Fremtidsmøte i tøffe tider

Catharina Bu

Generalsekretær i FN-sambandet

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Arvinn Gadgil

Direktør for UNDP Global Policy Centre for Governance

Verden står overfor stadig flere utfordringer som krysser landegrenser. Klimakrisen, global ulikhet, sikkerhetsspørsmål, pandemier og digitalisering krever nytekning.

Derfor er Fremtidstoppmøtet, som FN avholder i New York søndag og mandag, et viktig initiativ for å styrke internasjonalt samarbeid og gi medlemslandene muligheten til å finne nye, felles løsninger. 

Generalsekretær António Guterres har uttalt at dette er det viktigste toppmøtet på en generasjon, og har satt ambisjonene skyhøyt. 

Problemet er bare at timingen neppe kunne vært dårligere.

Ambisjoner møter realiteter

For å snakke om fremtiden, inkludert fremtidige generasjoner, gir en åpenbar bismak i en turbulent verden. 

Barn drepes her og nå i kriger som dem i Gaza, Ukraina og Sudan, land etter land går i autoritær retning, og generelt utvises det liten vilje blant FNs medlemsland i å levere på allerede vedtatte FN-forpliktelser på områder som klima og menneskerettigheter.

Samtidig sliter fortsatt mange utviklingsland med ettervirkningene fra koronapandemien, med høye gjeldsbyrder, arbeidsledighet og dårlige økonomiske utsikter. Kun 15 prosent av FNs bærekraftsmål er innfridd, og det er bare fem år igjen til 2030. 

Mange spør seg om ikke det internasjonale samarbeidet heller burde konsentrert seg om å gjøre det som trengs her og nå for å nå disse.

FNs struktur under lupen

En annen utfordring med toppmøtet er FNs iboende strukturelle utfordringer. Mens FN er en uvurderlig plattform for internasjonalt samarbeid og leverer livsnødvendig humanitær hjelp til millioner av mennesker verden over, er organisasjonen ofte hemmet av sin egen struktur. 

Sikkerhetsrådets vetorett og den manglende representasjonen av nye stormakter og regionale aktører, svekker legitimiteten og effektiviteten til FN som en global beslutningstaker. Russlands invasjon i Ukraina og krigen mellom Israel og Hamas i Gaza, har blottstilt nettopp dette.

Toppmøtets søkelys på reform, inkludert bedre representasjon, er et skritt i riktig retning. Flere forslag har blitt lagt på bordet bare den siste uka, til og med fra vetomakten USA som har foreslått to permanente plasser i FNs sikkerhetsråd for afrikanske land. Spørsmålet om hvordan reformene skal gjennomføres, og om de noen gang vil gjennomføres, gjenstår.

Dersom det ikke skjer reelle endringer i måten FN fungerer på, kan det bli vanskelig å oppnå den nødvendige tilliten og forpliktelsen fra medlemslandene for å sikre handling.

Samtidig må FN makte å holde medlemslandene til ansvar for sine forpliktelser, hvis ikke kan vi som enkeltindivider også miste tillit. Dette vil være en åpenbar trussel mot fremtidig internasjonalt samarbeid, som ikke noe medlemsland bør ta lett på.

Forsiktig optimisme

Til tross for utfordringene, representerer Fremtidstoppmøtet en unik mulighet til å rekalibrere det internasjonale samarbeidet. Verdenssamfunnet har tidligere vist at FN har evnen til å få land til å samarbeide og finne innovative løsninger på komplekse problemer. FNs bærekraftsmål og klimaforhandlingene er et eksempel på det.

Men, skal legitimiteten til FN opprettholdes, må endring til. Aller viktigst er det at ord må bli til handling. Det er få som tror at dette toppmøtet vil lykkes med det. 

Samtidig kan det faktum at medlemslandene i det hele tatt møtes og diskuterer nye løsninger på nye problemer, sies å være en seier i seg selv i de krevende geopolitiske tidene vi lever i nå.

Så er det selvsagt å håpe på at Norge og likesinnede land bruker toppmøtet som en arena for å fremme mer konkrete og bindende tiltak, samtidig som de aktivt støtter reformer som gjør FN mer relevant for fremtidens utfordringer.

Vårt felles ansvar

Til slutt er det verdt å minne om at det ikke bare er FNs ansvar å løse globale utfordringer – det krever engasjement fra nasjonale myndigheter, privat sektor, sivilsamfunn og enkeltindivider. 

FNs rolle er å legge til rette for samarbeid og dialog, men det er medlemslandene og deres innbyggere som til syvende og sist må stå for handlingene. 

Fremtidstoppmøtet kan i så måte være et viktig steg i riktig retning, men kun dersom vi er villige til å forplikte oss til den fremtiden vi ønsker å skape.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.