Byråkraten: Silje Maria Hanstad «jakter på kjærligheten»

Silje Maria Hanstad er opptatt av å få unge interessert i matproduksjon. I mange land er nemlig gjennomsnittsalderen for bønder høy, til tross for at landbruket desperat trenger flere unge. Ved siden av fulltidsjobben i matseksjonen i Norad har Hanstad deltidsjobb som blomsterdekoratør og er aktuell som deltaker i «Jakten på kjærligheten», der hun er en av frierne til den selvforsynte, økologiske bonden Erlend Christoffersen på Finnskogen i Hedmark. Det var utenfor komfortsonen å bli fulgt av kameraer i en dating-situasjon, men tilbakemeldingene fra Norad-kollegaene er positive, ifølge Hanstad.

– Hvordan starter du dagen?

Dette sommerhalvåret har vært litt utenom det vanlige fordi jeg har vært på Finnskogen under innspillingen av «Jakten på kjærligheten». Der startet dagen med å se til at kuene, grisene, hestene og hønene hadde det de trengte av fôr og vann. Det har vært skikkelig fint å starte dagen sammen med dyr som er glade for å se deg. Men ellers i byråkrat-tilværelsen i Oslo pleier jeg å starte dagen med en sykkeltur til jobb. De aller beste dagene jeg har, inkluderer et stopp på Tjuvholmen for et morgenbad etterfulgt av frokost på brygga med gode venner og kollegaer.

– Hva er det beste med jobben din?

Å møte matprodusenter i land som Norge samarbeider med. På reisene ser jeg resultatene av bistanden, og det er imponerende å se hvordan de produserer mat under svært krevende forhold. Jeg lærer alltid noe nytt og får ofte smake på nye ting. Som for eksempel da jeg var i Zambia i fjor og fikk servert noen herlige sprøstekte larver. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk, men det smakte overraskende godt.

Så blir jeg inspirert av å møte unge folk som har startet egne landbruksbedrifter. I Kenya møtte jeg tidligere i år unge entreprenører som har skapt arbeidsplasser ved å starte sin egen planteskole. En annen bedrift jeg møtte spesialiserte seg på dyrefôr som de produserer av larver. Larvene lever av organisk avfall fra husstander og slakterier i og utenfor Nairobi og på den måten fikk de løst flere problemer på en gang – avfallshåndtering og en bærekraftig produksjon av proteiner til dyrefôr.

– Og hva liker du minst?

Mye av arbeidet vi gjør innenfor utviklingssamarbeidet, er langsiktig. Jeg liker å se raske resultater og noen ganger kan det være litt frustrerende.

– Hvor ofte tenker du på at det er skattebetalernes penger du forvalter?

Jeg har stor respekt for at jeg er blant de som har fått i oppgave å forvalte skattebetalernes penger. Dette er noe jeg har i bakhodet i arbeidshverdagen og det bidrar til at jeg er skjerpet og nøyaktig i arbeidet.

– «Byråkrati», «byråkrat» og at noe er «byråkratisk» er nærmest blitt til skjellsord i Norge. Byråkrater blir ofte beskyldt for å være trauste og kjedelige. Er de det?

Jeg tar det som et kompliment om mange tenker at vi byråkrater er trauste og kjedelige. Jeg tror til dels det stemmer at vi er det når det gjelder å utføre arbeidsoppgaver. Vi har et stort ansvar, og det er rett at vi er seriøse i arbeidet. Men det at vi er nøyaktige, betyr absolutt ikke at vi er kjedelige som mennesker. Min erfaring er at det er mange byråkrater som er det motsatte av trauste. Jeg har for eksempel kollegaer som har vært med i Bollywood-innspillinger og har jo deltatt på «Jakten på kjærligheten» selv. Men jeg skal ærlig innrømme at det var langt utenfor komfortsonen min. Det var uvant og ubehagelig å bli fulgt av kameraer i en dating-situasjon. Jeg pleier å bli ganske nervøs og flau i slike situasjoner selv uten kamera.

– Er du stolt over å være byråkrat?

Absolutt. Byråkratiet er en viktig del av et velfungerende samfunn. Og så er jeg spesielt stolt av at vi i akkurat byråkrat-jobben min bidrar til at mange får et bedre liv.

– Hvilken sak engasjerer deg for tiden?

Hvordan vi kan få ungdom mer interessert i matproduksjon. I flere land er gjennomsnittsalderen for bønder svært høy. Det er viktig for matproduksjonen i verden at unge mennesker ønsker å velge det som yrke. Unge tar med seg nye ideer og energi og det er viktig for å utvikle måten vi produserer mat på.

– Hvis du ikke hadde vært byråkrat – hva er drømmejobben?

Jeg jobber deltid som blomsterdekoratør i tillegg til jobben i Norad. Drømmen er å kombinere jobben jeg har i dag, med egenproduksjon av blomster, honning og grønnsaker. Å kunne tilbringe mer av arbeidshverdagen ute var også noe av grunnen til at jeg ville være med på «Jakten på kjærligheten», samtidig som jeg forhåpentligvis fant noen å dele livet med.

– På tampen: Hva er dine beste lesetips? 

Favoritten er historiske romaner. De kan være spennende samtidig som de kan hjelpe til med å friske opp historiekunnskapene. Jeg kan varmt anbefale Hekne-serien av Lars Mytting. Han skriver godt med referanser til mine hjemtrakter i Gudbrandsdalen og skildrer livet i små bygdesamfunn. Jeg har selv vokst opp i Biristrand, som er ei lita bygd like sør for Gudbrandsdalen og synes det er interessant å reise litt tilbake i tid gjennom Mytting sin gode fortellerkunst.