– Et spørsmål om tid før juntaen er borte

Kuppmakerne har verken full kontroll over landområder eller folket i Myanmar. Og juntaen er heller ikke i stand til å effektivt administrere myndighetsfunksjoner eller sørge for offentlige tjenester, ifølge et ferskt notat fra Special Advisory Council (SAC-M).

– De fleste deler av Myanmar, bortsett fra områder øst i landet, opplever omfattende konflikt mellom militæret og ulike motstandsgrupper. Områder fritt for konflikt er i stor grad under kontroll av National Unity Government (NUG) og skyggeregjeringens allierte fra etniske grupperinger. Bare NUG og deres allierte har vært i stand til å bringe fred til folk i Myanmar siden kuppet, sier Chris Sidoti, SAC-M-medlem og tidligere medlem av FNs Independent International Fact-Finding Mission on Myanmar til Bistandsaktuelt.

Tenketanken SAC-M ble dannet som svar på statskuppet i februar 2021. Da tok militæret på ny kontrollen i Myanmar. Tusener ble arrestert, inkludert State Councellor Aung San Suu Kyi og alle medlemmene av hennes demokratisk valgte NLD-regjering.

Kuppet var et direkte brudd på militærets egen grunnlov.

Juntaen erklærte en to år lang unntakstilstand, oppløste parlamentet og innsatte hærsjef Min Aung Hlaing som leder av det de kalte State Administrative Council. I det ferske SAC-M-notatet – blant annet ført i pennen av FNs tidligere spesialrapportør for menneskerettigheter i Myanmar, Yanghee Lee – heter det at militærets strategi for å få kontroll, er «å begå massegrusomheter og forårsake humanitær lidelse».

– Et resultat av folkets motstandskraft

Men tross massefengslinger og ekstremt grov vold mot sivilsamfunnet etter kuppet, så har ikke militærets ledere lyktes med strategien, ifølge SAC-Ms undersøkelser.

– Juntaens mangel på kontroll er et resultat av folkets motstandskraft. Det gir skyggeregjeringen og dens allierte mulighet til å styrke kontrollen ytterligere, sier Sidoti.

Bistandsaktuelt spør menneskerettighetsadvokaten hvordan SAC-M kan fastslå at juntaen ikke har kontroll, uten å ha satt en fot i det konfliktherjede landet etter kuppet:

– Våre undersøkelser ble gjort fra grunnen av. Vi startet i hver av Myanmars 330 townships (den minste administrative enheten i Myanmar; journ.anm) og undersøkte hva som skjedde eller hadde skjedd siden kuppet. Vi samlet inn alle tilgjengelige data – om hvorvidt det hadde vært kamper, hvilke væpnede styrker som var til stede, om det hadde vært rapportert skader, hvilke offentlige tjenester som tilbys, og så videre.

Sidoti forteller at SAC-M brukte data fra en rekke kilder, blant annet fra militæret, demokrati-grupper, motstandsstyrker, nasjonale og internasjonale frivillige organisasjoner, samt religiøse organisasjoner og andre med verdifull informasjon til innsamlingsarbeidet.

– Etter å undersøkt situasjonen i hver township var vi i stand til å vurdere hvem som hadde hvilket nivå av kontroll. Så samlet vi funnene, organiserte dem fra township til delstats- og divisjonsnivå. Til slutt fikk vi et nasjonalt bilde. Vi er trygge på at vi har klart å fremskaffe et godt bilde av hva som nå skjer i hele Myanmar, sier Sidoti.

– NUG leverer utdanning og helsetjenester

– Det burmesiske militæret, Tatmadaw, har vært i harde kamper mot etniske grupperinger i flere tiår. Hvordan skiller mangelen på kontroll nå, seg fra situasjonen for fem-ti år siden?

– I områdene under kontroll av etniske grupper alliert med NUG, har lokalbefolkningen bygget opp administrasjonsstrukturer som nå leverer statlige tjenester, som skoler og helseklinikker. I noen områder har de politistyrker adskilt fra de væpnede gruppene. I enkelte områder er det også opprettet uavhengige domstoler. Endringen sammenlignet med for ti år siden, er at områder under NUG og deres alliertes kontroll er langt mer autonome, langt sikrere og langt mer administrativt operative, sier Sidoti.

– I notatet heter det at Myanmar, tross «juntaens ødeleggelser», ikke er en «failed state» fordi motstandsbevegelsen «har klart å opprettholde et tjenestetilbud til millioner». Hvordan vil du beskrive sivilsamfunnets rolle 18 måneder etter kuppet?

– Sivilsamfunnet er sterkere, mer motstandsdyktig og mer uavhengig enn noen gang. Vi ser det på måten demokratibevegelsen har motarbeidet juntaens kupp i halvannet år, lengre og mer vellykket enn noen gang i Myanmars historie etter uavhengigheten.

Sidoti sier det er ironisk å se hvordan interneringen av Aung San Suu Kyi og NLD-ledelsen, ikke har påvirket sivilsamfunnets evne til å stå på egne ben.

– Sivilbefolkningen har måttet utvikle strategier, vedta og implementere politikk, og utøve lederskap på lokalt og nasjonalt nivå. Et resultat av juntaens forsøk på å ta kontroll, og den påfølgende brutaliteten i de områdene hvor militæret er i stand til å operere, er at Myanmars sivilsamfunn aldri har vært sterkere eller mer effektivt enn nå.

På rett side av historien?

Chris Sidoti mener land som Norge, som før kuppet hadde et bredt utviklingssamarbeid med Myanmar, bør intensivere samarbeide med demokratibevegelsen og med den valgte regjeringen, eksil-regjeringen National Unity Government (NUG).

– Om de ønsker å være på riktig side av historien, bør de anerkjenne NUG, støtte NUGs representasjon i FN-systemet, i Den internasjonale domstolen og Den internasjonale straffedomstolen, samt gi akutt humanitær bistand til et desperat folk i Myanmar. Samtidig bør de gjøre alt de kan for å isolere og sette press i juntaen, sier Sidoti.

– Kan du se for deg en framtid i Myanmar hvor militæret ikke lenger er en politisk kraft?

– Ja. Selvfølgelig. Folket i Myanmar har fått nok av dette morderiske regimet. De sier «ikke mer, aldri igjen». Erfaringene fra mange andre land – som Indonesia, Filippinene, og til tider i Thailand – viser at endring er mulig, at det kan være plutselig og uventet når det skjer, men at det skjer. Jeg er helt sikker på at det bare er et spørsmål om tid før juntaen er borte og de demokratiske kreftene gjenvinner full kontroll i Myanmar.