Byråkraten: Møt mannen bak det norsk-colombianske sykkelmerket «Bogbi» 

Sigurd Kihl flyttet til Bogota da konen fikk jobb ved Norges ambassade i den colombianske hovedstaden. Der skjønte han raskt at han trengte en lastesykkel for å effektivt kunne frakte barna til og fra barnehagen. Problemet var bare at slike sykler ikke fantes på det colombianske markedet. Og ikke nok med det, en annen far i barnehagen delte den samme frustrasjonen. Det ble starten på sykkelmerket «Bogbi», som ikke bare skulle løse de to fedrenes problem, men også sysselsette arbeidsledige colombianere. Nå er sykkelprosjektet avsluttet for denne gang. Men Kihl fortsetter arbeidet for å få flere inn i arbeidslivet fra Norad, der han jobber med bistandsprogrammet «Fisk for utvikling» i Colombia.

Hvordan starter du dagen?

Med kaffe! Og så gjelder det å få barna av gårde til skolen og barnehagen. Jeg hører på nyheter eller musikk, alt etter humøret, mens jeg suser med lastesykkelen til Nesoddbåten der arbeidsdagen begynner.

Hva er det beste med jobben din?

Å kunne reise og se konkrete resultater, men også alle de spennende og gode kollegaene mine. Jeg har lite å sammenligne med, men jeg tror vi må ha noen av Norges mest interessante lunsjsamtaler her i Norad. Konversasjonene handler om alt fra fiskeoppdrett i Tanzania og Tromsø til fredsforhandlinger i Colombia sammenlignet med Sør-Sudan. Eller så snakker vi om helt andre ting, som strømpriser og skiføre. Og så kjenner jeg på en stor respekt og et stort ansvar for å kunne administrere felleskapets innsats for en mer bærekraftig verden, for alle, på en god måte.

Og hva liker du minst?

Digitale plattformer og systemer som krasjer eller ikke snakker sammen, og så må jeg innrømme at jeg jobber med bistand og byråkrati fordi jeg vil se konkrete resultater på bakken, og ikke bare i et Excel-ark.

Hvor ofte tenker du på at det er skattebetalernes penger du forvalter?

Nesten hele tiden. Jeg tenker også mye på om pengene vi bruker kan ha enda større effekt i andre prosjekter eller steder. Da gjelder det å skjerpe seg.

«Byråkrati», «byråkrat» og at noe er «byråkratisk» er nærmest blitt til skjellsord i Norge. Byråkrater blir ofte beskyldt for å være trauste og kjedelige. Er de det?

Nei da, jeg er vokst opp både med en far som er byråkrat og er nå gift med en veldig morsom byråkrat. Det er et spennende og fargerikt liv.

Er du stolt over å være byråkrat?

Ubetinget ja! Å effektivt forvalte demokratiske vedtak fra alle oss som bruker stemmeseddelen er vakkert.

Hvilken sak engasjerer deg for tiden?

Klima og miljø, og at vi må finne løsninger som både kutter utslipp og skaper gode liv for alle overalt. Og så vil jeg gjerne få bygd en skatehall der vi bor, slik at unge og voksne kan rulle gjennom vinteren.

Hvis du ikke hadde vært byråkrat – hva er drømmejobben?

Lastesykkelen Bogbi, som jeg designet sammen med en gjeng fra Norge og Colombia, var på mange måter drømmejobben. Den ble så bra at vi bygget en egen fabrikk fra skratch, ansatte to sveisere til å serieprodusere sykkelen og solgte den i 13 land. Det var en drøm, selv om vi ikke gikk i pluss rent økonomisk. Colombia har en veldig sterk sykkelkultur. Etter at vi startet Bogbi, syklet vi overalt.

På tampen: Hva er dine beste lesetips?

Nå leser jeg om igjen «Havboka, eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider» av Morten Strøksnes. Siden jeg har begynt å jobbe med Hav og fisk for utvikling i Colombia, tenker jeg også ofte på vår egen kystkultur når jeg sitter på Nesoddbåten.

Vet du om en byråkrat som bør være med i spalten? Send en e-post til post@panoramanyheter.no