– Malawiere må forberede seg bedre

– Antall hus som har blitt feid bort i Soche alene, kan være over 300. Omtrent tre fjerdedeler av personene som bodde i disse husene, klarte ikke å komme seg i sikkerhet. Antallet døde i hele den sørlige regionen kan være flere hundre.

Det tror Andrew Luka. 38-åringen er en av mange malawiere som er blitt fordrevet som følge av de enorme ødeleggelsene etter at syklonen Freddy traff landet i midten av mars. I likhet med flere andre i Soche i Blantyre-distriktet sør i Malawi mistet Luka alt han eide. Nå bor han i en provisorisk leir sammen med kona og deres tre barn.

Men Luka har ikke sittet stille av den grunn. Han meldte seg tidlig som frivillig og har hjulpet med å trekke ut mange mennesker fra gjørmemassene.

– Det var så ødeleggende. Flere glemte å ta med barna sine i et forsøk på å komme seg unna, men da de kom på at de hadde glemt dem, gikk de tilbake til husene sine. Da de prøvde å løpe i sikkerhet, var de allerede fanget i gjørmen og ble levende begravet, forteller Luka.

Freddy, syklonen som rammet Malawi og nabolandene Mosambik og Madagaskar 12. mars i år, har fordrevet mer enn 600 000 mennesker. I løpet av bare seks dager regnet det like mye som det vanligvis gjør i løpet av seks måneder. Flere av dem Panorama snakker med i den provisoriske leiren for internt fordrevne, tror antallet omkomne er mye høyere enn de foreløpige tallene.

Så langt er 676 personer bekreftet omkommet og mer enn 500 personer er savnet. Men ifølge myndighetene har syklonen sannsynligvis krevd mer enn 1200 menneskeliv.

Tør ikke bo hjemme

Fanny Maloya (25), som er mor til to barn, sier hun fortsatt er traumatisert etter hendelsen. Hun kan ikke forstå hva som faktisk skjedde den skjebnesvangre dagen.

– Jeg har aldri sett noe så forferdelig i hele mitt liv. Jeg var hjemme da syklonen feide over dette området, men var så heldig at den ikke gikk over huset mitt. Da jeg kom ut for å se hva som skjedde, så jeg at husene til nesten alle naboene mine var blitt feid bort, forteller hun.

Maloya mener hun overlevde «ved Guds nåde», og sier at hun ikke lenger føler seg trygg og ønsker å bo i området.

– Jeg må flytte herfra. Jeg sover ikke om natten. Hver gang jeg hører høye lyder eller støy, tror jeg det er en ny syklon, sier hun.

Blantyre er ikke det eneste distriktet som er hardt rammet av den dødelige syklonen. Tretten andre distrikter i den sørlige regionen av landet – blant dem Mulanje, Chikwawa, Nsanje og Thyolo – er også rammet. I noen tilfeller er hele landsbyer blitt revet vekk av de enorme vannmengdene syklonen bragte med seg.

Tropiske sykloner forekommer nesten hvert år i Malawi. I 2019 førte syklonen Idai til at mer enn 86 000 personer ble fordrevet og 60 mistet livet. I fjor tok syklonen Ana livet av 46 personer og fordrev over 220 000. Dermed er Freddy en av de dødeligste stormene som har rammet det afrikanske kontinentet de siste to tiårene.

Malawiere innser at tropiske sykloner er kommet for å bli og at de trenger å forberede seg bedre i møte med dem.

Hva gikk galt?

Mens landet fortsetter å sørge over de døde og savnede, har politikere, beslutningstagere, klimaforskere og de berørte begynt å søke etter svar på hva som gikk galt – og ikke minst hva som kan gjøres for å forhindre fremtidig tap og skade.

– Samtidig som vi jobber med å gjenoppbygge livene våre og eiendom som har gått tapt, må vi vurdere fremtiden vår, sa visepresident Saulos Chilima til lokale medier da han besøkte Phalombe-distriktet som del av en rundreise i de syklonrammede områdene.

– Vi må unngå å hogge trær unødvendig i fjellene våre. La oss beskytte miljøet vårt, fortsatte han.

Visepresidenten er klar over at landets miljøproblemer er selvforskyldte – og at miljøødeleggelsene som Malawi har sett de siste tre tiårene, må håndteres politisk for å unngå eller minimere lignende katastrofer i fremtiden.

Chilima er også tydelig på at de fleste miljøødeleggelsene forårsakes av politikken: Folk har fått lov til å bygge uten godkjent tillatelse eller kvalitetssikring i katastrofeutsatte områder fordi politikere har gått med på det mot at de får stemmer ved valg.

– Dette er ikke politikk, vi må flytte til tryggere steder og unngå å ødelegge naturen, sa visepresidenten.

Bortsett fra å bygge på kuperte steder og fjell, bygger mange malawiere også husene sine i nærheten av forringede elvebredder.

– Dette er farlig, og vi må overholde landets lover når det gjelder å beskytte miljøet og planlegge for hvor vi skal bygge, mener Chilima.

Malawi er et av landene med høyest grad av avskoging i det sørlige Afrika. Ifølge landets skogbrukdepartement ligger den på 2,8 prosent hvert år. Over 33 000 hektar skog blir ødelagt hver år, og eksperter frykter at flom vil fortsette å forverre situasjonen.

Skylder på folket

Felix Washon, kommunikasjonssjef i Malawi Røde Kors, mener at en rekke ting gikk galt i møte med Freddy.

– Våre bosettinger er fattige. Folk bygger hus på kuperte steder og andre områder som er utsatt for katastrofer, sier han.

Han mener at Malawi ikke var forberedt på at dette skulle skje og at det var et sjokk for mange. Ifølge Washon ble ikke de tidlige varslene fra metrologisk avdeling tatt på alvor, og han mener at mange ignorerte advarselen om syklonene som var på vei.

Chimwemwe Njoloma, assisterende pr-ansvarlig i det malawiske departementet for krisehåndtering (DODMA), klandrer malawiere for det enorme tapet av liv og eiendom, og argumenterer for at avdelingen har advart folk om å flytte til tryggere steder, men at folk «ikke har handlet for å gjøre noe med det».

Njoloma sier at noen av aktivitetene, som ulovlig bygging av hus langs elvebredden og fjellene, var en utløsende faktor for de enorme ødeleggelsene.

– I Mangochi-distriktet, for eksempel, er hus som er bygget like ved elvebredder, blitt vasket bort. I Blantyre fikk folk en advarsel da regjeringen ba dem flytte vekk fra Soche-høyden. Du kan se at noen av problemene vi står overfor, er menneskeskapte, sier hun til Panorama.

Vil ha lov for katastrofehåndtering

Etter å ha reist rundt i noen av de flomrammede distriktene talte president Lazarus Chakwera til parlamentet:

«Jeg kan rapportere at syndfloden fra syklonen Freddy har brakt landet vårt i kne mer enn noen klimarelaterte stormer i manns minne», sa han.

Presidenten sa videre at landet «er i sorg». Han oppfordret alle politiske partier til å legge bort forskjellene og forenes for å konfrontere klimaendringene sammen.

– Bortsett fra samholdet vi har sett, er en annen ting vi har lært av denne katastrofen at malawiere må forberede seg bedre. Vi må bygge opp kapasiteten til lokalsamfunnene slik at de er motstandsdyktige mot klimaendringer. Og så trenger vi flere evakueringssentre, sier Washon i Røde Kors.

Fremover mener Washon at man i Malawi må få på plass tiltak for klimatilpasning sant avbøtende tiltak slik at når sånt som dette skjer igjen, kan skaden enten minimeres eller reduseres.

President Chakwera viser til at det skal innføres en lov for å regulere katastrofehåndtering. Blant annet er lovforslaget, som ennå ikke er fremmet og vedtatt av parlamentet, rettet mot å flytte mennesker som bor i katastrofeutsatte områder, samt gjøre dem mer motstandsdyktige i møte med fremtidige katastrofer.

Presidenten sier også at administrasjonen hans vil sørge for at spørsmål om ulovlige bosettinger, samt bygging av dårlig planlagte strukturer, blir tatt opp. Andre viktige klimatilpasningstiltak inkluderer restaurering av naturlandskap, planting av skog, etablere en sterkere infrastruktur av veier og hus, samt å ikke dyrke og bygge langs elvebreddene.