Byråkraten: – Jeg teller militære kjøretøy på vei til jobb. På gode dager er det få

Baard Hjelde leder ambassadens i Yangons bistandsteam, som har forvaltet 130 av årets 330 millioner norske bistandskroner til Myanmar. Både sivilt samfunn og FN har fått støtte, men ikke én krone er gitt til myndighetene, som kuppet til seg makten i Myanmar i februar 2021. 

– Myanmars befolkning, som i flere måneder protesterte fredelig for demokrati og mot kuppet, fortjener vår støtte og solidaritet. Norge har også alt å tjene på å hindre at Myanmar fortsetter ferden i retning av å bli en isolert pariastat, med Russland og Nord-Korea som sine viktigste støttespillere, forteller Hjelde, som kom til Myanmar ett år etter kuppet og nå har jobbet ved ambassaden i snart to år.

Hvordan starter du dagen?

Den begynner med en enkel frokost i enmannshusholdningen. Ambassaden har status som non-family-stasjon, selv om det i høst ble bestemt at partnere nå kan medbringes til Yangon. Deretter går eller kjører jeg den korte veien til Nordic House, hvor ambassaden er samlokalisert med Sverige, Danmark og Finland sine ambassader. Jeg teller militære kjøretøy på vei til jobb. På gode dager er det bare noen få, men sjelden ingen.

Hva er det beste med jobben din?

Det er mye som er bra! Som et godt, nordisk arbeidsmiljø og en imponerende gjeng lokalt ansatte som synger karaoke for full hals på juleavslutningen, til tross for daglige utfordringer som følger av regimets vanstyre. Å bidra til en forhåpentligvis bedre framtid for Myanmars befolkning, gjennom for eksempel støtte til frie medier, stipender for burmesiske studenter eller økt matsikkerhet. Det er et privilegium å bli bedre kjent med et på mange måter fantastisk og komplekst land med en usedvanlig vennligsinnet og imøtekommende befolkning.

Og hva liker du minst?

Jeg savner familie og venner hjemme i Norge – det er en ny erfaring å være utstasjonert uten medfølgende. Det er også synd at man ikke kan reise fritt rundt i landet. Alle tjenestereiser krever tillatelse fra regimet, noe man ikke alltid får. I tillegg er det utrygt å reise til store deler av landet. Jeg har likevel fått være med på interessante prosjektbesøk i delstatene Rakhine, Kachin og Shan, og besøkt den besynderlige hovedstaden Naypyidaw.

Hvor ofte tenker du på at det er skattebetalernes penger du forvalter?

Selvfølgelig er jeg bevisst på det, men jeg vil heller si at jeg tenker på oppgaven og mandatet fra regjeringen og Stortinget om å støtte Myanmars befolkning i en krevende tid, og ansvaret som følger for å gjøre den jobben på en best mulig måte. Samtidig er jeg glad for rutinene vi har for forsvarlig og effektiv forvaltning. Det er ikke minst viktig i en konfliktrammet og krevende kontekst.

«Byråkrati», «byråkrat» og at noe er «byråkratisk» er nærmest blitt til skjellsord i Norge. Byråkrater blir ofte beskyldt for å være trauste og kjedelige. Er de det?

Å jobbe som bistandsbyråkrat i Myanmar er verken traust eller kjedelig. Både vi og våre partnere må forholde oss til stadig nye regler og økt kontroll fra regimets side. Et bank- og finanssystem som synes å nærme seg kollaps skaper også byråkratisk hodebry. Å finne kreative og fleksible løsninger innenfor regelverkets rammer er stadig utfordrende, men aldri kjedelig.

Er du stolt over å være byråkrat?

Stolt er kanskje ikke ordet, men jeg er absolutt glad for å ha en interessant og givende jobb, med dyktige samarbeidspartnere som imponerer med engasjement og vilje til å bidra til endring.

Hvilken sak engasjerer deg for tiden?

Da vil jeg si det burmesiske folkets utrettelige arbeid for demokrati og frihet. Militærkuppet i 2021 reverserte et tiår med positiv utvikling og har ført til et bunnivå av ustabilitet, brudd på menneskerettigheter, humanitær krise og væpnet konflikt i store deler av landet. Samtidig er den humanitære responsen underfinansiert. FN og internasjonale hjelpeorganisasjoner strever med å oppfylle sine mandater og oppgaver. Det kan virke som Myanmar blir litt glemt eller overskygget av konfliktene i Midtøsten og Ukraina, men Myanmars befolkning fortjener både støtte og solidaritet.

Hvis du ikke hadde vært byråkrat – hva er drømmejobben?

Det må være rockemusiker eller fotballspiller. Ingen av delene særlig sannsynlig dessverre, så det ble diplomat og bistandsbyråkrat.

På tampen: Hva er dine beste lesetips?

For de som ønsker å lese mer om Myanmar anbefales bøkene til Thant Myint-U, som både er historiker, forfatter og barnebarn av burmesiske U Thant, FNs generalsekretær mellom 1962–1971. Ellers synes jeg alle bør lese Karl Ove Knausgaards «Min Kamp». Særlig bind 6 med 450 sider om Hitlers vei til makten.