– Få UD-ansatte vil til Norad

I slutten av august kom nyheten om at norsk bistand legges dramatisk om. Store deler av bistandsforvaltningen, herunder nødhjelp og humanitær bistand, globale sikkerhetsspørsmål og menneskerettigheter, skal flyttes fra Utenriksdepartementet (UD) til Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) fra og med neste år. 

Målet med endringene som regjeringen har foreslått, er å skape et klart skille mellom det politiske arbeidet som gjøres av UD, og forvaltningen av bistanden som er Norads ansvar. Fra 2024 får altså Norad ansvaret for en betydelig andel av bistandsbudsjettet. 

– Når man nå operasjonaliserer disse beslutningene, viser det seg ganske vanskelig i praksis. Det er uro hos dem som er mest berørt i UD, særlig de som er bekymret for fagfeltet sitt, forteller Turi Bundlie Bakke, lederen for fagforbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL) i Utenriksdepartementet, til Panorama.

Ulike forventninger

Omstillingsprosessen venter nå på at ledelsen i UD skal beslutte hvor mange stillinger som skal overføres fra UD til Norad, og hvilke insentiver som skal tilbys dem som velger å gå over.

Bakke og andre kilder i UD tror at Norad har forventninger om flere stillinger for å drive forvaltningen av de nye oppgavene enn det UD har brukt.

– Vi har brukt relativt lite ressurser på forvaltning. UD skulle gjerne hatt mer ressurser til forvaltning, men det har vi ikke fått.

Ifølge Bakke har Norad det siste tiåret er tilført 50–60 stillinger, mens UD mistet tilsvarende.

– Vi ser jo at det er en lang trend at UD blir mindre.

Fagforeningene i Norad sier på sin side at årsaken til at Norad har klart å øke antall stillinger, er blant annet fordi Norad har prioritert å øke andelen av driftsbudsjettet som går til lønn.

Bakke er usikker på om ledelsen har forstått kompleksiteten i reformen.

– Hvis man skal få det til å bli bra, så må man gjøre det ordentlig. Dette er funksjoner som må fungere hele veien. Vi kan ikke slutte å yte humanitær bistand i en periode mens vi venter på at dette får stablet seg på beina i Norad. Det må være operativt hele tiden.

Hun forteller at UD-ansatte har fått en stor ekstra arbeidsbelastning på toppen av eksisterende oppgaver.

– For eksempel er Seksjon for humanitære saker involvert i krisehåndtering av Gaza-krigen. I tillegg skal de forberede omstillingsprosessen og prøve å medvirke til den på en god måte. De må også gå gjennom tilskuddssaker og avslutte avtaler. Alt dette under et voldsomt tidspress. Vi er bekymret for den totale arbeidsbelastningen på de ansatte, og at reformen gjennomføres så raskt at vi ikke rekker å få på plass alle nødvendige forutsetninger for at den skal bli vellykket, sier Bakke.

Kan ikke pålegges å flytte

Bakke påpeker at de fleste saksbehandlere i UD som arbeider med humanitære- eller menneskerettighetsspørsmål, jobber med en blanding av politikk og forvaltning, oftest med en overvekt av det første.

– Det er gjort en juridisk vurdering på vegne av administrasjonen i UD på at de ansatte med flytteplikt ikke kan pålegges å flytte ut av UD fordi det vil være en for stor omgjøring av stillingsgrunnlaget. Det er jo i tråd med hva vi fra NTL har sagt hele tiden: Er man flyttepliktig, så er det viktigere med stillingsgrunnlaget enn akkurat hvilket ansvarsområde man sitter med i dag, sier Bakke.

NTL-lederen fortsetter:

– Det er nok ikke så mange i UD som har så veldig lyst til å flytte over til Norad. De er redde for å gå glipp av fremtidige muligheter i UD, sier Bakke, og legger til:

– Dette er ikke fordi det er noe dårligere å jobbe i Norad, men fordi du ikke kan søke deg fra Norad til en politisk stilling ute. Om du for eksempel har lyst til å jobbe med menneskerettigheter nå, men sikkerhetspolitikk i fremtiden, så er det ikke så attraktivt å gå til Norad. Det er rett og slett et veldig ulikt karriereløp.

Venter på avgjørelser

I forrige uke arrangerte Misjonsalliansen, Strømmestiftelsen og Kirkens Nødhjelp et åpent møte om «det nye Norad», med både dagens og tidligere utviklingsministere til stede. 

Tidligere utviklingsminister Nikolai Astrup (H) uttrykte bekymring for at mange personer som jobber med humanitære spørsmål i UD, heller vil søke seg til stillinger på utestasjoner enn å bli overført til Norad.

– Jeg er bekymret for at mange kompetente folk i UD ikke vil bli med over for å arbeide med Norads kompetente folk, sa Astrup.

Til dette svarte utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) at det nå gjøres en grundig og godt forankret prosess:

– Vi skal gjøre det spennende og attraktiv å bli med over i lengre eller kortere perioder.

Samtidig som Tvinnereim uttrykte forståelse for at antall årsverk diskuteres, understreket hun at det også i Norad må jobbes på en annen måte og at dette er noe ledelsen må ta tak i. 

KrFs Dag-Inge Ulstein mener at man i overflyttingen til Norad må sikre nok kapasitet og stillinger, 

– Men det er like viktig at man også har eierskap i UD for bistanden. Det er viktig å beholde evnen til å reagere raskt i humanitære kriser, sa han.

– Grepet vi gjør nå, er ikke en sparereform. Norad skal få ressurser og kompetanse overført for å bygge opp en særegen forvaltning av humanitær bistand – slik at de kan ta ballen fra dag én, sa Tvinnereim.

Noe dobbeltarbeid

– Jeg tror nok at man er helt avhengig av å lokke med lønn. Og så må man ha en troverdig vei tilbake til UD. Det betyr jo egentlig permisjon i noen år. Jeg tror det er en god del som for eksempel kunne være interessert i å bygge opp et humanitært fagmiljø i Norad, men da må de få permisjon fra UD slik at de er trygge på at de kan vende tilbake til UD etter noen år, sier Bakke.

– Når man da legger opp til et raskt løp uten å putte noen penger i potten, så har jeg vanskelig for å se for meg hva man skal gjøre for å motivere folk, og hvilke insentiver er det egentlig? Det blir sagt at det ikke er en sparereform, men de har jo heller ikke tilført noen ressurser. Omstillinger i seg selv er ressurskrevende.

Bakke mener at det vil uansett bli noe dobbelt opp mellom UD og Norad ettersom forvaltning og politikk henger tett sammen. Og UD må fortsatt ha kompetanse og støttefunksjoner for å drive tilskuddsforvaltning på det utenrikspolitiske området.

Astrup er enig i at all bistandsforvaltning bør ligge på ett sted, men i motsetning til dagens regjering mener han at det heller burde ligge i UD. Han frykter at den nye Norad-modellen vil svekke innflytelsen til utviklingsministeren.

– Solhjell blir vår nye utviklingsminister, sa Astrup delvis på fleip.

– Utviklingsministeren går fra å være byrådsleder til å bli ordfører, sa Astrup.

Dette avviste Tvinnereim, og understreket at hun fortsatt har hånden på bistandsrattet.

Opptatt av ressurser

Sigurd Kihl, som representerte Norads fagforeninger under det samme møtet, uttrykte ønske om at det skulle bli en kvalitetsreform.

– Vi er bekymret for at vi ikke får kompetanse nok og personer nok til å ivareta denne reformen. Vi trenger enda flere folk til å gjennomføre dette, uttalte Kihl.

UDs Turi Bundlie Bakke forstår godt at Norad-kollegaer er opptatt av å få ressurser overført.

– Men vi er opptatt av å ha nok ressurser igjen til å gjøre skikkelig de politikk-oppgavene som blir liggende igjen i UD. Vi har jo egentlig akkurat samme interesse, det bare trekker i motsatt retning, sier Bakke.

Kvalitet skal trumfe fart

Utviklingsministeren påpeker at kvalitet skal trumfe fart i prosessen, og har forståelse for at omstillingen skaper usikkerhet både på personlig og profesjonelt plan.

Men hun mener kartlegging og involvering er gjort så grundig at resultatet skal bli godt, både for ansatte og partnere.

– Det er ikke et alternativ å ha perioder hvor funksjoner ligger nede, det kan både ansatte og partnere være trygge på, sier Tvinnereim til Panorama nyheter.

– Målet med reformen er å styrke bistanden og skape bedre resultater for hver krone vi bruker. Det gjør vi gjennom å styrke det beste forvaltningsmiljøet i Norge, nemlig Norad, slik at UD kan fokusere på politiske resultater. 

Saken ble oppdatert 20.11. med kommentar fra fagforeningene i Norad om økning i antall stillinger.

Les også:

Historisk endring i norsk bistand