Ugandiske Caroline Ikendi jaktet desperat etter morsmelkdonorer – banebrytende tjeneste ble redningen

Tidlig i fjor var Caroline Ikendi fortvilet etter å ha gjennomgått et akutt keisersnitt for å fjerne et dødt foster og redde to andre. 

Legene sa at én av de premature babyene bare hadde 2 prosent sjanse for å overleve.

Hvis ikke babyene fikk morsmelk – noe hun ikke hadde – kunne hun miste dem også. Dermed begynte en desperat jakt på morsmelkdonorer. 

Hun var heldig. En kvinnelig nabo hadde en nyfødt baby som hun matet, og var villig til å donere noen milliliter av gangen til Ikendi.

– Du går og trygler om melk. Du sier «vær så snill, hjelp meg, hjelp barnet mitt», sier Ikendi til nyhetsbyrået AP.

Naboen bidro helt til Ikendi hørte om en ugandisk gruppe som samler inn morsmelk, og donerer den til mødre som henne. 

Snart ga ATTA Breastmilk Community henne brystmelken hun trengte, gratis, til barna hennes var sterke nok til å bli skrevet ut fra sykehuset.

Ideell organisasjon

ATTA Breastmilk Community ble lansert i 2021 i Ugandas hovedstad Kampala av en kvinne som selv hadde slitt, uten å ha fått støtte. 

Den ideelle organisasjonen, som støttes av tilskudd fra organisasjoner og enkeltpersoner, er den eneste gruppen utenom sykehus i Uganda som oppbevarer morsmelk i betydelige mengder.

ATTA mottar henvendelser fra sykehus og hjem med barn som er født for tidlig eller er for syke til å få bryst.

Mer enn 200 mødre har donert morsmelk til over 450 spedbarn siden juli 2021, og over 600 liter melk har blitt levert til spedbarn i denne perioden, ifølge organisasjonens tall.

Som et ledd i arbeidet med å bygge et pålitelig fellesskap, har mange donorer gitt flere ganger, mens andre hjelper til med å finne nye, sier ATTA-administrator Racheal Akugizibwe.

– Vi er en nødløsning. Mens moren jobber med sin egen produksjon, gir vi henne melk. Men vi gjør det under veiledning og med støtte fra en ammeekspert og medisinsk personell, sier hun, og legger til:

– Alle mødre som har gitt oss melk, er på en måte knyttet til oss. De er oss, vi er dem. Det er det som gjør det til et fellesskap.

ATTA etterlyser donorer via sosiale medier som Instagram. 

Kvinner som ønsker å donere, må testes blant annet for hiv og hepatitt B og C. Det gjennomføres også formelle samtaler der gruppen samler opplysninger om potensielle donorer og deres motivasjon.

De som består kontrollene, får utdelt oppbevaringsposer og instruksjon i trygg håndtering.

Skapt av sørgende mor

Tracy Ahumuza grunnla gruppen i sitt eget hjem i 2021, mens hun sto midt i en personlig sorg. Hun hadde ikke klart å produsere morsmelk til sitt nyfødte barn, som slet med livstruende komplikasjoner. Noen dager senere, etter at babyen døde, begynte hun å produsere melk.

– Hun spurte helsearbeidere: «Hvor skal jeg gjøre av melken jeg har nå?» De sa: «Alt vi kan gjøre for deg nå er å gi deg tabletter for å tørke den ut», sier Akugizibwe, og forteller at tanken på at andre kunne trenge melken da meldte seg.

I begynnelsen koblet ATTA donorer med mottakere, men det viste seg å være uholdbart på grunn av presset det la på donorene. Gruppen begynte så å samle inn og lagre morsmelk selv, og donorer og mottakere har ikke lenger kjennskap til hverandre.

Akugizibwe sier at de får flere forespørsler om støtte enn de kan imøtekomme. Utfordringene er blant annet å skaffe lagringsposer i store mengder, samt kostnadene ved testing. Giverne må også ha egne frysere, noe som kan være en økonomisk hindring for noen.

– Etterspørselen er ekstremt, ekstremt høy, men tilbudet er lavt, sier Akugizibwe.

Vil utvide 

Lelah Wamala, en kokk og trebarnsmor i Kampala som har donert melk to ganger, sier hun ble motivert til å gjøre noe da hun under en fødsel i 2022 så mødre som hadde premature barn som var i ferd med å dø fordi de ikke fikk melk.

– Å være donor er et tidkrevende ansvar, men det er det rette å gjøre, sier hun.

Via motorsykkelbud i Kampalas travle gater blir morsmelk fra donorer fraktet til ATTAs lager og deretter levert til foreldre som trenger det.

ATTAs mål er å etablere en fullverdig morsmelksbank med mulighet for pasteurisering.

Tjenesten er nødvendig i et land der kvinner ikke får tilstrekkelig støtte i ammingen, sier doktor Doreen Mazakpwe, en spesialist på amming som samarbeider med ATTA.

Hun trekker frem en rekke problemer mødre kan møte i forbindelse med amming, alt fra såre brystvorter til babyer som er født for syke eller for svake til å suge og stimulere melkeproduksjonen.

Mazakpwe sier at hun gir mødre råd om hvordan de kan stimulere sin egen produksjon innen én måned etter at de fått har donert brystmelk. Hun sier at noen ganger er det eneste som trengs å holde barnet på riktig måte. Når mødrene begynner å produsere melk, frigjør det forsyninger til nye som trenger ATTAs hjelp.

Sosiale utfordringer

Akugizibwe mener arbeidet deres er utfordrende i et sosialt konservativt samfunn, der en slik banebrytende tjeneste vekker oppsikt. Selv blant mottakerne er det mange som frykter at babyer som drikker donert morsmelk, kan arve de dårlige vanene til giverne.

I tillegg er det mye negativitet knyttet til det å ikke amme, sier Ikendi. Hennes barn har overlevd på donert melk.

– Samfunnet ser på deg som om du rett og slett bare har nektet å amme.

Hun forteller at hun slet selv om hun visste at hun ikke hadde noe valg etter å ha sett barna sine på intensivavdelingen for første gang. Gjennom glasset så hun at de var bitte små, fikk oksygenbehandling og blødde fra nesen. 

Babyene, en gutt og en jente, hadde blitt hentet ut fra livmoren da de var syv måneder gamle.

Ikendis barn fikk donert morsmelk i to måneder. Til AP forteller hun, med barna sine i armene, hvor viktig den donerte melken var for veksten deres.