– Kan bli en ny start for norsk Afrika-engasjement

Nær halvannet år med dialogmøter med organisasjoner, sivilsamfunnsaktører, forskere og næringslivsaktører brakte utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og statssekretær Bjørg Sandkjær (Sp) til et stappfullt Sentralen mandag morgen.

Der presenterte politisk ledelse i Utenriksdepartementet sin nye strategi for norsk engasjement på et kontinent med over 50 land og et mangfold av utviklingstrekk: 

«Fremvoksende økonomier i Afrika vil kunne realisere store omstillingsgevinster i tiår fremover. Samtidig er det fare for økt fattigdom, store ulikheter og betydelig usikkerhet om videre økonomisk og sosial utvikling», heter det i strategien.

Bistandsaktører Panorama har snakket med gir regjeringen både ris og ros. 

– Må flytte makt for lokalt ledet utvikling

Norsk Folkehjelp håper den nye strategien skal gi mer rom til Norges ambisjoner for å utgjøre en forskjell i samarbeid med folk, organisasjoner og stater på kontinentet.

– Realiteten per i dag er at tilstedeværelsen svekkes og finansieringen minsker, og begge deler må snus hvis vi i fellesskap skal klare å levere på ambisjonsnivået i strategien, sier Gry Ballestad, utenlandssjef i Norsk Folkehjelp til Panorama.

Hun mener strategien gir et realistisk bilde av situasjonen I Afrika, hvor landene har ulikt utgangspunkt, og hvor både fremtidshåp og store humanitære kriser er en realitet.

– Den uttalte ambisjonen i strategien om å redusere ulikhet med særlig vekt på ulovlig kapitalflyt og skatteunndragelse er viktig på institusjons- og statsnivå, men det er også avgjørende at sivilsamfunnets rolle anerkjennes og beskyttes. Vi lever i en tid med demokratisk tilbakegang, det påvirker også mulighetene til å jobbe mot ulikhet, sier hun.

Ballestad påpeker viktigheten av at makt i bistanden flyttes til lokale organisasjoner – for å bygge beredskap og responskapasitet som bidrar til fredsbygging og lokalt eierskap i land som lenge har vært avhengig av internasjonal humanitære systemer.

– Det er viktig at norsk innsats gjennomgående anerkjenner mangfoldet og at lands utvikling må eies lokalt, heller enn en smørbrødliste av norske prioriteringer og kjepphester. For utenriks- og utviklingspolitikk henger tett sammen, og bistand er en liten del av Norges helhetlige kontakt med afrikanske land, sier Ballestad.

Hun påpeker at afrikanske stater må være likeverdige partnere, som selv får sette agendaen, i samarbeidet med Norge og norske bistands- og utviklingsaktører.

– Det er bra at den nye strategien anerkjenner at demokratiet står svakt i mange afrikanske land. Men da er det ekstra viktig at kontaktflaten er mangfoldig – og også inkluderer sivilsamfunnet, sier Ballestad.

UNDP: Etterlyser et mer risikovillig diplomati

– Strategien er offensiv og treffer godt i forhold til virkeligheten. Det er viktig å påpeke at en strategi bare er første steg – men dette et godt styringsdokument som kan bidra til ny start for norsk engasjement på det afrikanske kontinent, sier Arvinn Gadgil.

Panorama møter lederen for UNDP Global Policy Centre for Governance rett etter fremleggelsen av den nye Afrika-strategien. Gadgil sier norske myndigheter gang på gang har vist at når penger, politikk og engasjement legges i en sak, så skaper det bevegelse.

Fra scenen viderebrakte Gadgil et budskap fra UNDP-kollegaer i Afrika:

– Jeg spurte kollegaer i vårt afrikaprogram om hva som er det viktigste Norge kan bidra med nå. Det relativt unisone svaret i denne uoffisielle undersøkelsen var at Norge kan spille en viktig rolle med et enda mer tilstedeværende, tilpasningsdyktig og risikovillig diplomati. En partner mange kan stole på, som tenker og handler litt utenfor boksen, trengs sårt på det afrikanske kontinentet nå, sier Gadgil.

– Hva betyr det, konkret?

– Jeg tror, og nå legger jeg vel ord i deres munn, at dette handler om en lang historie fra arbeidet mot apartheid, til Sudan-prosessen, der Sør-Sudan ble en selvstendig stat. Men også om at Norge har vært materielt viktig i oppbygging av regionale organisasjoner.

Om du sitter i en afrikansk regjering og lurer på hvor du skal bruke pengene dine, er regionale organisasjoner sannsynligvis langt ned på prioriteringslista, påpeker Gadgil.

– Så Norge kan spille en viktig rolle i å bygge regionale strukturer som kan jobbe for å håndtere alt fra ulikhet til flyktningstrømmer til klimautfordringer.

Lei av «trade not aid»-greia

– Som strategi, tenker du altså at dette dokumentet leverer, men forventer du at mer norske penger skal investeres i Afrika?

– Både ja og nei. Norge har, gjennom mange år, bidratt med langt mer til afrikansk utvikling enn det størrelsen tilsier. Men jeg tror Norge kan spille en viktig rolle og bør bruke ressurser på å få på plass bedre skatteavtaler, en ny gjeldshåndteringsmekanisme og andre lignende strukturgrep – for dette kan virkelig ha betydning i en rekke afrikanske land. Men kan jeg si en ting, som jeg brenner litt for?

– Ja.

– Det er veldig bra at strategien ser at det trengs ulike virkemidler for å skape utvikling på det afrikanske kontinentet, at denne «trade not aid»-greia ikke har noe for seg. Jeg er glad for at strategien ikke går i fella med kunstige motsetninger mellom ulike virkemidler. For dette budskapet har vært frustrerende å høre i utviklingsdebatt etter utviklingsdebatt.

– Om norske myndigheter klarer å spille den konstruktive rollen som politisk ledelse her legger opp til, tror jeg denne strategien kan bli et viktig fundament for Norges Afrika-engasjement i årene fremover, sier Gadgil.

– Etterspør private investeringer

Afrika har store økonomiske muligheter, som kan bidra til inkluderende vekst og fattigdomsbekjempelse, heter det i regjeringens strategidokument, som påpeker at økonomisk vekst og markedsutvikling gir nye muligheter for handel og investeringer. 

I strategien heter det at norske myndigheter vil styrke norsk næringslivengasjement, kunnskapssamarbeid med afrikanske land og samarbeid innen ren energi.

– Det er svært positivt at Regjeringen i den nye strategien i større grad vektlegger mulighetene som ligger i næringslivssamarbeid på kontinentet, og anerkjenner at det myndighetene i afrikanske land selv først og fremst etterspør, er økte investeringer i privat sektor, sier Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund. 

Halvparten av statens investeringsfond for utviklingslands investeringer på 6,5 milliarder kroner i 2023 gikk til Afrika. Og av Norfunds samlede kommitterte portefølje på 36,3 milliarder kroner var 62 prosent i Afrika ved inngangen til 2024.

– Norfund ser store muligheter for økte investeringer innen sektorer som fornybar energi, videreforedling av lokale råvarer og FinTech – teknologi som brukes av banker, mikrofinans og andre finansaktører for å tilby finansielle tjenester. Vi håper at større deler av norsk næringsliv vil ta del i den ventede veksten på kontinentet, og samtidig bidra til at det skapes arbeidsplasser som løfter mennesker ut av fattigdom, sier han.

– «Trade not aid» har fått gjenklang i utviklingsdebatter den siste tiden – er det et motsetningsforhold mellom de to?

– I utgangspunktet er det ikke det. Men mitt inntrykk er at mange ledere i afrikanske land har vært frustrerte over at Vesten har vektlagt giverrelasjonen så sterkt at det har fortrengt dialog og arbeid for å legge mer til rette for investeringer og handel. Jeg tror mange i større grad ønsker å bli behandlet som potensielle handelspartnere og ikke primært som mottakere av gavebistand. Vi ser også at det er stor interesse for det utviklingsfinansieringsinstitusjoner som Norfund kan bidra med gjennom investeringer på kommersielle vilkår, sier Thorleifsson.

Les også kommentaren: En Afrika-strategi for norske interesser

– Forstår et kontinent i endring

– Redd Barna gratulerer regjeringen med lanseringen av ny strategi for norsk engasjement med afrikanske land, og er veldig glade for å se det tunge fokuset på partnerskap, sier Redd Barnas utenlandssjef Nora Ingdal til Panorama.

Hun minner om viktigheten av å inkludere barn og unge i den norske innsatsen. 

– Som strategien er tydelig på, har den ungen delen av befolkningen en stor betydning for utviklingen – i tillegg til retten av å bli involvert. I Afrika er dette spesielt viktig, da omtrent halvparten av befolkningen er under 18 år. Dette handler i praksis om lokalt ledet utvikling. Vi håper også å se en handlingsplan som sikrer god implementering av alle fem hovedmålene, for at strategien skal ha reell effekt på bakken, sier hun.

Anna Bjørndal, leder for programavdelingen i Plan Norge, mener strategien viser at Norge forstår et kontinent i endring – og afrikaneres potensial til å utvikle lokalsamfunn. 

– Strategien peker tydelig på betydningen av likestilling, og vi applauderer dens forpliktelse til å systematisk jobbe for at jenters og kvinners kropper skal tilhøre dem selv og ikke være slagmark for overgrep og utnyttelse, sier Bjørndal i en uttalelse.

For at afrikanske land skal lykkes med demokratisk utvikling og rettferdig fordeling av ressurser må denne strategien legge til rette for at ungdom, tenåringsjenter og kvinner får makt over de ressursene de skaper, understreker hun. 

– Vi hadde imidlertid håpet at strategien hadde vært tydeligere på konkrete tiltak for hvordan ungdom og kvinner skal kunne kvalifisere seg inn i arbeid gjennom formell utdanning, yrkesopplæring og dermed tette kompetansegapet for de millionene av ungdom som står klare til å ta i et tak, sier hun.

– Sjokkerende åpenhet

Spire-leder Elise Åsnes er er skeptisk til det hun omtaler som regjeringens bruk av bistand som politisk verktøy – og etterlyser økt støtte til sivilsamfunnet.

Miljø- og utviklingsorganisasjonen påpeker at strategien «allerede i første setning» legger vekt på at afrikanske land har fått en sterkere internasjonal rolle, og at dette betyr at Norge må jobbe for å styrke og videreutvikle relasjonene for å ivareta norske interesser. 

– Det er sjokkerende hvordan regjeringen åpent innrømmer at samarbeidet handler om å sikre Norges egen makt. De sier rett ut at det er en økende konkurranse om kontinentets gunst, og at Norge må ivareta egne interesser. Dette er kolonialisme, uttaler Elise Åsnes.

Hun mener regjeringen ser ut til å ville presse fram egne politiske og økonomiske interesser og er bekymret for at dette betyr at Norge vil ha noe i retur for bistand. 

Strategien nevner gjentatte ganger at Norge skal ha en langsiktig og lokalt ledet innsats og samarbeid med sivilsamfunnet. Dette ser Spire veldig positivt på. Samtidig er organisasjonen i følge en pressemelding skeptiske til gjennomføringen.

– Det er godt å se at regjeringen vil prioritere sivilsamfunn, men her har de mye å bevise. Gang på gang har regjeringen reelt sett kuttet i potten til sivilsamfunnet i statsbudsjettet, mens de samtidig øker næringslivssamarbeidet, sier Åsnes.

Du kan lese hele strategien her.

Les også:

Slik skal Norge jobbe i Afrika nå