– Gjeldsslette er veldig viktig 

1. januar overtok Sør-Afrika G20-formannskapet etter Brasil, som har hatt bekjempelse av ulikhet, sult og fattigdom som hovedprioritet. 

Klima og energiomstilling, og reform av multilaterale institusjoner, har også vært sentrale temaer.

– Sør-Afrika vil fortsette å holde dette høyt på agendaen, understreker ambassadør Kotzé til Panorama Nyheter. 

Samtidig har landet varslet økt fokus på konkrete, strukturelle tiltak for å lette den massive gjeldsbyrden for mange mellom- og lavinntektsland.

Senest sist uke, fra talerstolen i Davos, fremhevet Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa en bærekraftig gjeldsstrategi for lavinntektsland som et prioritert område for Sør-Afrikas G20-formannskap.

– Gir liten mening

Ambassadør Kotzé tok også opp gjeldsproblematikken på et seminar i regi av Utenriksdepartementet og Sustainable Health Unit (SUSTAINIT) ved Universitetet i Oslo sist uke. Sør-Afrika har valgt “solidaritet, likhet og bærekraft” som tema for sitt G20 presidentskap. 

Temaet skal reflektere både hjemlandets historie og forpliktelse til samarbeid som et nøkkelverktøy for å takle globale utfordringer. 

– Det handler om global vilje og evnen til å møte de enorme utfordringene verden står overfor, sier Kotzé. 

Helse vil være en hovedprioritet på Sør-Afrikas G20-agenda, med fem overordnede mål:

• Akselerere universell helsetjeneste med en tilnærming basert på primærhelsetjenester.

• Bekjempe ikke-smittsomme sykdommer som kreft og diabetes, som har vokst betydelig i Afrika.

• Styrke helsearbeidstyrken, med utgangspunkt i mangelen på 10 millioner helsearbeidere globalt innen 2030.

• Pandemiberedskap, inkludert forebygging og respons, og støtte lokal produksjon av farmasøytiske produkter.

• Vitenskap og innovasjon, som et verktøy for både helse og økonomisk vekst.

– Må se på årsakene

– Trumps ordrer kan få store konsekvenser for mange land på det afrikanske kontinentet, også for viktige ikke-statlige organisasjoner i helsesektoren i Sør-Afrika, som mottar støtte fra USA til store programmer, sier hun.

Men hun fremholder at det gir liten mening å diskutere bortfall av amerikansk bistand, uten å ta tak i de underliggende årsakene til at noen land trenger bistand.

– En del av årsaken er kanskje at de mangler tilstrekkelige skatteinntekter fra tjenester og prosesser. Men det er også fordi, når de først har penger, må de bruke dem til å betale ned gjeld, sier Kotzé.

Gjeldsbetjening tar en betydelig del av statens inntekter i mange lavinntektsland, ofte på bekostning av sentrale offentlige tjenester.

– Derfor vil Sør-Afrika fortsette diskusjonene om gjeldsrestrukturering i G20. Bør vi restrukturere gjelden, gi utsettelser eller bruke spesielle trekkrettigheter? Hvilke mekanismer kan vi ta i bruk? sier hun. 

Hun påpeker at diskusjonene som ble initiert i G20 under pandemien, førte til at flere land innvilget utsettelse av gjeldsbetalinger for lavinntektsland.

– Nå er det viktig at G20 fortsetter å diskutere konkrete måter å gjøre land økonomisk selvstendige på, sier hun.

Håper på norsk støtte

Kotzé håper på sterk støtte fra Norge i G20 det kommende året. 

Norge ble invitert inn i G20 som gjesteland av Brasil i 2024 og vil fortsette i denne rollen på invitasjon fra Sør-Afrika.

Hun viser til at Sør-Afrika og Norge har samarbeidet i mange år innen global helse, inkludert samlederskap i den globale pandemikoalisjonen ACT-Accelerator (ACT-A) og samarbeidet om mRNA-vaksineproduksjon i Cape Town i Sør-Afrika.

– Dere kan spesielt bidra til å forsterke Afrikas stemme i Verdens helseorganisasjon og Det globale fondet, der Norge er en av de største bidragsyterne, sier Kotzé.

Tvinnereim: – Strukturelle utfordringer

Avtroppende utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) er også bekymret over gjeldsutfordringene som øker i en tid med finansiering under press. 

– Pandemi og prisøkninger på mat og energi virker også inn, påpeker Tvinnereim, som holdt åpningsinnlegget på helseseminaret. 

– Strukturelle utfordringer som svak økonomisk styring er også en del av bildet. Dessverre er mange land med gjeldsproblemer de samme som fikk gjeldslette under gjeldsslette-initiativene for over 20 år siden, sier hun. 

Hun påpeker at Norge i dag er en liten kreditor i sammenhengen.

– Dagens gjeldssituasjon er mer kompleks, med nye kreditorer og mange forskjellige typer gjeld. Vi må tenke nytt og kreativt for å få nye kreditorland og private kreditorer med på gjeldslette. Vi må også tenke lurt for at landene med gjeld ikke mister sin kredittverdighet, sier hun. 

Lavere kredittverdighet vil kunne ramme blant annet i form av dyrere lån. 

– Norge vil forsøke å påvirke og utvikle løsninger sammen med andre gjennom å bygge videre på det som allerede finnes, som felles rammeverk for gjeldsslette (G20 Common Framework), sier hun. 

– Det er også krevende å fremme løsninger som koster andre land dyrt, mens det koster oss selv fint lite.

 – Støtte nasjonale helsetjenester

Tvinnereim sier at Norge vil fortsette å arbeide for målene i Lusaka-agendaen om styrking av nasjonale helsetjenester, både i og utenfor G20. Utviklingsministeren påpeker at dette også henger godt sammen med med Sør-Afrikas mål om tiltak som fremmer selvforsynthet og uavhengighet fra bistand. 

– Vi skal fortsatt være en stor giver i store, globale initiativ som GAVI, CEPI og Det globale fondet fremover, understreker hun. Og fortsetter:

– Samtidig vrir vi nå stadig mer av finansieringen over mot Lusaka-agendaen, med økt finansiering til styrking og utvikling av nasjonale helsesystemer særlig i utviklingsland, og for at Lusaka-agendaen skal få gehør globalt, sier Tvinnereim.