Et steg nærmere å finne skatten?

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Diego Alexander Foss

Politisk seniorrådgiver i Redd Barna

Hvert år forsvinner over 483 milliarder dollar i kapitalflukt. Penger som kunne vært brukt til å finansiere skoler, helsesystemer og sosiale sikkerhetsnett, forsvinner istedet inn på private kontoer registrert i skatteparadis hvor myndigheter har lite eller ingen innsikt. Tax Justice Network anslår at det hvert eneste sekund forsvinner summer som kunne finansiert en sykepleierstilling i et helt år.

I en tid der voksende gjeldskriser og sterk inflasjon fører til økt sult og fattigdom i verden, har vi ikke lenger råd til å la selskaper og privatpersoner gjemme unna slike summer. Derfor var det oppløftende at statsminister Jonas Gahr Støre under FNs toppmøte om utviklingsfinansiering omtalte skatteinntekter som hjørnesteinen for langsiktig sosial utvikling. 

Spørsmålet nå er om Norge vil forplikte seg til å bidra til et nytt skattesystem som er tilpasset vår tids utfordringer.

FN foreslår skattekonvensjon

Mens klimakrise og voksende ulikhet har økt behovet for å finansiere bistanden, har krisetider i Europa ført til at tradisjonelle giverland har redusert sine bidrag. Det er tydeligere enn noensinne at verdens fattige ikke kan belage seg på Vestens sjenerøsitet. Mer enn noe annet er det skattesystemet som må endres. 

En rapport fra FNs generalsekretær kan bli startskuddet på endringen av et 100 år gammelt skattesystem, og Norge kan sitte på nøkkelen for at det skjer.

Rapporten går langt i å be verdens land om å enes om et globalt skattesystem, og den kommer med konkrete forslag om utforming av en global skattekonvensjon. En slik konvensjon vil føre verden på vei mot ett felles skattesystem, og være et viktig første steg mot å bekjempe skatteparadiser. Sivilsamfunnsorganisasjoner verden over har bedt om en slik konvensjon lenge, men det er først det siste året, etter sterkt press fra de afrikanske landene, at forslaget har blitt diskutert seriøst i FN.

Brobyggeren Norge

Til tross for at kapitalflukt rammer alle land, og at de største summene forsvinner fra de rikeste landene, er det sterke krefter som kjemper mot forslaget FN har lagt frem. OECD-landene, med USA i spissen, ønsker ikke store endringer i dagens system, som tjener mange av deres selskaper godt. Det er nettopp her Norge kan gjøre en forskjell.

Norge er riktignok et OECD-land, men vi har i mange år også vært en pådriver for et mer rettferdig skattesystem. Da FNs økonomiske og sosiale råd satte ned et utvalg som foreslo å opprette en felles global minsteskatt for selskaper, var det med Norge som formannskap. Norge er perfekt plassert til å spille rollen som brobygger mellom de steile grupperingene som finnes i FN. Men Norge kan ikke gjøre jobben alene.

Bred koalisjon

Dersom generalsekretærens forslag om en global skattekonvensjon skal ha håp om å bli virkelighet, trengs det sterke koalisjoner på tvers av landenes vanlige grupperinger. Land som Nigeria, Mexico og Spania har alle vist seg som konstruktive aktører, og kan utgjøre kjernen i koalisjonen av villige stater som må bygges opp dersom en global skattekonvensjon skal bli virkelighet.

Norge har for vane å spille rollen som brobygger i FN-prosesser, og på mange måter er det klokt også denne gangen. Denne posisjonen må likevel ikke føre til at Norge inntar en defensiv posisjon til progressive forslag. Våre forhandlere i New York må ikke glemme at et kompromiss kun er verdifullt dersom det bidrar til å oppnå en avtale som faktisk tetter hullene i skattesystemet.

Som Støre påpekte i sitt innlegg, finnes det nå et momentum i arbeidet for et mer rettferdig skattesystem som vi ikke har sett på mange år. Dette er ikke tidspunktet for å være defensive – verden har ikke råd til at enda flere milliarder sildrer inn i skatteparadis og vekk fra sykehus og skoler.