Byråkraten: Håvard Mokleiv Nygård om favorittuttrykket «Fakta har makta»

Norge står for nesten tre prosent av verdens bistand, noe som gjør oss til en slags «bistandsstormakt». Da er det ekstra viktig at den norske bistanden bygger på kunnskap om hva som fungerer. Kun på den måten sikres effektiv bistand og god bruk av skattebetalernes penger, mener Håvard Mokleiv Nygård. Som Norads kunnskapsdirektør og en vaskeekte bistandsbyråkrat har han faktisk «fakta har makta», fra Norads strategi mot 2030, som sitt absolutte favorittuttrykk.

– Hvordan starter du dagen?

Dagen starter med levering i barnehage og på skole. Deretter er det en kort sykkelvei fra Torshov til Frogner. Første stopp på jobb er alltid kafeen i første etasje for en stor kopp kaffe. Jeg er halv-tidlig på kontoret, som regel litt før klokken 08.00, så jeg pleier å bruke den første timen på e-poster, morgennyheter og på å få overblikk over dagen før det daglige møtemaratonet starter klokken 09.00.

– Hva er det beste med jobben din? 

Bistand og de partnerskapene vi bygger rundt bistanden, er vårt viktigste verktøy i kampen mot fattigdom og for en levelig planet. Hver dag får jeg lov til å ha en liten finger på rattet på hvordan vi styrer den bistanden. Det er det ikke vanskelig å motivere seg til.

– Og hva liker du minst?

Den offentlige debatten som handler om hvor mye penger vi bruker, i stedet for hvordan vi best kan bruke pengene.

– Hvor ofte tenker du på at det er skattebetalernes penger du forvalter?

Hele tiden. Bistand er vår felles investering i at folk skal kunne leve best mulige liv. Vi bruker vanlige folks skattepenger til det. Det forplikter. Vi må kunne forklare hvorfor vi gjør det, og vise hva vi oppnår – også til tante Birgit i familieselskap, ikke bare til andre byråkrater og forskere.

– «Byråkrati», «byråkrat» og at noe er «byråkratisk» er nærmest blitt til skjellsord i Norge. Byråkrater blir ofte beskyldt for å være trauste og kjedelige. Er de det?

Nei, langt ifra! Min gamle veileder Bjørn Høyland, som i dag er undervisningsleder ved byråkratinstituttet fremfor alle andre, Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, skrev i talen sin til studentene at byråkrater er de som sørger for at beste alternativ bli valgt, at prosesser ikke bærer galt av sted og at makta holder seg til fakta. Hvis jeg skal skrive noe litt lengre og litt mer analytisk enn en e-post, pleier jeg å gå og jobbe fra en kafé. Jeg skrev mesteparten av doktorgraden fra kafeer, og jeg konsentrerer meg rett og slett mye bedre der enn på kontoret. Men i jobben jeg har nå, kan jeg ikke «stikke av» så ofte som jeg kunne som forsker. I begynnelsen ble folk litt forvirret over at det stod «jobber på kafé» i kalenderen min, og fremdeles tror nok de fleste at jeg bare sitter og koser meg. Men jeg jobber, altså.

– Er du stolt over å være byråkrat? 

Enormt stolt! Byråkrati er sivilisasjon. En ting vi ofte tar for gitt, er hvor effektive og flinke norske byråkrater er. Spesielt bistandsbyråkratene, selvsagt. Et godt byråkrati er et fantastisk fellesgode og en viktig grunn til at vi er så rike som vi er. Du skal ikke langt utenfor grensene våre før ting ser veldig annerledes ut. Mange steder er byråkratiet enten så inkompetent eller ødelagt at det ikke kan brukes til noe, eller i verste fall en driver av politisk vold og menneskerettighetsbrudd.

– Hvilken sak engasjerer deg for tiden?

Først og fremst kunnskap og evaluering. Vi har jobbet lenge med å få mer og bedre bruk av effektevaluering inn i bistanden. Jeg skrev nettopp litt om det i byråkrati-tidsskriftet fremfor noen Stat & Styring, og det har til og med vært litt god debatt om dette i Panorama. Bistanden fremover bli vanskeligere og viktigere. Da må vi få mer «bang for the buck», eller mer igjen for pengene på godt norsk, og vi må få flere givere på laget til å jobbe for det. Det er en viktig del av min jobb. Jeg er også veldig engasjert i formidling. Norad skal kommunisere om bærekraftig utvikling: Hvordan virker bistand, hvordan kan vi gjøre den bedre, hva oppnår vi, hva funket ikke og hvordan kunne vi oppnådd mye mer. Det er morsomt å bidra til.

– Hvis du ikke hadde vært byråkrat – hva er drømmejobben?

Min eminente kollega Nikolai Hegertun skrev en gang at bistanden burde bli drevet mer som Oljefondet vårt blir drevet. Det har alltid fått meg til å tenke at Oljefondet jo må være et gøy sted å jobbe.

– På tampen: Hva er dine beste lesetips?

Det er litt farlig å be meg om en leseliste. Den blir fort lang. Men for å ta en mange nok ikke har lest: «The Lady Tasting Tea» av David Salsburg. Alle blir bedre byråkrater av å bli bedre på statistisk tenkning. Og den siste oppsummeringsrapporten til FNs klimapanel burde man absolutt lese. «Noen stjeler fra de mange som kommer etter oss», sang vi i «Barn av regnbuen». Vel, akkurat nå er det vi alle som stjeler fra de mange som kommer etter oss. Vi er ikke i nærheten av å gjøre nok. Det er både en stor politisk og mange små personlige fiaskoer.

Alle, bistandsbyråkrater, andre byråkrater og ikke-byråkrater, bør også lese mye mer litteratur fra land utenfor Vesten. Tre bøker jeg nylig har satt veldig stor pris på, er: «Glory» av NoViolent Bulawayo, «The Shadow King» av Maaza Mengiste og «The Mountains Sing» av Nguyễn Phan Quế Mai. Alle høyst lesverdige. Og så har vi «This Mournable Body» av Tsitsi Dangarembga – som gir innsikt i hvordan fattigdom påvirker og former folk, og hvordan fattige lever livene sine. Og så må jo folk lese den nye analysebloggen vi veldig snart lanserer!