som snekker-, elektriker og hudpleieutdanning for fattige ungdommer i Somalia eller en lokalt forankret produktdesign-bedrift i Uganda? 

Ikke alle bistandsprosjekter og satsinger lykkes like godt. Men akkurat det samme kan man si om ulike satsinger i norsk helsevesen, norske byggeprosjekter eller når det gjelder bekjempelse av ungdomskriminalitet. Det er ulike faglige synspunkter på hva som fungerer, hva som ikke fungerer og hva som det er viktigst å prioritere.

Likevel, og dette må understrekes: Hvert eneste prosjekt som får støtte gjennom norsk bistand blir grundig vurdert i forkant, underveis og til slutt. Vi drar lærdom av det som ikke fungerer, og tar med oss videre det vi ser gir positive resultater.

Dette gjelder de små prosjektene (som alltid er del av en større helhet). Og det gjelder store satsinger, som når Norge gir tre milliarder til regnskogsatsing, 800 millioner til abortkampen eller over flere år støtter utviklingen og utrullingen av livsviktige vaksiner.

Vi vet at bistand virker

FrPs Hans Andreas Limi deltok også i Debatten 2. mai. «Det er veldig vanskelig å dokumentere at norsk bistand bidrar til økonomisk utvikling», påsto han. Vi i Norad synes ikke dette er vanskelig. Snarere tvert imot.

Brede gjennomganger viser at mellom 75 og 85 prosent av alle bistandsprosjekter er en suksess i den forstand at når noen får penger til å bygge en skole, så blir stort sett en skole bygget. 

Så kan du selvfølgelig spørre om denne bistanden faktisk bidrar til en meningsfull endring i folks liv? Altså, at det ikke bare blir bygget en skole, men også at flere unge får en skikkelig utdanning?

Svaret er JA. Et bredt forskningsmateriale viser at bistand har en betydelig effekt på levekår, fattigdomsbekjempelse, utdanning og menneskerettigheter. Bistand har beviselig bidratt til at færre nyfødte barn i utviklingsland dør, at forventet levealder øker, at flere barn går i skole, og at land som mottar norsk og internasjonal bistand har fått bedre helsesystemer.

I tillegg finnes det dokumenterbare resultater som viser at bistand i aller høyeste grad gir stor økonomisk effekt over tid.

• Bistand tilsvarende ti prosent av BNP bidrar til rundt én prosentenhet høyere økonomisk vekst enn landene ville hatt uten bistand.
• Ett prosentpoeng raskere økonomisk vekst høres kanskje ikke så mye ut, men om man regner på det får man at et land som vokser med 3 i stedet for 2 prosent per år vil doble sin BNP på 23 år i stedet for 35 år, firedoble økonomien på 46 år i stedet for 70 år, og så videre.
• På finansspråket kan man også si at den såkalte internrenten fra bistand, eller samfunnsøkonomiske avkastning, er rundt 12 prosent. Dette er i seg selv en god avkastning – langt bedre enn det man kan få i banken i dag selv med dagens høye renter – og merk at dette kun handler om avkastning målt i økonomisk vekst.

Ikke bare vet vi at bistanden virker – vi har også mye kunnskap om hvilken bistand som virker best. «Fakta har makta» er slagordet vårt i Norad. Erfaring, kunnskap og grundige vurderinger ligger alltid til grunn for forvaltningen av norsk bistand.

Vi tuller og tøyser ikke med 58 milliarder norske bistandskroner.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.