
Enighet om «naturens Parisavtale»: – En viktig dag for verdens natur
Det ble enighet om oppfølgingen av verdens naturavtale på toppmøtet i Roma denne uken. – Dette legger grunnlag for å snu det alarmerende tapet av verdens natur, sier Norges klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
I 2022 ble det enighet om en banebrytende naturavtale som skulle beskytte 30 prosent av jordens natur i hav og på land, og samtidig gjenopprette 30 prosent av ødelagt natur innen 2030.
Men verdens land har ikke klart å bli enige om oppfølgingen av avtalen. Heller ikke på naturtoppmøtet COP 16 i Colombia i fjor høst, som hadde nettopp dette som mål.

I naturforhandlingene i Roma denne uken skjedde det imidlertid et gjennombrudd.
– Vi har tatt naturavtalen et stort skritt videre. Jeg er glad og stolt over at verdens land viser at vi også i en mer usikker tid klarer å finne enighet i miljøspørsmål, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.
Han mener torsdag, dagen det ble enighet, var en «viktig dag for verdens natur».
Det ble enighet om hvordan verden kan støtte land som trenger hjelp til å ta vare på egen natur, hvordan mer penger kan mobiliseres til naturformål hvert år, hvem som skal betale og hvilke fond som skal gi midlene. Det ble også enighet om nærmere krav til rapportering og overvåking for å oppnå målene i naturavtalen.
«Dette er viktig for å kunne danne seg et bilde av hvordan verdens land samlet ligger an til å nå de 23 målene i naturavtalen, og utgjør et grunnlag for eventuelle tiltak for å styrke innsatsen», heter det i pressemeldingen.
– Mye arbeid gjenstår, men mange land har strukket seg langt for at forhandlingene skal komme i havn, sier Bjelland Eriksen.
Ett av stridsspørsmålene fremover blir hvor stor rolle privat sektor skal spille for å oppnå avtalen.
Samtidig som mye gjenstår, er dette et gjennombrudd i kampen for å bevare naturen, understreker ministeren.
– Dette er et viktig signal både mot neste klimatoppmøte og mot de internasjonale plastforhandlingene senere i år.
Les også:
-
Norge: Venter på svar om norske midler i USAID-program
-
7000 milliarder dollar til naturødeleggelser – hvor blir bevaringen av?
-
Undervanns-presidenten: – Vi har fem år før korallene våre er ødelagte
-
Trump fryser all bistand fra USA, Tvinnereim bekymret for konsekvensene
-
Colombias småbønder og gerilja forhandler om miljø og fred
-
Taubaner er Latin-Amerikas grønne supervåpen i kollektivtransporten
-
Dagens handelspolitikk vil ikke bidra til å utrydde fattigdom