– Hårreisende at regjeringen vil bruke 50 bistandsmillioner på studieavgifter i Norge

Saken er oppdatert med svar fra statssekretær Bjørg Sandkjær (Sp) nederst.

I fjor innførte regjeringen studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits, som tidligere har kunnet studere gratis i Norge. 

Etter en kraftig nedgang i antallet internasjonale studenter i Norge og mye kritikk fra både studenter og ansatte ved studiestedene, opprettet regjeringen en stipendordning for 200 internasjonale studenter fra studieåret 2024/2025.

– Hovedpoenget er å gi utdanning til de som ellers ikke ville hatt muligheten. Ordningen vil gjelde studenter fra ODA-land, altså land som mottar offisiell utviklingsbistand, sa utviklingsministeren til Panorama da regjeringen presenterte ordningen i fjor. 

Det er denne ordningen som regjeringen foreslår å videreføre i sitt forslag til statsbudsjett for 2025, lagt fram mandag denne uken.

Et toårig masterstipend for én internasjonal student i Norge er estimert å koste cirka 920.000 kroner, hvorav anslagsvis 500.000 skal gå til å betale studieavgiften, ifølge tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, som administrerer programmet. 

For 200 studenter, betyr det 100 millioner på to år, altså en årlig kostnad på 50 millioner finansiert over bistandsbudsjettet.

Disse bistandspengene kunne blitt brukt bedre andre steder, mener Selma Bratberg, som leder Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH).

– Dette skjer samtidig som at regjeringen har kuttet i støtten til utdanningsbistand siden de kom til makten, og fortsetter å kutte i tiltak for internasjonalisering i høyskole og universitetssektoren. Det er rett og slett hårreisende, sier Bratberg.

Regjeringen vil med kuttene i forslaget til neste års budsjett ha kuttet over én milliard kroner i utdanningsbistanden siden de kom til makten.

– Kortsiktig tenkning 

– Det var akkurat dette vi fryktet da studieavgiften ble innført, nemlig at kostnaden ble flyttet over til bistandsbudsjettet. Det burde være selvsagt at studieavgifter til norske universiteter ikke tas fra bistandsbudsjettet. Samtidig er dette en del av utviklingen der regjeringen nedprioriterer utdanning og finansierer stadig flere tiltak i Norge over bistandsbudsjettet. 

Det sier Arnhild Leer-Helgesen, førsteamanuensis i Global Development Studies ved Universitetet i Agder og leder for Norsk forening for utviklingsforskning.

Hun har tidligere blitt intervjuet i Panorama og kalte «da stipendordningen et lite plaster på et stort sår»

– Nå viser plasteret seg å være svært dyrt og betales av verdens fattigste. I tillegg blir såret stadig større fordi regjeringen fortsetter å kutte i bistand til utdanning i det globale sør, sier Leer-Helgesen. 

Samtidig mener hun at flere internasjonale studenter i Norge er bra, men at det ikke bør finansieres med Norges bistand. 

– Vi ønsker selvsagt studentene med stipend velkommen, og de bidrar til at vi kan diskutere globale utfordringer og løsninger med flere perspektiver. Det er likevel et grunnleggende spørsmål om det er den riktige måten å bruke midler på for å styrke samarbeid og kvalitet i utdanning både i Sør og Nord, sier hun.

Leer-Helgesen mener at studieavgiften ble innført uten grundige vurderinger av konsekvensene og at motstanden ble ignorert, samt at stipendordningen var et forsøk på å roe protestene.

– Det er et politisk enkelttiltak der man ikke ser sammenhenger mellom kvalitet i høyere utdanning i og utenfor Europa. Det er kortsiktig tenkning å bygge ned kunnskap og samarbeid, ikke minst i den kritiske situasjonen verden er i dag, sier hun. 

– I strid med Hurdalsplattformen

Leer-Helgesen er skuffet over at regjeringen har gått bort fra egne løfter om at høyere utdanning i Norge skulle fortsette å være gratis også for internasjonale studenter.

– Innføring av studieavgift er en tapssak for regjeringspartiene, da de selv var imot dette både i partiprogram og Hurdalsplattformen. De prøver å bøte på dette ved å gi bistand til norske universiteter og høyskoler for å gi et minimum av mangfold som kan styrke utdanningskvaliteten, sier hun.

Hun får støtte fra Bratberg i SAIH. 

– Etter å først ha innført studieavgift for internasjonale studenter, strør regjeringen nå salt i såret ved å hente midler fra bistandsbudsjettet for å dekke utgiftene for at noen få internasjonale studenter skal kunne studere i Norge. Det virker ikke som regjeringen har forstått konsekvensene av å skrote gratisprinsippet, sier Bratberg.

Sandkjær overrasket

– Poenget med stipendordningen er at vi kan fortsette å ha noen studenter fra utviklingsland i Norge. Det har vært et sterkt uttrykt ønske, særlig fra fagmiljøene, sier statssekretær Bjørg Sandkjær (Sp) til Panorama. 

– Kunne man ikke fått mer ut av bistandspengene ved å bruke dem på utdanning i utviklingsland i stedet?

– Vi har lagt om støtten til høyere utdanning slik at det aller, aller meste i dag går til kapasitetsbygging i noen utvalgte land, gjennom for eksempel NorHead-programmet. Men det har vært et ønske, som vi har delt, om at det fortsatt skal kunne komme noen internasjonale studenter. Det er stipendordningen et svar på.

Sandkjær sier at dette er en helt ny problemstilling for henne, og at hun til nå har oppfattet at studiestedene har vært fornøyde med å få noen flere internasjonale studenter igjen.

– Hvis ikke de ønsker ordningen, kan vi diskutere den. Men i utgangspunktet skal stipendordningen fortsette. Vi har til og med lovet å skalere den litt opp.