Styrker støtten til urfolk i Brasil

Norge har støttet urfolk i Brasil i over 40 år, men der man tidligere har gitt 30 prosent direkte til urfolksorganisasjoner, skal 90 prosent av ressursene nå gis direkte til urfolk. 

Dette annonserte klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen på Oslo Tropical Forest Forum denne uken. 

Støtten skal føre til at regnskogen bevares og at landområder beskyttes ved at urfolk får større innflytelse i prosesser og beslutninger som angår dem.

– Internasjonalt samarbeid og støtte fra land som Norge er enormt viktig i kampen for å styrke urfolks stemmer og rettigheter, som igjen fører til beskyttelsene av regnskogen, sier Eloy Terena, urfolksminister i Brasil.

Sammen med andre ministre og beslutningstakere, urfolk og sivilsamfunn fra 45 land var Terena i Oslo denne uken for å fremme tiltak for å beskytte verdens tropiske skoger.

Les også: Det som må til for å bevare regnskogen

Talsmannen fra Amazonas

Blant deltakerne på forumet, er Kleber Karipuna. Han er hovedtalsmann for APIP, Brasils nasjonale paraplyorganisasjon for urfolk, og er selv fra Amazonas. 

Han presiserer at urfolks forhold og forbindelse til regnskogen er fundamentalt annerledes enn for ikke-urfolk.

– Staten og privat sektor ser på landområdene våre som en ressurs, noe de kan bruke. For oss er det motsatt: Vi er avhengige av regnskogen for å leve livene våre, for å bevare kulturen og tradisjonene. Urfolk har en mer helhetlig måte å tenke rundt skogen og naturen på som gjør oss egnet til å ta vare på landområdene våre. Skogen er en del av oss, og vi en del av den, sier Karipuna.

Han forteller at støtten til urfolk fra det internasjonale samfunnet, og spesielt direktestøtten slik den fra Norge nå, er viktig for å styrke urfolk i kampen mot avskoging og tapte landområder. 

– Akkurat nå er det veldig mange som ser verdien av å beskytte urfolk, de ser at vi er beskytterne til regnskogen, og at urfolk er en viktig brikke i å løse klimautfordringer og beskytte landområder. Men dette er ikke nytt for oss. Vi har i all tid forvaltet skogen og beskyttet den, sier han.

– Forvalter skogen bedre

Urfolk utgjør rundt 5 prosent av verdens befolkning, men forvalter 80 prosent av verdens biologiske mangfold. Likevel er urfolk underrepresentert i politiske beslutningsprosesser, og mange mangler myndighet til å forvalte egne landområder.

– I områder der urfolk får rettigheter til å forvalte sine egne landområder, er avskogingen langt lavere. Og det helt uten økonomiske insentiver. Denne direkte satsingen fra Norge er noe urfolk selv har ønsket lenge, og som de er klare for å forvalte, sier Kristian Bengtson. 

Han er seniorrådgiver for urfolksprogrammet ved Den norske ambassaden i Brasília, og har bodd og arbeidet med urfolks rettigheter i Brasil i over 20 år.

Bengtson forteller om et Brasil hvor man nå ser et historisk momentum for urfolk. For første gang i historien har Brasil et eget departement for urfolk, samtidig som brasilianske urfolksorganisasjoner er mer synlige og krever mer selvbestemmelse.

Økt polarisering i Brasil

Men all denne fremgangen kommer ikke uten trusler. Det politiske landskapet i Brasil er svært polarisert. 

– Flere kontroversielle lovforslag har blitt behandlet i Kongressen, lovforslag som overstyrer urfolks rettigheter til fritt og forhåndsinformert samtykke, forteller Bengtson.

Dette gjelder blant annet lovforslag som handler om investeringer i infrastruktur og gruvedrift i urfolksområder, ifølge Bengtson.

Hard kamp 

Kleber Karipuna leder også COIAB, en sammenslutning av alle urfolksorganisasjoner i Amazonas. Han sier de kjemper hardere enn noen gang for å beholde og beskytte landområdene sine.

– Nå ser vi dessverre at vi må kjempe hardere for å beskytte territoriene våre. For disse områdene er under sterkt press, ulovlig avskoging fortsetter og mye er i ferd med å bli ødelagt. Denne kampen vil vi fortsette å kjempe så lenge den er nødvendig.

Han ser likevel lyst på fremtiden.

– Vi ser alltid lyst på fremtiden, vi er urfolk. Det er en del av det vi er. Vi er motstandsdyktige og har bygd opp motstandsdyktigheten i løpet av lang, lang tid. Men samtidig ser vi at vi trenger å jobbe mye og kjempe mer for å beskytte landområdene og skogen vår. Denne kampen vil foregå gjennom de yngre generasjonene.

Trengs dialog

Eloy Terena er imidlertid mest opptatt av at urfolk selv må formulere hvordan regnskogen og områdene de forvalter best kan beskyttes. 

I likhet med Karipuna, kjemper han for urfolks rettigheter og for at deres stemmer skal bli hørt. Han peker også på et annet problem: illegal bosetting og utfordringen med at kriminelle grupper tar over landområder fra urfolk.

– Disse områdene blir utnyttet og ødelagt. Vi må prioritere å frigjøre landområder og gi dem tilbake til urfolket som lever der. Vi trenger hjelp og støtte for å ta tilbake disse områdene fra illegale grupper, sier han.

Håp for fremtiden

På grunn av økt fokus på klima og avskoging i Brasil, forteller Bengtson at det stadig blir flere givere som ønsker å styrke regnskogen i Brasil, men at investeringene ofte ender hos organisasjoner eller delstater.

– Det er ofte vanskelig for urfolk å få tilgang på disse pengene fordi de mangler strukturene. Gjennom urfolksprogrammet hjelper vi for eksempel urfolk med å skape fond-strukturer, som igjen kan bidra inn i eksisterende prosjekter i lokalsamfunnene, sier han.

– Disse prosjektene er basert på planer urfolket selv har laget. Som for eksempel planer for å beskytte områder, planer for å kunne leve av lokalt håndverk og bærekraftig jordbruk. Dette noe som igjen gjør at urfolk kan leve og forvalte områdene sine der de bor, og likevel ta vare på regnskogen, fortsetter han.