Byråkraten: Leder Forskerforbundet i Norad og studerer samisk på si

Ida Lindkvist var én av fem favoritter – og eneste byråkrat – som kunne vinne årets Hjernekraftpris. «Lindkvist er et utmerket eksempel til inspirasjon og etterfølgelse for andre, ved å demonstrere hvordan en forsker kan ta med seg forskerkompetanse inn i offentlig forvaltning på måter som har avgjørende betydning for forvaltningens bruk av kunnskap – noe som igjen gir høy samfunnsnytte», het det i nominasjonen. 

Hun hadde nemlig med seg forskererfaring fra CMI, en doktorgrad i økonomi og to mastergrader da hun begynte i Norad for ti år siden. I dag leder hun også Forskerforbundet i Norad og er med på å lede et internasjonalt nettverk av evalueringseksperter.

Hvordan starter du dagen? 

Jeg holder på å lære meg nordsamisk, og jeg prøver derfor å høre på samisk på bussen på vei til jobb. Nordsamisk er helt forskjellig fra norsk og har for eksempel hele syv kasus. Jeg hadde nesten glemt hva kasus var, jeg!  Etter jeg har kommet på jobb, starter dagen med verdens største kaffe fra kaffebaren. Ikke vet jeg hvordan jeg skal klare meg uten, hvis de midlertidig stenger kaffebaren under ombyggingen av bygget der Norad holder til.

Hva er det beste med jobben din? 

Kollegene mine og muligheten til å gjøre en forskjell. Hvis en evaluering, som jeg har ansvaret for, gjør oss litt klokere og fører til positive endringer – da blir jeg glad. Da tidligere utviklingsminister Nikolai Astrup i november sa at han fokuserte mer på resultater, blant annet fordi evalueringsavdelingen demonstrerte behovet, koste jeg meg. Men jeg er også glad i å finne ut av ting, både stort og smått. Dessuten elsker jeg å snakke med folk som vet mer enn meg om noe, og det kan være hva som helst. Ny innsikt er alltid spennende.

Og hva liker du minst? 

Hvis en evaluering blir irrelevant sånn at den ikke kan brukes til å forbedre bistanden. Eller om en evaluering av en eller annen grunn ikke holder så høy kvalitet som jeg kunne ønske. Dessuten er jeg ikke så glad i diskusjoner der man har forelsket seg i en evalueringsmetode uavhengig av spørsmålene som stilles. Randomiserte kontrollerte eksperimenter er best for å svare på noen spørsmål, men ikke best for å besvare alle spørsmål!

Hvor ofte tenker du på at det er skattebetalernes penger du forvalter? 

Hele tiden. Evalueringsavdelingen skal evaluere gjennomføringen av utviklingspolitikken. Vi skal stille spørsmål som gjør bistanden bedre – både når det gjelder resultater og kost/nytte. Det håper jeg at skattebetalerne bryr seg om.

«Byråkrati», «byråkrat» og at noe er «byråkratisk» er nærmest blitt til skjellsord i Norge. Byråkrater blir ofte beskyldt for å være trauste og kjedelige. Er de det?

Jeg kjøper ikke premisset for spørsmålet. Et annet ord for byråkrat er offentlig tjenestemann, og vi jobber med mye forskjellig. Man burde heller snakke om innholdet i byråkratjobben. Men jo, det er litt morsomt å si at man er byråkrat for da er det ikke alltid man får så mange oppfølgingsspørsmål. Hvis jeg forteller om et besøk i Tanzania derimot, da er folk interesserte.

Er du stolt over å være byråkrat? 

Jeg er skikkelig stolt over å få lov til å være med å evaluere den norske bistanden. Vi skal finne ut om utviklingspolitikken gjennomføres på en måte som sikrer varige positive virkninger for folk og miljø. Vi ser på ulike deler av gjennomføringen. Noen ganger ser vi på resultatene på bakken, men akkurat nå ser jeg på Norad og i hvilken grad vi er gode på å bruke kunnskap i beslutninger. Bård Vegar, direktøren vår, har sagt at «fakta skal ha makta». Men får vi det til? Bruker vi kunnskap på en sånn måte at vi får bedre bistand? 

Hvilken sak engasjerer deg for tiden? 

Mannen min jobbet i mange år på Vestbredden, så vi snakker mye om Gaza hjemme nå. Ellers brenner jeg for diskusjoner om kunnskap, og hva identitet og ståsted har å si for hvilken kunnskap man søker. Jeg har skrevet om evaluering av bærekraft når urfolksinteresser kolliderer med klimatilpasning. Det vi ser er at når evalueringer skal vurdere negative konsekvenser for natur eller urfolk, så fokuserer man ofte på et snevert sett av verdier. Urfolks relasjonelle forhold til natur, eller påvirkning på kultur, vurderes derimot ikke i like stor grad. Naturpanelet, som er et globalt vitenskapspanel på samme måte som klimapanelet, sier at en for snever forståelse av verdier er en av årsakene til naturmangfoldskrisen.

Hvis du ikke hadde vært byråkrat – hva er drømmejobben? 

Evalueringsforsker – eller leder av en samisk evalueringsavdeling. Det er bare å ringe meg sametingspresident Silje Muotka!

På tampen: Hva er dine beste lesetips?

Jeg anbefaler å lese «Herrene sendte oss hit - om tvangsflyttingen av samene» av Elin Anna Labba. Jeg er samisk, og min samiske slekt var i hovedsak sjøsamer på Finnmarkskysten, men min ene oldemor var reindriftssame fra Saarivuoma sameby på den svenske siden av Sápmi. Det var folk fra dette området som ble tvangsflyttet da grensen mellom Norge og Sverige ble stengt. Min oldemor Kristine ble boende i Norge og havnet etter hvert i Gjesvær. Det er kanskje ikke et lesetips, men anbefaler også alle å se filmen Sameblod. Hvis man skal få til forsoning trenger vi å lære av det som har skjedd.