Slik skal Norge jobbe i Afrika nå

Etter nær halvannet år med dialogmøter – med blant annet bistandsorganisasjoner og sivilsamfunnsaktører, forskere og næringslivsaktører – presenterte utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og statssekretær Bjørg Sandkjær (Sp) UDs nye Afrika-strategi i dag.

Samtidig som kontinentet er preget av ulikhet, der enorme befolkningsgrupper lever i dyp fattigdom, står en rekke land også i en rivende utvikling. Og med over 50 land, og klodens raskest voksende befolkning, har Afrika et mangfold av utviklingstrekk.

«Fremdeles forbinder mange i Norge det afrikanske kontinent med svake stater, konflikt og fattigdom», men mange land har også økonomisk vekst, heter det i strategien – som viser til flere land rettmessig har fått stor påvirkning på internasjonal økonomi og politikk.

«For å ivareta våre fremtidige interesser må vi styrke og videreutvikle relasjonene», heter det i den nye strategien, den første om det afrikanske kontinent siden 2008.

– Afrika er viktig for Norge fordi vår tids utfordringer er både lokale og globale, sa utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) fra scenen på Sentralen i Oslo mandag.

Overfor Panorama utdyper Barth Eide (Ap) hvorfor han mener det afrikanske kontinent er blitt enda viktigere for norsk utenriks- og utviklingspolitikk de senere årene.

– Kampen mot klimaendringer, eller mot ulikhet og nød, er eksempler på utfordringer der enkeltland ikke kan komme i mål alene. Vår erfaring er at Norge har felles interesser med mange afrikanske land. Nå ønsker vi å forsterke disse partnerskapene, sier Barth Eide når vi får noen minutter med ham etter paneldebatten på Sentralen.

– Engasjementet må tilpasses en ny virkelighet

Det har skjedd store endringer i Afrika siden Utenriksdepartementets Afrika-strategi fra 2008. Espen Barth Eide fremholder at mange av målene fortsatt er gjenkjennbare.

– Men ren energi og klima er viktigere i afrikapolitikken nå enn i 2008, da vi for eksempel satset på Olje for utvikling-programmet. Nå inngår vi heller brede klimasamarbeid og investerer i fornybar energi og klimatilpasning, slik som meteorologitjenester eller klimasmart matproduksjon, sier Barth Eide.

Han påpeker at fattigdomsreduksjon fortsatt skal være hovedmålet for norsk bistandsengasjement, men påpeker at innsatsen må tilpasses en ny virkelighet.

– Det betyr at klima- og naturdimensjonen må integreres alt vårt engasjement.

– I tillegg vektlegger vi å mobilisere private investeringer gjennom blant annet garantiordninger på et helt annet nivå. Vi har også sett en dreining mot mer bruk av direkteinvesteringer i klima og utvikling. For eksempel har Norfund en portefølje på 3,2 milliarder i Afrika, og i april åpnet Scatec et enormt solenergi- og batterilagringsanlegg i Sør-Afrika. Anlegget er finansiert blant annet gjennom Norfund og Eksfin, og er et godt eksempel på hvordan norske og sørafrikanske interesser sammenfaller.

– Væpnet konflikt, voldelig ekstremisme og humanitære kriser er en realitet i flere afrikanske land: Hvordan påvirker dette norsk Afrika-engasjement?

– Konflikter påvirker hvor Norge kan være til stede. Det så vi da ambassadene i Mali og Sudan måtte stenge i fjor. I slike tilfeller må vi finne nye måter å ivareta våre interesser, og det gjorde vi da vi besluttet å åpne ny ambassade i Senegal. I strategien varsler vi at vi vil fortsette å støtte afrikanskledede freds- og sikkerhetsinitiativ, og styrke vår dialog med regionale organisasjoner og enkeltland om fred og sikkerhet, sier Barth Eide. 

I strategien for humanitær politikk, som regjeringen presenterte tidligere i år, het det at Norge skal være en ledende humanitærpolitisk aktør og giver.

– Vårt humanitære engasjement er en viktig del av norsk Afrika-politikk. Det er samtidig viktig at vi ikke lar konfliktene overskygge hele vår tilnærming. Det er mange land i Afrika og det er enormt stor forskjell mellom dem, sier utenriksministeren.

Konkurranse om Afrikas gunst?

Siden strategien påpeker at Afrika «har store økonomiske muligheter» spør vi utenriksministeren om han tenker at Afrika kan bli et viktig marked for norsk næringsliv – og eventuelt hvordan regjeringen skal bidra til at flere norske selskaper tør satse i Afrika? 

– Norske bedrifter har mye å tilby afrikanske markeder, og vil også kunne være gode bidragsytere til å nå bærekraftsmålene. Appetitten deres for Afrika avhenger blant annet av hvordan bedriftene vurderer risiko og kostnad. Vi ser at det er interesse for afrikanske markeder innenfor enkelte bransjer, mens andre mener den er for stor.

I tillegg til å bistå enkeltbedrifter som ønsker å etablere seg, er det aller viktigste regjeringen kan gjøre, å arbeide langsiktig for stabile samfunn med gode og forutsigbare rammebetingelser for næringsliv, mener utenriksminister Barth Eide.

Les også reaksjoner på den nye norske Afrikastrategien:

– En ny start

– Norge har flere ordninger for å støtte opp under næringsaktivitet i afrikanske land. Ordningene inkluderer risikoavlastning som er av de mest etterspurte tiltakene fra norsk næringsliv. De første garantiene i den nye norske garantiordningen for investeringer i fornybar energi i utviklingsland skal etter planen utstedes i første halvår neste år. 

– Det er «større konkurranse om kontinentets gunst», heter det i strategien: Hvorfor er et tettere samarbeid mellom Norge og afrikanske land en god match?

– Norge har ofte felles interesser med afrikanske land i FN. Det ser vi for eksempel når det kommer til det å stå opp mot folkerettsbrudd, i klimasamarbeid, eller for et globalt skattesamarbeid, for å nevne noe. I en verden med skarpere blokkdannelser som følge av Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina, trenger vi partnerskap på tvers, og vi ser gang på gang at Norge og afrikanske land samarbeider svært godt.

Regjeringen har valgt seg fem særskilte innsatsområder i Afrika – dette er hovedpunktene i den første norske «helhetlige» Afrikastrategien siden 2008, kort fortalt:

1 – multilateralt- og regionalt samarbeid:

Det multilaterale systemet er under press og oppslutningen om folkerettslige spilleregler og globale fellesskapsløsninger utfordres, heter det i strategien:

• Norske myndigheter ønsker å arbeide tettere med afrikanske land for å søke løsninger på felles utfordringer: «Det vil legges vekt på å bygge tverregionalt samarbeid med afrikanske land i multilaterale fora om folkeretten, demokrati, menneskerettigheter, humanitære spørsmål og bærekraftig utvikling.»
• Norge vil også jobbe for økt afrikansk innflytelse i multilaterale organisasjoner. Dette skal inkludere økt representasjon for afrikanske land i FNs sikkerhetsråd, samt afrikansk sakslederskap når afrikanske saker står på dagsorden i FN. Det heter også at Norge vil fortsette samarbeidet med AU, og bidra til at FN-AU samarbeidet utvides, inkludert mellom FNs sikkerhetsråd og AUs freds- og sikkerhetsråd.

2 – sikkerhet og fredsengasjement:

Land som USA, Kina og Russland har trappet opp engasjementet på kontinentet, og denne «stormaktsrivaliseringen» har ifølge strategien styrket mange afrikanske lands geopolitiske tyngde – og spiller også inn på norske myndigheters nye Afrika-satsing:

• Norge vil derfor støtte afrikanskledede sikkerhets- og fredsinitiativ, og vil også støtte videreutvikling av FNs samarbeid med AU, inkludert bruk av bidrag fra FNs medlemsland til finansiering av AU-ledede fredsoperasjoner. Regjeringen ser også for seg å kunne støtte eller delta i operasjoner ledet av for eksempel FN.
• Norge vil videreføre samarbeid for at kjønnsperspektivet blir del av beslutningsgrunnlaget i fredsprosesser, særlig i satsingsland for Norges arbeid med kvinner, fred og sikkerhet. Det vil legges vekt på å bygge og utveksle kunnskap om sammenhengen mellom kvinner, fred og sikkerhet, samt om klima, fred og sikkerhet.
• Gjennom multilateralt samarbeid vil Norge «bidra til sikkerhetssektorreform, avvæpning og demobilisering, for en helhetlig innsats i konflikter og humanitære kriser». Norske myndigheter vil også bidra til å løfte sivilt samfunn i fredsengasjement, stabilisering og humanitær innsats. Arbeid for uhindret humanitær tilgang til mennesker i nød, beskyttelsen av sivile og hjelpearbeidere i kriser, videreføres.
• Regjeringen vil jobbe med afrikanske land for å regulære migrasjon fra Afrika, og samtidig arbeide for å bedre forholdene for mennesker på flukt.

• 3 – demokrati og menneskerettigheter:

Etter tiår med framskritt, er likestilling, menneskerettigheter og demokrati under press i flere afrikanske land, ifølge strategien som påpeker at det er et økende konfliktnivå, med kupp og ukonstitusjonelle maktovertakelser i enkelte land:

• I dialogen med afrikanske lands myndigheter, sivilt samfunn og næringsliv om demokratiutvikling vil norske myndigheter legge vekt på blant annet ytringsfrihet og mediefrihet. Norge vil styrke innsatsen mot økt ulikhet, bl.a. gjennom å ta en ledende internasjonal rolle i kampen mot korrupsjon og ulovlig kapitalflyt.
• Norge vil legge vekt på å støtte opp under justissektorreform, herunder uavhengige domstoler, fagforeninger – og jobbe for å motvirke desinformasjon og sikre befolkninger tilgang til pålitelig informasjon gjennom frie, redaktørstyrte medier.
• Norske myndigheter skal ifølge strategien jobbe for å styrke nasjonale utdanningssystemer, samt for å fremme tilgang til utdanning når barn rammes av kriser. Arbeid for beskyttelse av sårbare grupper, inkludert skeive skal vektlegges.
• I strategien man skal vektlegge partnerskap mellom myndigheter, privat sektor, sivilsamfunnsaktører og multilaterale organisasjoner for å styrke kvinner og jenters rett til å bestemme over egen kropp, samt deres politiske- og økonomiske rettigheter. Utviklingssamarbeidet skal være lokalt ledet og bidra til varige samfunnsendringer.

4 – næringsliv, energi og kunnskap:

Innen 2050 forventes en fjerdedel av verdens befolkning å bo i afrikanske land, og i strategien fremheves det at kontinentet har store økonomiske muligheter som kan bidra til inkluderende vekst og fattigdomsbekjempelse:

• Norge vil arbeide for å styrke Den afrikanske utviklingsbanken og Verdensbankens innsats overfor afrikanske land. Samarbeid om å redusere ulovlig kapitalflyt og bekjempelse av korrupsjon i afrikanske land vil videreføres.

• Regjeringen ønsker å jobbe tettere med afrikanske myndigheter om rammebetingelser i land der norsk næringsliv har interesser – og søke å koble norske næringsaktører med afrikanske. Norge skal bidra til ordninger for risikokapital og garantiordninger også for afrikanske virksomheter, blant annet for å bidra til jobbskaping og investeringer.
• Norske myndigheter ønsker også å bidra til utbygging av fornybar energi, med fokus på folks tilgang til elektrisitet og rene energikilder til blant annet matlaging.

5 – miljø og klima, matsikkerhet og helse:

Les også kommentaren:

En Afrika-strategi for norske interesser

Klimaendringer og naturødeleggelser bidrar blant annet til matusikkerhet og store folkeforflytninger – og utfordrer økonomisk- og sosial utvikling:

• I strategien heter det derfor at Norge «vil videreutvikle samarbeid med afrikanske land i internasjonale fora og styrke bilateralt og multilateralt samarbeid om miljø og klima Norske myndigheter vil også arbeide for styrking av FNs hovedkvarter i Nairobi som senter for multilateralt miljø – og klimasamarbeid».
• Samarbeid for å bevare gjenværende regnskog vil bli videreført, og samtidig vil Norge jobbe for bevaring av naturmangfold og restaurering av landområder med fokus mot miljøovervåking og bærekraftig forvaltning av natur- og havområder.
• Norske myndigheter vil jobbe for klimarobust, lokal matproduksjon, og søke å bidra til forhindring av underernæring og sult gjennom bærekraftige matsystemer.
• Norge vil samarbeide med afrikanske land og regionale institusjoner om styrking av nasjonale helsesystemer som tåler effekter av klima og miljøendringer. Det vil også arbeides for bedre afrikansk representasjon i ledelsen av globale helseinitiativ.

Du kan lese hele strategien her.