– Militæret har frarøvet folket all verdighet

– Myanmar har en lang, konfliktfylt historie, med grove overgep og utstrakt diskriminering. Men nå har dette utviklet seg til en menneskerettskatastrofe.

Aung Myo Min – minister for menneskerettigheter i National Unity Government, eksilregjeringen som representerer Myanmars folkevalgte – sitter på Litteraturhuset i Oslo. Han er imøtekommende, men alvorlig når han forteller om hjemlandet.

– De har drept tusenvis og arrestert enda fler. Ekstremt mange er på flukt. Militæret har frarøvet folket all verdighet, sier Aung Myo Min til Bistandsaktuelt.

– Kan sammenlignes med Ukraina

Helt siden de grønnkledde første gang kuppet makten i 1962, har en ond sirkel av protester og vold preget Myanmar. Så da kuppgeneral Min Aung Hlaing for to år siden igjen tok makten, skjedde det ekstremt mange i Myanmar fryktet mest.

Demonstrasjonene begynte forsiktig i sosiale medier, med twitterdialog og Facebook-oppdateringer, før folk våget seg ut på gata. Tusener ble til titusener. Så hundretusener.

Gatene i byer som Yangon og Mandalay var fulle av kvinner og menn, barn og eldre. Og ungdom, som hadde vokst opp under landets oppsiktsvekkende utviklingsreise – fra beksvart diktatur, til generalenes «disiplinblomstrende demokrati» og åpningen av landet for vel ti år siden. En onsdag i midten av februar var det flere folk ute i Yangon enn under «safranrevolusjonen» i 2007. Den gang endte det i blodbad. Men mange håpet at «tidenes best dokumenterte militærkupp» skulle hindre en voldseskalering.

Slik gikk det ikke.

Først ble protestene møtt med vannkanoner, så ble demonstranter, helt ned i skolealder, møtt med ekstremt grov vold. Det var rene henrettelser på gata.

– Dessverre har dette utviklet seg til en borgerkrig, og den siste tiden har militæret satt inn flyvåpenet. Mot landsbyer, mot skoler og helsesentre. På samme måte som Russland sender raketter mot sivile i Ukraina, angriper Myanmar-militæret sin egen befolkning med flyvåpen, sier Aung Myo Min.

Les også: Lojal mot folket, dømt for landssvik

– Har beveget oss bakover i tid

Kuppet 1. februar 2021, utløste «en enestående politisk, sosioøkonomisk og humanitær krise, på toppen av koronapandemien», heter det i et ferskt notat om situasjonen i Myanmar fra FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA).

FN-organet anslår at minst 1,2 millioner mennesker har flyktet hjemmefra siden kuppet, og påpeker at inflasjon, svekkelse av valutaen kyat og kamphandlinger har bidratt til redusert produksjon av mat og svært høye matpriser. To år med unntakstilstand har bidratt til at nær halve befolkningen nå anslås å leve i fattigdom.

– Den forrige regjeringen ville åpne opp Myanmar for omverdenen, og tiltrekke utenlandske investorer. Det bidro til noe økonomisk vekst. Men de siste to årene har mangel på lov og orden tvunget folket ut i fattigdom. Mange har mistet levebrødet, spesielt i områder utsatt for angrep fra infanterisoldater og fly. Ris- og jordbrukssektoren, som er den viktigste matleverandøren i Myanmar, er hardt rammet. Vi ser sult i enkelte områder. Situasjonen er ekstremt krevende, sier Aung Myo Min.

Ministeren peker også på at en lang rekke virksomheter i byene har måttet stenge.

– Mange har ingen jobb, ingen inntekt. Det finnes ingen økonomi å snakke om, ingen lov og orden. I stedet for at Myanmar beveger seg framover, beveger vi oss bakover.

– Aung San Suu Kyi er sterk i troen

Etter tiår på tiår med et av klodens mest brutale militærstyrer, kom en oppsiktsvekkende demokratisk vending fra 2011. Reformer, iscenesatt av militæret, førte til at landet åpnet seg for omverdenen, med diplomatisk samarbeid og investeringer fra internasjonalt næringsliv, deriblant norske selskaper.

Og så, i 2015, ble opposisjonsleder Aung San Suu Kyi «State Councellor» – i praksis statsminister – etter et valgskred. Det var noen år med optimisme, men etter enda et valgnederlag for de militæres parti i 2020 bestemte generalene seg påny for å sette resultatet til side. Folkevalgte ble arrestert, og etter en rekke rettsrunder er Aung San Suu Kyi (77) dømt til 33 år i fengsel, for alt fra korrupsjon til brudd på koronaregler.

– Vi har ikke regelmessig kommunikasjon med henne. Militæret kontrollerer all kommunikasjon, men vi har noe informasjon. Aung San Suu Kyi holdes nå i et fengsel i hovedstaden Nay Pyi Daw. Hun behandles som en vanlig innsatt. Vi vet at helsetilstanden hennes er ok, og at hun er ved godt mot, sier Aung Myo Min.

Aung San Suu Kyis regjering har derfor gjenoppstått uten fredsprisvinneren, i eksil. Ministeren påpeker at National Unity Government nå er Myanmars legitime regjering.

– Vi ble dannet med legitimitet i valgresultatet fra 2020 – og har bred støtte i folket. Vår førsteprioritet er å stoppe alle overgrepene, alle menneskerettighetsbruddene, så skal vi hindre at militæret får beholde makten.

– I et relativt ferskt notat hevder pressgruppen SAC-M at militæret mister terreng. Hvordan ser du på mulighetene for å gjøre Myanmar til et demokrati, slik situasjonen er nå?

LES OGSÅ:

– Militærjuntaen har mistet kontrollen over store deler av Myanmar

– Stor folkelig motstand har bidratt til at militæret har mistet kontrollen i en rekke områder. I NUG støtter vi opp om slike «people administered communities», sivile administrasjonsenheter, blant annet for å kunne tilby tjenester til befolkningen. Samtidig jobber vi med å forberede det som vil måtte tvinge seg fram; et nytt Myanmar bygget som en føderal union, med respekt for alle landets innbyggere. Vi håper på internasjonal støtte i dette arbeidet, sier Aung Myo Min.

Myanmar har i en årrekke vært fokusland for norsk bistand, der ulike regjeringer har hatt som mål å støtte demokratisering og fredsbygging. Men mange i Myanmar oppfatter ikke lenger Norge som en viktig støttespiller, påpeker NUG-ministeren.

– Vi skulle gjerne sett mer støtte til demokratibevegelsen og et tydeligere standpunkt om hvor grotesk situasjonen faktisk er fra Norge på den internasjonale arenaen.

Aung Myo Min håper Norge vil endre strategi og være en pådriver for strengere sanksjoner mot militæret, samt jobbe for en internasjonal rettsprosess mot generalene.

– Og i lys av det lange samarbeidet, burde norske myndigheter øke den humanitære støtten til et desperat folk. Det er en årsak til lidelsene – militæret, sier Aung Myo Min.

– Burde ta ansvar for alt det grusomme

– Bistandsaktuelt har tidligere omtalt hvordan våpenprodusenten Bharat Electronics, mens burmesiske hærstyrker slo ekstremt hardt ned på regimekritikere, eksporterte avanserte våpensystemer til Myanmar. Oljefondet var investert i det indiske selskapet, men sist uke, nesten to år etter kuppet, besluttet Norges Bank at Oljefondet skal selge seg ut av selskapet, etter anbefalinger fra Etikkrådet. Er dette viktig signal til juntaen?

– Ja, dette er et tydelig signal om at banken tar på alvor at norske penger ikke skal støtte opp om grove rettighetsbrudd. Norges Banks avgjørelse burde være en inspirasjon for finansaktører over hele verden. For å stoppe overgrepene, må militærets økonomi strupes, sier Aung Myo Min.

Les også: – Terskelen for utelukkelse fra Oljefondet skal være høy

Ministeren sier det ikke er bærekraftig å styre Myanmar gjennom et fryktregime, og forteller at en internasjonal straffeprosess mot generalene står høyt på ønskelisten for eksilregjeringen.

– Og så håper vi flere land vil støtte oss og bidra til å kutte deres forsyningslinjer. Vi ønsker økonomiske sanksjoner mot regimet. I tillegg trengs en våpenembargo, som inkluderer flybensin, så militæret ikke får fortsette å bombe sin egen befolkning.

– Hva ville du sagt til kuppgeneral Min Aung Hlaing om dere satt ved samme bord?

– Jeg vil ikke sitte overfor ham, jeg vil se ham stå foran en dommer i en internasjonal straffedomstol, sier Aung Myo Min og smiler forsiktig. Så trekker han pusten.

– Men dersom jeg måtte se ham i øynene, ville jeg sagt at han må ta ansvaret for alt det grusomme han har gjort mot folket i Myanmar. Han er en kriminell.