Startskudd for «Nye Norad»: – Vi skal være like raske og fleksible som UD
For ett år siden varslet regjeringen en historisk endring i Norges bistand, der store oppgaver skulle flyttes fra Utenriksdepartementet til Norad. Nå er et nytt Norad som skal forvalte nesten alle Norges bistandsmilliarder, blitt en realitet.
Publisert
Oppdatert
– Det er ikke slik at UD mislyktes, men vi har hatt én organisasjon med ansvaret for det humanitære arbeidet og én for det langsiktige. Nå er dette borte, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell til Panorama.
Han mener at flyttingen av forvaltningen av Norges humanitære bistand til Norad denne uken, vil gjøre at både UD og Norad vil lykkes bedre med sine oppgaver.
– UD får større rom til å drive med utenrikspolitikk, og det er effektivitets- og kvalitetsfordeler ved å samle forvaltningen her, sier Solhjell, som mandag ønsket sine 315 ansatte, inkludert 20 nye ansatte, velkommen inn i Norads lokaler på rød løper.
Der delte han ut kaffe og croissanter i anledning at Norad nå har fått ansvaret for den humanitære bistanden, samt bistanden til globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, menneskerettigheter, mye av FN-støtten og tiltak i Europa, Sentral-Asia og Afghanistan.
En ny avdeling for humanitær og helhetlig innsats, som skal forvalte nær 8 milliarder kroner og ta over ansvaret for 150 avtaler, er også opprettet.
– Vi skal sikre at norsk støtte til langsiktig utvikling, fredsinnsats og nødhjelp sees i sammenheng, sier Erik Abild, som skal lede avdelingen, i en pressemelding.
Fra nedleggingstruet til «Super-Norad»
For få år siden ville feiring med rød løper av et nytt og større Norad vært usannsynlig. Regjeringen Solberg vurderte nemlig å flytte all bistandsforvaltning til UD og å legge ned Norad, inntil KrF kom inn i regjering og stoppet planene i 2019.
– Hvordan gikk vi fra dét, til at Norad nå er blitt et slags «Super-Norad»?
– Jeg tror et element er at Norad er faglig dyktig til å forvalte bistand og gjør det effektivt, og så var det en situasjon nå der Utenriksdepartementet måtte konsentrere seg om sine kjerneoppgaver. Da var det naturlig å overlate en del til oss, sier Solhjell.
Han legger til at den måten UD og Norad nå organiseres på også er den vanligste i norsk forvaltning, og at mange andre land har samlet humanitært og langsiktig arbeid på ett sted – som i «Sida» i Sverige.
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) mener at omleggingen er et riktig grep for fremtidens bistand.
– Gjennom UD-Norad 2024 styrker vi den samlede norske innsatsen for humanitært arbeid. Nå er det 35 personer i UD og Norad som jobber med humanitær politikk og forvaltning, mot 22 i UD før, forteller Tvinnereim.
Hun mener at en tydeligere arbeidsdeling mellom UD og Norad også vil gjøre at man «spisser lagene på politikkutvikling og forvaltning».
– Gjennom dette grepet legger vi til rette for mer helhetlig innsats noe som er helt avgjørende for å svare på de enorme behovene for humanitær hjelp og utvikling, sier hun.
Nye utfordringer
– For Norad er omleggingen gøy, energigivende og viktig fordi vi får mye større ansvar og mulighet til å faglig prege arbeidet, sier Norad-direktør Solhjell.
Men han innrømmer at arbeidet fremover ikke bare vil bli enkelt.
– Den største utfordringen nå, er at vi skal gjøre en god del ting vi ikke har gjort før. Det er alltid krevende. Den andre utfordringen er at omfanget blir større. Da er det viktig å hente ut de mulige forbedringene av kvaliteten og effektiviteten. Det er jo lett å snakke om, så må man faktisk hente dette ut. Det må vi klare de neste årene.
– I et intervju med Panorama i september i fjor sa du «dette kan vi ikke» om den humanitære bistanden. Kan dere det nå?
– Vi kan det bedre nå.
Ifølge ham skyldes det at Norad til nå har rekruttert 20 nye ansatte, hvorav ti fra UD og ti utenfra, med denne kompetansen.
– Når vi rekrutterte folk til å jobbe med humanitært arbeid, hadde vi godt over 600 søkere, forteller han, og legger til at Norad derfor har kunnet velge fra «øverste hylle».
Så har Norad fått nye systemer, og det har vært fokus på institusjonell læring, legger han til.
– Men man lærer også ved å gjøre, utøve og komme i kriser og i vanskelige situasjoner, og det gjenstår.
Først da vil den humanitære kulturen komme på plass i Norad, mener Solhjell.
– Skal være like fleksible
På spørsmål om hva omleggingen vil ha å si for dem som mottar norske midler, svarer Norad-direktøren at målet er at de ikke skal merke noe særlig til endringene.
– Vi skal klare å være like fleksible som UD, og vi har også som mål å være like raske. Klarer vi det, vil de forhåpentligvis oppleve at det ikke er stor forskjell.
Han håper at Norads evne til å jobbe med partnerne som jobber både humanitært og langsiktig, også vil oppleves som forbedret over tid fordi man i større grad har mulighet til å se innsatsene i sammenheng.
– Når det er en krise og du bruker humanitære midler, vil du bruke pengene på måter som har langsiktig positiv effekt. I stedet for å fly inn mat, gir du kanskje kontantutbetalinger som stimulerer og skaper det lokale markedet. Du bygger infrastruktur i kriser som gjør at det tåler en trøkk. Du bruker lokale partnere som kan lokalsamfunnet og som er der i fremtiden også.
– Og motsatt, at langsiktige utviklingsaktører i land der det stadig er kriser, konflikter eller naturkatastrofer, bruker ressurser og det de har der, inn i det som skjer umiddelbart.
