Russlands fullskala-invasjon i februar 2022 vekket et sterkt engasjement hos advokaten Ole Kvåle. Siden dengang har foreningen hans samlet inn 12 millioner kroner til biler, til Ukrainas hær. Av sikkerhetsgrunner har Ukranian Freedom Convoys sladdet ansiktene til de ukrainske soldatene på bildet.

Ole og vennene har sendt 240 biler til Ukrainas hær

Ole Kvåle ble mektig forbannet da Putins stridsvogner for tre år siden rullet inn i Ukraina. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe, spurte han seg selv. Siden den gang har han stått i spissen for leveranser av 240 biler til Ukrainas hær.

Publisert Sist oppdatert
Siden våren 2022 har Ole Kvåle vært 14 ganger i Ukraina. Hver gang med en ny bil til ukrainske hærsoldater.

– I starten var det for det meste venner, bekjente, familie og naboer, men etterhvert har mange flere kommet til, sier Ole Kvåle om foreningen han leder. 

Ukrainian Freedom Convoys (UFC) har nå rundt 150 aktive medlemmer, primært i østlandsområdet. Mange av dem har selv vært Ukraina-sjåfører.

Panorama møter ham ved Rådhusplassen i Oslo, like i nærheten av kontoret der advokaten til daglig jobber med entrepriserett og juridisk rådgivning rundt prosjekter innen bygg og anlegg.

Men på fritida er det helt andre spørsmål som opptar 47-åringen. Det handler om gamle biler, grønnmaling og et krigsherjet land i øst.

– Jeg har vært 14 ganger i Ukraina så langt, sier Kvåle.

Samtlige reiser har skjedd etter den russiske fullskalainvasjonen av landet i februar 2022.

Kjøpte medisiner for 30.000 kr

Kvåle minnes den første reisen inn i Ukraina.

– Jeg var grepet av urettferdigheten ved at en stormakt hadde gått til angrep på et uskyldig naboland, og følte et sterkt behov for å gjøre noe, forteller han.

På privat initiativ – og etter å ha snakket med den ukrainske ambassaden i Oslo – hadde han samlet inn 30.000 kroner som skulle gå til medisiner og medisinsk utstyr til ukrainske soldater. I egen bil dro han og en kamerat av gårde 17. mars 2022.

Første stopp var ved et apotek i den polske byen Lublin, der de ansatte gjorde store øyne da de så den omfangsrike handlelisten. De to nordmennene shoppet medisiner og førstehjelpsutstyr for 30.000 kroner.

Det var varer som de, ut fra ambassadens og deres egen vurdering, mente at et krigsherjet land ville trenge. Med i lasten var også noen skuddsikre vester og walkie-talkier, donert av norske soldater.

– Plutselig var vi i Ukraina

Planen var egentlig å avlevere utstyret på polsk side av grensen, men planen viste seg for komplisert for ukrainerne. De hadde allerede hendene fulle med egne oppgaver, og den ukrainske regjeringen hadde innført forbud mot at menn i stridsdyktig alder kunne forlate landet.

– Plutselig befant vi oss i byen Volodymyr-Volynskyj, inne i Ukraina, men i et område som inntil da var lite berørt av krigen. Det direkte møtet med menneskene det egentlig handlet om var uansett veldig inspirerende, sier Kvåle.

Det ble i første omgang to turer med materiell inn i Ukraina. Deretter skjøt innsamlingsaksjonene hans fart, og allerede i påsken 2022 kunne han kjøre nye leveranser med medisinsk materiell fra Polen og inn i Ukraina.

Så, sommeren 2022, gjorde han opp en midlertidig status: Hva var det landet hadde mest behov for? Og på hvilket område kunne de gjøre en tydeligere nytte?

Svaret fra ukrainske soldater og frivillige var ikke medisinsk utstyr, der mange internasjonale aktører – både giverland og hjelpeorganisasjoner – allerede drev store, profesjonelle og systematiske hjelpesendinger.

– I nær dialog med ukrainere

Svaret ble biler. Det viste seg at den ukrainske hæren hadde et akutt behov for solide biler med firehjulsdrift.

– Dere valgte militær støtte heller enn å hjelpe sivile?

– Det skjedde i nær dialog med ukrainere, ut fra en nyttevurdering. Vi valgte å spisse innsatsen vår. Vi valgte å støtte de som bærer den aller største byrden i krigen, soldatene. I Ukraina er det heller ikke noe tydelig skille mellom sivilsamfunn og forsvaret, slik det er i Norge og mange andre land. Soldatene vi støttet og fortsatt støtter er militære på grunn av en krig de er påtvunget av et annet land, dette er mennesker som var sivile dagen før.

Kvåle forteller at han opplever et stort og genuint engasjement i den ukrainske befolkningen til fordel for å støtte soldatene.

– Dette er ingen fullfinansiert statlig organisasjon med siste nytt innen militærteknologi. Soldater får utlevert en uniform og et våpen, ikke så mye mer. Resten finansieres av ukrainske familier. I praksis er det middelklassen som bærer svært mye av kostnadene ved hærens deltakelse i krigen, sier han.

Siden sommeren 2022 har solidaritetsaksjonen sendt av gårde 241 biler til Ukraina. Av typene SUV eller pick-up. Alle med firehjulstrekk, slik at de skal kunne håndtere gjørmete jorder og skogsveier ved den ukrainske fronten.

– Vi samler inn penger og kjøper biler billig i Norge. Solide biler, men ikke av nyeste årsmodell. De ukrainske soldatene foretrekker mengde framfor siste nytt i komfort, sier Kvåle.

Først sjåfør, så  «ambassadør»  

For hver bil som sendes fra Norge trengs det også minst én sjåfør. Store deler av Kvåles vennekrets, naboer, familie og bekjente – og etter hvert: familievenner, nabovenner og venners venner – har satt seg bak rattet i de olivengrønne bilene og levert dem til ukrainske soldater.

Den jobben gjøres gratis, på fritida. Alle dekker sine egne utgifter til reisen.

– Det mangler ikke på frivillige som vil være med som sjåfører. Og det fine med dette er at alle som har reist som sjåfører, kommer tilbake som «ambassadører» for Ukrainas sak, sier Kvåle.

I tillegg til sjåførene har han mange faste givere som, ifølge han, er «supervillige» til å bidra.

– Typiske bidrag er på 500 til 1000 kroner. Men mange har også donert det det koster å kjøpe inn én bil. Vi har i tillegg fått enkelte bidrag som er betydelig større, sier han.

I hovedsak er giverne enkeltpersoner, men noen ganger også bedrifter.

Foreningen Ukrainian Freedom Convoys samlet i fjor inn åtte millioner kroner til sitt arbeid i Ukraina. På bildet står en konvoi på atten grønnmalte norske biler klare på et torg i den ukrainske byen Lviv.

Har samlet inn 12 millioner 

I kjølvannet av økt aktivitet og et stadig mer effektivt innsamlingsarbeid har det løst organiserte venne-initiativet blitt formalisert, som den norske foreningen Ukrainian Freedom Convoys. Det skjedde høsten 2023 - med Kvåle som leder.

I 2024 samlet foreningen inn Ukraina-støtte til en verdi av åtte millioner kroner. All innsats er frivillig og ubetalt, og de bruker ikke penger på administrasjon, forsikrer lederen. 

Per nå har foreningen samlet inn over 12 millioner kroner.

Noen av de norske bilene har gått tapt i russiske angrep. Bildet viser «Bil nummer 151» som er truffet av en russisk FPV-drone.

I gjennomsnitt bruker den norske organisasjonen 28.000 kroner per bil, før den omlakkeres til olivengrønt og kjøres ut av Norge, via Polen og inn i Ukraina. 

Ruten de følger holdes hemmelig. På det meste er en konvoi på tjue norske biler sendt inn i landet.

– Å være med på disse turene er en fantastisk opplevelse. Soldatene fra ulike hærenheter kommer personlig og henter bilene. Takknemligheten er veldig stor, sier Kvåle.

Bilene brukes primært til ulike typer transport av personell og utstyr til og fra frontavsnittene. Blant innkjøpene er også åtte varebiler, som Ukrainian Freedom Convoys har fått bygget om til militære ambulanser.

– Hvor mange av de drøyt 240 bilene er fortsatt i drift?

– Det har jeg ikke full oversikt over. Jeg vet at mellom fem og ti er helt eller delvis ødelagt av russiske angrep. Og så er noen ødelagt i trafikkulykker. Ved fronten er sjåførene nødt til å holde høy fart – for å være mindre utsatt for angrep, da øker også sjansen for ulykker.

UKRAINA-ENGASJEMENT PÅ GRASROTA  OVER HELE NORGE

Ukrainian Freedom Convoys er bare ett eksempel blant flere titalls andre solidaritetsaksjoner for Ukraina som finnes rundt om i Norge. Både nordmenn og ukrainere i Norge deltar i det frivillige arbeidet.

Landets ambassade i Oslo er godt kjent med mangfoldet av grasrot-initiativer og sier at det er et uttrykk for at støtten til Ukraina er svært høy i den norske befolkningen.

– Vi ser at organisasjoner og privatpersoner prøver å gjøre sitt beste for å utfylle den enorme bistanden Norge gir på nasjonalt nivå gjennom Nansen-programmet for Ukraina. Dette er noe vi setter stor pris på, sier landets fungerende charge d'affaires i Oslo Ihor Holovchenko til Panorama.

Han mener at både mange grasrot-initiativene og støtten gjennom Nansen-programmet er uttrykk for at støtten til Ukraina er svært høy i den norske befolkningen.

– Antallet initiativer er så mange at  ambassaden aldri vil rekke å takke dem  personlig, sier han. 

Panorama Nyheter har kartlagt noen av de større grasrot-aksjonene. Sju av dem yter primært humanitær og medisinsk støtte på det sivile området, sju andre gir særlig støtte til sivilforsvaret eller militære styrker. Noen gjør begge deler.

Her er de 14 Ukraina-aksjonene:

Humanitær og medisinsk støtte:

Støtte til sivilforsvar og forsvarsstyrker:

Har du kunnskap om flere? Send oss gjerne en e-post til gz@panoramanyheter.no.

Powered by Labrador CMS