Slik kan et maktskifte i USA påvirke verden

1. KLIMA

Steffen Kallbekken, forskningssjef ved Cicero:

Noe av det første Trump vil gjøre, er sannsynligvis å trekke USA fra Paris-avtalen, og også å reversere en del av det Biden har fått til i løpet av de siste fire årene.

Når USA ikke lenger føler seg forpliktet til å kutte utslippene med minimum 50 prosent innen 2030 i tråd med Paris-avtalen, innebærer det også at de heller ikke gjennomfører mye av politikken som har ført dem i retning av målet. Det kan bety at de for eksempel trekker tilbake subsidier til elbiler, tillater oljerørledninger og lignende som Biden har stoppet.

Hva enn som skjer de neste fire årene i USA, vil ikke ha noen særlig merkbar effekt på globalt klima, som for eksempel ekstremvær, men effekten på klimapolitikk internasjonalt vil være stor. Hvordan USA påvirker klimapolitikken i resten av verden kan ha langtvirkende effekt. Og der er det grunn til å frykte at mye negativt kan skje om Trump skulle bli valgt på nytt til president. 

USA er jo allerede oppfattet som en ganske upålitelig partner i internasjonalt klimasamarbeid. De var med på å fremforhandle Kyoto-protokollen, men ratifiserte den aldri. De var en sterk pådriver for Paris-avtalen, men så snart Trump ble valgt, trakk han USA ut. Så noe av den mistilliten til USA som en pålitelig partner er allerede innarbeidet i systemet. 

Konsekvensene dersom Trump kommer til makten og bestemmer seg for å trekke USA ut av Paris-avtalen, vil være negative. Særlig siden det store temaet på årets klimatoppmøte i Aserbajdsjan, bare dager etter presidentvalget, er klimafinansiering.

Det er ikke store forhåpninger til hva USA leverer nå under Biden og eventuelt Harris senere, men det er omtrent null forventninger til hva man kan forvente av en Trump-administrasjon.

Denne situasjonen vil gjøre det enda vanskeligere å komme i mål med å forhandle frem klimafinansiering, og i stor grad svekke tilliten til vestlige land i forhandlingene. Mye av den positive klimautviklingen som har skjedd de siste årene, har skjedd gjennom markedene. Den fremdriften blir jo svekket om USA lar være å investere i grønn teknologi, og dermed forsinker grønn omstilling i markedene, dersom Trump blir valgt. 

USA er ikke like enerådende på dette feltet som de var for 10–20 år siden, blant annet på grunn av Kina, som har vokst enormt på elbilmarkedet og på solkraft. Men kinesiske varer er ikke velkommen overalt, og tollbarrierene i både Europa og USA er høye. 

For andre land å kompensere for et eventuelt bortfall av USA er ikke bare enkelt. Europa er jo den andre store vestlige stormakten. EU har en sterk rolle i klimaforhandlinger, men uten amerikansk finansiering blir det vanskelig. Det er med andre ord ikke lett å se for seg at noen andre fullt ut kan dekke inn frafallet av USA i forhandlinger for å få til mer ambisiøse løsninger. 

2. FN

Catharina Bu, generalsekretær i FN-sambandet: 

Den geopolitiske maktforskyvningen verden har sett de siste årene har også påvirket FN. Det er liten tvil om at USA ikke lenger fungerer eller oppfattes, som det verdenspolitiet de en gang var. 

Andre land og regionale sammenslutninger setter større preg på FN-politikken og konkrete forhandlinger nå enn før, slik som G77 og EU. Når det er sagt er det åpenbart for alle at hva USA gjør og ikke gjør er avgjørende. Det ser vi tydelig i de to forferdelige konfliktene i Ukraina og Gaza. 

Derfor er det også stor spenning i hele FN-systemet knyttet til hvem som blir supermaktens neste leder. 

Diplomatene i FN holder pusten nå fram til 5. november. Hvis Trump blir president, vil det utvilsomt påvirke FN og alle de globale utfordringene FN og det internasjonale samfunnet må løse. Han bryr seg først om nasjonal politikk og amerikansk økonomi. Hans uforutsigbare personlighet gjør det vanskelig å spå, men globale løsninger på klima, kunstig intelligens og global helse er eksempler på politikkområder Trump kan gi blaffen i, om han blir valgt. 

Vi så også forrige gang at han trakk USA ut av FNs menneskerettighetsråd, og fra flere internasjonale avtaler. Flere av disse avgjørelsene dreide seg om relasjonen FN og Israel. Nå har vi fått en forferdelig krig i Gaza, og det er ingen tvil om at USA sitter med nøkkelen til å løse denne. Med Trump ved roret kan «løsningen» bli katastrofal for Palestinas befolkning. Til sist er det selvsagt relasjonen mellom Kina og USA alle er bekymret for, en forverring av denne vil også påvirke FN og samarbeidsklimaet der.

3. VERDENS FATTIGE

Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen:

USA gir over halvparten av all humanitær bistand i verden og er i 2024 den største donoren til og gjennom Flyktninghjelpen i vårt arbeid for 10 millioner flyktninger og fordrevne. Det kan derfor få dramatiske konsekvenser dersom det blir en stor endring eller reduksjon i USAs bistand etter valget.

Bistandens størrelse og innretning vil være like avhengig av sammensetningen av Kongressen som av hvem som blir president.

Når det gjelder tilgangen til å faktisk nå frem med hjelp i krisesituasjoner der den ene part aktivt hindrer hjelpesendinger i å nå sivilbefolkningen, kan globale stormakter som USA spille en rolle.

USA har vært forbausende lite effektiv i sitt diplomati overfor sin nære allierte Israel for å få vår hjelp inn i Gaza. Også i Sudan viser det seg å være vanskelig for supermakten å fremme avtaler om våpenhvile eller tilgang over frontlinjene.

Samtidig har USA under Biden bevilget milliarder til andre konfliktområder. 

Biden-administrasjonen har vært forbilledlig i å bevilge midler til vår innsats for konfliktofre fra Ukraina til Sudan og neglisjerte konflikter som den i Burkina Faso. Dersom USA trekker seg ut av FN-organisasjoner eller bruker bistanden politisk til å premiere eller straffe regjeringer eller hele samfunn, vil det være en farlig politisering av all bistand og lamme mange operasjoner som nå er helt avhengig av USAs bistand. 

Vi vet ikke om en Trump-administrasjon vil endre humanitær hjelp fra USA, men kan anta at utviklingshjelpen vil bli lagt om til å premiere visse allierte land, mens andre land vil oppleve politisk motiverte kutt. Under Trump-perioden fra 2017–2020 ble all bistand fratatt Mellom-amerikanske land fordi «de sendte migranter til USA». Dette hadde katastrofale konsekvenser for hjelpearbeidet i disse landene. 

4. SEKSUELL OG REPRODUKTIV HELSE

Donald Makwakwa, daglig leder IPPF Malawi:

I likestillings- og helsemiljøer i Malawi er valget i USA et stort tema, da erfaringene fra sist var veldig alvorlige for tilgangen til seksuell og reproduktiv helse (SRHR). 

Etter valget i 2016, ble virkningene av endringen i USAID, den amerikanske ekvivalenten til Norad, dramatiske for den delen av IPPF med base i det globale sør. Derfor startet IPPF-sekretariatet allerede i sommer en kartlegging av mulige konsekvenser av en ny periode med Trump.

IPPF mottar blant annet årlig rundt 800.000 dollar til to av sine største programmer. Når en stor bidragsyter som USA trekker den økonomiske støtten, er det avgjørende at andre land er villige til å kompensere for bortfallet. Det var flere av dem også villige til da Trump-administrasjonen kuttet støtten i forrige runde, dermed kunne arbeidet med nedlagte program komme i gang igjen. Nå er situasjonen en annen. Blant annet har det vært regjeringsskifte i viktige bidragsland som Sverige og Nederland. Og i prioriteringskampen vinner dessuten krigen i Ukraina. 

Vi er bekymret for konsekvensene dersom Trump får en ny periode i Det hvite hus. Det omfattende dokumentet Project 2025, ført i pennen av Heritage Foundation, foreslår store endringer og kutt i overføringene til USAID, og en gjeninnføring av Mexico City Policyen (MCP), ofte kalt munnkurvregelen (GGR). Den innebærer at aktiviteter relatert til abort ikke er tillatt for organisasjoner som mottar amerikansk støtte. Etter 2016 medførte det negative konsekvenser på særlig to områder. 

For det første ble som forventet tilgangen til abort og særlig hjelp i forbindelse med ettervirkningene etter utrygge og ulovlige aborter negativt påvirket. Men i tillegg ble den generelle tilgangen til seksuell helse og særlig prevensjon, dårligere. Organisasjoner som ikke ville skrive under på MCPen mistet sine bevilgninger, også til områder og aktiviteter som ikke handlet om abort. 

Antallet uønskede graviditeter økte. Det gjorde også antall aborter. Flere av abortene ble utført ulovlig på grunn av mangel på midler til å opprettholde tilbudet. Og organisasjoner som valgte å signere MCP, ble langt mer restriktive. 

Nå kan det samme skje igjen om Trump får makten. 

For oss i FPAM vil det konkret bety omtrent det samme som sist gang. Vi vil miste støtte for to av våre største programmer som per i dag er finansiert av USAID: Momentum programmene, hvor vi er en av flere partnere. Vår støtte er på rundt 800.000 dollar per år. Disse kontraktene går fram til 2027, men de reforhandles hvert år.

Etter 30. september 2025 er det sannsynlig at det er slutt på finansieringen om Trump kommer til makten.

Dette vil påvirke våre leveranser av seksuelle helsetjenester til 12 kommuner i spesielt utsatte områder. Dette betyr at tusenvis av kvinner og ungdommer trolig mister tilgangen til informasjon, prevensjon, testing og behandling i kommuner som allerede har veldig begrensede helsetjenester i dag. 

En dreining i amerikanske prioriteringer på dette området vil også ramme andre organisasjoner i landet som har strammet inn lovverket på dette feltet. Nettverket av organisasjoner som kjemper for en mer liberal abortlov må trolig stanse sine aktiviteter slik at ikke medlemsorganisasjoner mister støtte fra USA.

Det som delvis berget oss i forrige runde var støtten som kom fra «She Decides» initiativet, der andre land bidro. Det ble imidlertid et vakuum i en periode hvor tilliten mellom befolkning og de frivillige organisasjonene ble brutt ned, noe som er vanskelig å bygge opp igjen. Slik støtte fra regjeringer som skjønner hvor viktig SRHR er, blir kritisk om vi skal inn i en ny runde med Trump. Og dersom det skjer, håper vi at man organiserer seg fortere på vår side slik at vi unngår brudd i tilbudene slik vi hadde forrige gang.

5. DEMOKRATI

Staffan Lindberg, direktør ved V-Dem-instituttet:

De globale, internasjonale konsekvensene dersom Donald Trump vinner valget, er nesten vanskelig å forutse. 

Trump har demonstrert en forkjærlighet for diktaturer, noe som sender signaler om at de ikke vil få problemer med USA med Trump ved makten. 

For 20 år siden bodde halvparten av jordens befolkning i demokratier. I dag bor over 70 prosent i autokratier. 

Demokratiseringsbølgen og optimismen som preget 90-tallet har snudd. Nå er graden av demokrati en imaginær gjennomsnittsborger opplever, tilbake på 1985-nivå. Det vil si i tiden før Mikhail Gorbatsjov kom til makten i Sovjetunionen. 

Det har delvis sammenheng med befolkningsvekst i store nasjoner som Kina eller Vietnam. Men det store skiftet ser vi i land som en gang var demokratier, som India, Tyrkia eller Ungarn. Land der demokratiet har gått tilbake. 

Aldri før har det vært så mange land som autokratiseres samtidig. 

For 30 år siden var det seks–sju land som opplevde demokratisk tilbakegang. I dag er det hele 42 land som er i en såkalt autokratiseringsprosess.

På midten på 90-tallet var det 70 land som var i parallelle demokratiseringsprosesser. Det er nå redusert til 18 land. 

Svekkingen av demokratiet har skjedd i en periode der internett med sosiale medier har gjort det mulig å få en megafon for å spre desinformasjon. Demokratiet overlever ikke i en kontekst som gjennomsyres av løgner. 

Trump har ved flere anledninger sådd tvil om NATO-samarbeidet. 

Dersom vi ikke kan stole på USA når det gjelder NATO, blir hele Europa eksponert mot Russland. Europa må kunne vise at de kan klare seg alene uten USA. 

For andre allianseland i regioner der man har militære samarbeidsavtaler, for eksempel Australia, Filippinene, Taiwan og Japan, vil usikkerheten bli stor.

Trump vil dessuten beskytte amerikansk industri mot utenlandsk konkurranse. Dermed får vi en mer proteksjonistisk verden. 

6. UTENRIKSPOLITIKK

Henrik Urdal, direktør ved Prio:

I all hovedsak vil amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk ligge ganske fast. I de store linjevalgene vil det sannsynligvis være relativt små forskjeller mellom en Trump-administrasjon og en Harris-administrasjon.

Uavhengig av administrasjon vil USAs lange sikkerhets- og utenrikspolitiske interesse være rettet mot rivaliseringen med Kina, med en forventning om at Europa tar en større del av ansvaret for egen sikkerhet.

Den største forskjellen med en Trump 2.0 administrasjon er Trumps uforutsigbarhet. Denne tror jeg vil få enda større konsekvenser i en eventuelt andre presidentperiode da Trump har gitt uttrykk for at han på ulike vis vil kvitte seg med brysomme hindringer i byråkratiet. 

Én forskjell som kan ha stor betydning er holdningen til krigen i Ukraina. Trump har indikert at han kan få til en fredsløsning i løpet av kort tid, og republikanerne har vært mer skeptiske enn demokratene til å videreføre våpenstøtte til Ukraina. Presset på Ukraina for å inngå kompromisser vil derfor kunne øke dersom Trump vinner valget.

Andre områder der det nok også vil bli endringer er holdningen til FN og størrelsen og innretningen på bistand, inkludert til områder som klimatiltak og reproduktive rettigheter. Det knytter seg også noe spenning til Trumps holdning til NATO, selv om jeg tror det er lite sannsynlig at USA vil melde seg ut av alliansen.