Byråkraten: – Vilje og politikk som begrenser avskogingen, er nirvana for en byråkrat

På sin første dag som Brasils president på begynnelsen av året, sørget Lula for at Amazonasfondet kunne gjenåpnes. Det har ført til nedgang i avskogingen i Amazonas, noe daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide i sommer omtalte som «årets beste klimanyhet». Men gjenåpningen har også ført til mer arbeid for Vedis Vik og resten av klimateamet ved Norges ambassade i Brasilia. Nå følger nemlig teamet med på hvordan Amazonasfondet, som utgjør svimlende åtte milliarder kroner, brukes. Det i tillegg til å forvalte 200 millioner norske bistandskroner.

– Hvordan starter du dagen?

Med frokost utendørs hver dag, noe som er fantastisk. Der har jeg små og store papegøyer og naboenes to haner (litt for) tett på. Men med tre morratrøtte tenåringer i huset, er det likevel relativt rolig og behagelig ensomt rundt frokostbordet, inntil det plutselig blir veldig hektisk og deilig bråkete.

– Hva er det beste med jobben din? 

Diskusjonene med samarbeidspartnerne våre. Feltbesøk. Å se Brasils president pluss syv ministre legge fram nye tiltak for å redusere avskogingen. Å få til en god utvikling for folk som bor i skogen. Føle på den betydelige politiske viljen, som nå igjen finnes i Brasil, for å raskest mulig få kontroll på avskogingen. Og vilje fra øverste nivå og politikk som virker – er nirvana for en byråkrat!

– Og hva liker du minst?

Jeg er en utålmodig sjel som tenker at 2030, når alle bærekraftsmålene skal være nådd, er rett rundt hjørnet. Diskusjoner om at det er greit å vente litt til med å handle, fikser jeg derfor dårlig. Verden brenner, i hvert fall gjør deler av skogen det. Så jeg kan nok bli litt for intens for omgivelsene mine iblant.

– «Byråkrati», «byråkrat» og at noe er «byråkratisk» er nærmest blitt til skjellsord i Norge. Byråkrater blir ofte beskyldt for å være trauste og kjedelige. Er de det?

For meg handler byråkratgjerningen om å være effektiv, få ting gjort, oppnå resultater og være målrettet. Men dette gir også mye rom for initiativ og kreativitet. Og med noe erfaring skjønner man vel også bedre hvordan man kan utnytte mulighetsrommet som finnes – og det er da det blir morsomt. Så nei, det er i hvert fall ikke kjedelig!

– Hvor ofte tenker du på at det er skattebetalernes penger du forvalter?

Det gjør jeg selvsagt hele tiden, fordi det er våre felles midler som skal brukes på en god måte. Aller helst burde det vært mye mer å forvalte, men inntil det skjer, må vi i hvert fall være sikker på at midlene som er til rådighet, brukes godt.

– Er du stolt over å være byråkrat?

Jeg er selvsagt stolt over å være byråkrat, og over å få jobbe med utrolig fine, redelige og gode med-byråkrater. Jeg opplever at veldig mange av oss motiveres og preges av at vi jobber for noe som er større eller viktigere enn oss selv. Det er nok av utestemmer ellers i samfunnet.

– Hvilken sak engasjerer deg for tiden?

Jeg grubler på hvordan vi kan stå imot den særdeles effektive kontinuerlige lokkingen som kommer fra våre elektroniske duppeditter. Og hva det gjør med oss som mennesker, familier, venner og storsamfunn inntil vi lykkes.

– Hvis du ikke hadde vært byråkrat – hva er drømmejobben?

Jeg har hatt flere drømmejobber som byråkrat, men jeg kunne nok også vært en ganske dugelig basketballkommentator med base i San Francisco. Alternativt kunne jeg vært eier av hele favorittlaget eller vært den som fyller vannflaskene til spillerne. Egentlig hva som helst for å kunne se kamper live kontinuerlig hele vinteren! Stemningen og gleden på en basket-arena er noe helt eget!

– På tampen: Hva er dine beste lesetips?

The Sixth Man av Warriors-spiller Andre Igoudala. Den handler om rasisme i USA og i idretten, om lagånd og raushet og om det å tørre å si fra. Akkurat nå holder jeg også på med Yanis Varoufakis, som var gresk finansminister i drøye fem måneder i 2015, sin nyeste bok Technofeudalism med undertittelen What Killed Capitalism. Han skriver nettopp om hvordan «big tech» er vår nye Messias, som endrer livene våre og verden forøvrig, og hva som må gjøres for å stå imot. Jeg er også fasinert av The Arbornaut av Meg Lowman, som handler om hvordan trærne samhandler over hodene på oss og om hvor viktig det er å ta vare på skogen. Boken er kanskje en indikasjon på en lettere yrkesskade, men den er både tankevekkende og nydelig. Den passer også veldig godt enten man allerede jobber med tropisk skog eller ikke gjør det enda. Og apropos det, så blir drømmejobben min ledig neste sommer og utlysning ligger ute, så løp og søk!

Vet du om en byråkrat som bør være med i spalten? Send oss en e-post på post@panoramanyheter.no