Ukraina: Lokale hjelpere kan gjøre jobben langt mer effektivt enn FN
Prosjekter gjennomført av ukrainske organisasjoner får mer ut av hver krone enn prosjekter i regi av FN eller internasjonale organisasjoner, viser en ny studie av et stort norskstøttet fond. FN har personalkostnader som er 17 ganger høyere enn de lokale.
Det er bistandsorganisasjonen The Share Trust som har gjennomført studien som er omtalt av fagbladet Devex.
Organisasjonen har tatt for seg ulike organisasjoner som alle mottar støtte via FNs flergiverfond Ukraine Humanitarian Fund og som kanaliserer støtte videre til nasjonale tjenesteleverandører. Blant disse avtalepartnerne var det fem prosjekter i regi av FN-organisasjoner, fem i regi av internasjonale bistandsorganisasjoner og åtte nasjonale ukrainske.
Ukraine Humanitarian Fund (UHF) omtales som «verdens største flergiverfond» med en total bistand på 181 millioner dollar i 2023 — tilsvarende 1,9 milliarder kroner.
Norge, som er en stor humanitær giver til Ukraina, er en av de største giverne til fondet.
Personalkostnadene for internasjonalt ansatte i FN er 17 ganger kostnadene ved nasjonalt ansatte i lokale ikke-statlige organisasjoner.
Studie i regi av The Share Trust
Samme jobb, men 17 ganger dyrere
Blant hovedfunnene i studien «Passing the Buck» er at:
- Kostnadene ved å ha internasjonalt ansatte i både FN og internasjonale bistandsorganisasjoner er betydelig større enn for kostnadene ved ansatte i lokale organisasjoner.
- For FNs vedkommende utgjorde lønn og andre personalkostnader for internasjonalt ansatte mer enn det dobbelte av de tilsvarende personalkostnadene i de internasjonale organisasjonene, fem ganger mer enn nasjonalt ansatte i FN og 17 ganger kostnadene ved å ha nasjonalt ansatte i lokale ikke-statlige organisasjoner.
- FN regnskapsfører prosjektstøttekostnader («overheads») ved for eksempel innkjøp av varer og tjenester. Tilsvarende fordeles derimot ikke videre til underpartnere, selv om disse også gjør tilsvarende arbeid for FN.
I sum: 15,5 prosent mer effekt
Rapportforfatterne har anslått hva
kostnadseffektivitet og besparelser ville vært om FN-fondet i større grad
ga støtte til lokale partnere istedenfor internasjonale. Her har de kalkulert
administrative utgifter og personalkostnader ved FN-fondets direkte støtte til
lokale partnere sammenlignet ved støtte til internasjonale partnere. Lønn og
andre personalkostnader ved ansatte ble gjort ved å sammenligne tilsvarende
stillingskategorier.
Konklusjonen ble at nasjonale ukrainske partnere leverte prosjektresultater via sine partnere som var 15,5 prosent mer kostnadseffektive enn de internasjonale via sine partnere.
Det anslås videre at om 25 prosent av støtten til fondet for årene 2023 og 2024 hadde blitt fordelt via lokale humanitære aktører ville det ha innebåret en kostnadsbesparelse på 256 millioner dollar, tilsvarende omlag 2,7 milliarder kroner.
– Politisk enighet om etablerte og kjente aktører
Utenriksdepartementets statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) viser til at flere faktorer er viktige for valg av partnere i humanitære kriser.
– De humanitære prinsippene om humanitet, upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet skal ligge til grunn for vår humanitære innsats. Situasjonen på bakken, behovene, kapasitet og kompetanse vil ha betydning for hvem som får norsk støtte. Regjeringen legger vekt på god risikostyring, resultatrapportering, evaluering og læring, sier Vad Petersson.
Videre er innretningen av Ukraina-pakken grundig diskutert på Stortinget.
– Det er politisk enighet om at norsk sivil støtte til Ukraina i hovedsak skal gå gjennom et begrenset antall avtaler med etablerte og internasjonalt anerkjente organisasjoner som har vist at de kan levere, har nok kapasitet og gode kontrollsystemer, sier han.
Han fastholder samtidig at det er Ukrainas behov som står i fokus.
– Effekten er trolig enda større
Den nye studien av det norskstøttede flergiverfondet er gjort i samarbeid mellom Share Trust og Refugees International, med støtte fra Center for Disaster Philanthropy.
– De potensielle effektivitetsgevinstene ved å finansiere lokale aktører i Ukraina direkte er sannsynligvis mye mer betydelig enn hva studien var i stand til å fastslå, sier Nicholas Noe, seniorrådgiver ved Refugees International i en pressemelding.
Han viser til at studien kun så på budsjetter i FNs humanitære flergiverfond der reglene er mye mer restriktive enn for de fleste andre bistandsaktører i Ukraina.
Studien, som ble gjort i 2023, omfatter 51 prosjekter med en samlet verdi på 55 millioner dollar (om lag 580 millioner kroner). Dette tilsvarer om lag 30 prosent av den totale prosjektporteføljen i Ukraine Humanitarian Fund.
Felles mål om kraftig økning
Bistandsorganisasjonen The Share Trust, som har gjort studien, er selv engasjert i ulike typer prosjekter som fremmer lokalt ledet utvikling.
Samtidig som studien peker på store mulige kostnadsbesparelser ved å vri pengestrømmen innenfor det norskstøttede FN-fondet over til nasjonale ukrainske partnere, gir rapportforfatterne ros til det FN-koordinerte fondet for å ha kommet mye lenger i denne retning enn mange andre bistandsaktører i Ukraina.
Samlet sett går kun 0,07 prosent av bistanden til Ukraina via lokale grupper, ifølge The Share Trust.
Den internasjonale Grand Bargain-erklæringen i 2016 fastsatte et mål om at minst 25 prosent av humanitær støtte skulle gå direkte til lokale og nasjonale aktører i landene der bistandstiltakene skulle gjennomføres. De fleste giverland og organisasjoner underskrev på erklæringen. Siden den gang – da nivået var på 3,4 prosent - har utviklingen til og med gått i feil retning. I 2022 utgjorde den humanitære støtten direkte til nasjonale og lokale aktører i bistandsland kun 1,8 prosent.
– Hva gjør Norge for at man skal nå målet om minst 25 prosent av humanitær bistand via lokale/nasjonale aktører?
– Det er ingen tvil om at lokale partnere gjør en betydelig innsats i humanitære kriser. I regjeringens nye humanitære strategi, som ble lansert i mai i år, understreker vi at Norge er forkjemper for økt lokalt eierskap. Dette arbeidet gjøres blant annet i dialog med våre internasjonale partnere. Norsk humanitær støtte gis gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner. De jobber hovedsakelig tett med lokale partnere, men dette kan variere, sier Vad Petersson.
– Norske partnere må ikke «ta side»
Statssekretæren erkjenner at Norge under den såkalte Grand Bargain-reformen forpliktet seg til å søke å nå målet om 25 prosent av global humanitær finansiering til lokale organisasjoner. Det skal skje «så direkte som mulig», som han uttrykker det.
– Norsk støtte til flergivermekanismer som det humanitære landfondet i Ukraina (UHF) er en svært viktig kanal for å støtte lokale organisasjoner. Norge er blant de største giverne til UHF, som er en viktig partner når det gjelder lokal støtte. Fondet har hatt en økning i andelen av penger som går til lokale organisasjoner, sier Vad Petersson.
Han viser til at ifølge Ukraina-fondets egne tall gikk 31
prosent av fondets midler i 2023 til lokale organisasjoner. Ved den første allokeringen i 2024 gikk hele 46 prosent til lokale organisasjoner.
– Lokalisering handler også om likeverdige partnerskap og lokale organisasjoners mulighet til å delta i beslutningsprosesser. FN og lokale organisasjoner i Ukraina jobber nå sammen om en lokaliseringsstrategi for humanitær innsats i Ukraina. Dette er et viktig arbeid. Samtidig er det viktig å huske på at nøytralitetsprinsippet i noen sammenhenger kan gjøre det krevende å finne lokale partnere som «ikke har tatt side». Dette perspektivet må vi også ha med oss når vi snakker om støtte til lokal humanitær respons, sier han.
Les mer om Grand Bargain og lokalt ledet utvikling:
-
Innsnevret humanitær tilgang i Sudan
-
Røde Kors: Verden bryr seg lite når lokale hjelpearbeidere drepes
-
Hva er veien videre for lokalt ledet respons? Et svar til utviklingsministeren
-
Grasrota i Sudan kan vinne Nobels fredspris
-
Humanitære prinsipper på frontlinjen
-
De humanitære prinsippene «kastes ikke på båten» med mer lokalt ledet utvikling
-
Ikke kast de humanitære prinsippene på båten
-
Norges nye humanitære strategi kan hemme lokalt ledet utvikling
-
Det er den som har skoen på, som vet hvor den trykker