– Mange er redde for å miste muligheter

Fredag forrige uke kom nyheten om at norsk bistand legges dramatisk om. Store deler av bistandsforvaltningen, herunder nødhjelp og humanitær bistand, globale sikkerhetsspørsmål og menneskerettigheter, skal flyttes fra Utenriksdepartementet (UD) til Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) fra og med neste år. Ansvaret for de ulike FN-organisasjoner skal også bli klargjort de nærmeste månedene.

Fagforbundet Norsk tjenestemannslag (NTL), den største fagforeningen for ansatte i UD, er i gang med å kartlegge medlemmenes reaksjoner på omleggingen.

– Vi får litt motstridende reaksjoner fra våre medlemmer. Noen tenker at dette er fornuftig, og at vi har så mange oppgaver i UD at vi må få det mer strømlinjet. Andre er bekymret for den porteføljen de sitter på. Ved å overføre all bistandsforvaltning til Norad er de redde for at UD mister et verktøy i utenrikspolitikken, sier Turid Bundlie Bakke, leder for NTL i UD.

– Kom brått på

– NTL kommer til å fokusere på at det skal bli en god omstillingsprosess og ser fram til å samarbeide godt med arbeidsgiver om dette. De ansatte må ha reell medbestemmelse og overflytting bør baseres på frivillighet. Det å bytte arbeidsplass er en stor omveltning, og mange av dem som kan bli berørt, har jobbet i UD i minst 20 år. De har ikke nødvendigvis lyst til å bytte arbeidsplass, sier Bakke.

Hun påpeker at UD-systemet er slik at folk roterer mellom stillinger hjemme og på utestasjonene, og at det kan være litt tilfeldig hvem som sitter med tilskuddsforvaltningsoppgaver nå.

– Det er nok mange som er redde for å miste muligheter i UD-systemet senere. Det er jo veldig bra at arbeidsgiver allerede har gått ut og sagt at folk skal ha muligheten til å søke utestillinger og å søke seg tilbake til UD, sier Bakke.

– I 2019, da man fikk bistandsreformen, trodde vi at det skulle bli en veldig omfattende og krevende prosess, og så endte man med et marginalt resultat. Men nå kommer den store reformprosessen, og det kom litt brått på oss.

Reform 2019, som Bakke sikter til, trådte kraft etter mye diskusjon i februar 2020. Den gang var et av alternativene å overføre all bistanden til UD, og at Norad dermed ville blitt overflødig. Slik ble det altså ikke

Flere prosesser samtidig

Omleggingen av bistanden skjer samtidig med at UD står i flere andre omfattende omstillingsprosesser, ifølge Bakke.

– Vi er vel kanskje aller mest bekymret for at man skal gjøre så mye på en gang – samtidig som vi skal levere på politikken, sier Bakke.

Det er blant annet fattet en prinsippbeslutning om at UD skal blir mindre og med færre ansatte etter en områdegjennomgang av utenrikstjenesten som ble gjort av Deiloitte og Fridtjof Nansens institutt på oppdrag fra Utenriksdepartementet og Finansdepartementet i fjor. 

Samtidig som oppgaver flyttes til Norad, skal det etableres et nytt direktorat for eksportkontroll og en ny IKT-virksomhet. Det vurderes også om oversettelsesenhetene skal flyttes ut av UD.

– UD skal få mindre budsjetter, bli færre mennesker, uten at det nødvendigvis kommer til å spare Norge for noen kostnader totalt sett. I dagens urolige og uforutsigbare internasjonale situasjon er det mange likesinnede land som bygger opp sin utenrikstjeneste. Norge bygger ned, sier Bakke.

– Berører mange

– Det er viss uro og usikkerhet i organisasjonen, sier Daniel Hirsch, lederen for fagforeningen Akademikerne i UD.

Det gjelder spesielt de som driver med tilskuddsforvaltning, mener han.

– Det som skjer nå, er at vi må lage en omstillingsavtale med arbeidsgiveren. Vi kommer til å være tett med i prosessen fremover. Den vil legge føringene og rammene for de individuelle omstillingene. Vi vil ha fokus hele veien på ivaretagelse av de ansatte og deres rettigheter, sier Hirsch.

– Men har dere noen formening om det er riktig å gjøre denne omstillingen?

– Som Akademikerne har vi ikke det. Dette har jo vært en politisk beslutning. Det har vært mange av dem opp gjennom årene. I 2004 ble deler av Norad flyttet inn i UD, og nå skal det ut igjen. Vi noterer at det er ulike ønsker fra ulike regjeringer om hvordan dette organiseres, sier Hirsch.

– Er dette krevende for deres medlemmer?

– Det er klart at dette kommer til å bli en veldig krevende prosess. Det berører mange ansatte. Det snakkes om omkring 50 personer som skal flyttes over, uten at antallet er klart på dette tidspunktet.

Les også: Stor endring i forvaltningen av norsk bistand: – Norad må skifte gir

Spennende

Representantene for de fagorganiserte i Norad sier de har full forståelse for at endringene er krevende for kollegaer i UD.

– Vi vil bidra til en god og konstruktiv prosess. Vi gleder oss til å få nye kollegaer og vil legge godt til rette for dem, sier Camilla Holst Salvesen i NTL Norad.

– Det er ikke rart om reaksjonene på nyheten er noe forskjellig i UD og Norad. Mange i Norad ser positivt på spennende nye sakskomplekser. Når UD-folk kommer over, må vi bli ett Norad, sier Marianne Skaiaa i Akademikerne.

Begge understreker at det må følge med økte driftsmidler og bemanning med de nye oppgavene.

– Vi er allerede hardt presset på ressurser i Norad, og uten mer ressurser vil nok ikke begeistringen vare, sier Skaiaa, og legger til:

– I likhet med UD mener Norad-ansatte at mulighetene til å søke om utestillinger er en positiv side ved omorganiseringen som er varslet. Vi regner med at det vil være de samme stillingene som utlyses for alle.

– Ledere for norske hjelpeorganisasjoner sier til Panorama at Norad må ha en like rask saksbehandling som UD i forbindelse med humanitær innsats. Må Norad «skifte gir»?

– Vi håper at Norad vil få tilført folk med humanitær erfaring, samtidig er det mange i Norad som er vant med korte deadlines opp mot politisk ledelse, og rask saksbehandling, sier Holst Salvesen.

– Mange i Norad har også bakgrunn fra humanitære organisasjoner og arbeid i felt, påpeker Skaiaa.

Les også:

Historisk endring i norsk bistand