Ja til å gi studenter fra utviklingsland mulighet til å utdanne seg i Norge

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim

Utviklingsminister (Sp)

I en kronikk i Panorama kritiserer Selma Bratberg og Arnhild Leer-Helgesen regjeringen for å ha innført studieavgift for studenter utenfor EØS og Sveits, og antyder at regjeringen ikke ønsker å svare på kritikken. Jeg svarer gjerne.

Vi vet at norske kompetansemiljøer har mye å tilby utviklingsland, og vi vet at disse studentene også er faglig berikende for utdanningsinstitusjonene. Jeg har også selv mange ganger møtt folk i sentrale stillinger i land i Afrika eller Latin-Amerika som forteller meg at de har tatt universitetsutdanning i Norge. Jeg får da ofte høre om hvordan graden fra for eksempel UiB eller NMBU har vært viktig for jobben de gjør.

Jeg mener at vi skal fortsette å gi studenter som ellers ikke ville hatt mulighet til å utdanne seg i Norge, en sjanse til å gjøre nettopp dette. Så er spørsmålet, hvordan gjør vi dette?

Studieavgift i likhet med andre land

Fram til høsten 2023 var det ingen studieavgift for utenlandske studenter i Norge, enten de var fra Australia eller Zimbabwe. Norge var et av svært få land som tilbød gratis høyere utdanning for alle. I perioden 2011 til 2023 gjaldt dette over 100.000 studenter som kom fra land utenfor EØS og Sveits.

Dette var etter regjeringens syn lite treffsikker bruk av fellesskapets ressurser. Som grundigere beskrevet i perspektivmeldingen til Stortinget, må vi bruke statens begrensede ressurser smartere og mer treffsikkert i tiden som kommer.

Vi besluttet derfor å innføre samme praksis som de aller fleste europeiske land, hvor studenter fra land utenfor EØS og Sveits betaler en avgift som skal dekke kostnader ved å tilby studieplassene.

Stipend til studenter fra utviklingsland

Regjeringen ønsker et mer målrettet tilbud til studenter fra utviklingsland. Parallelt med innføring av studieavgiften, etablerte vi derfor et nytt stipendprogram, Norstip, som skal gi studenter fra lav- og mellominntektsland mulighet til å fortsatt studere i Norge.

Studentene som gis stipend skal fortrinnsvis rekrutteres gjennom etablerte institusjonssamarbeid mellom institusjoner i Norge og det globale sør.

Målsetningen med ordningen er å bidra til økonomisk utvikling og velferd i utvalgte partnerland. Norske universiteter og høyskoler bidrar til å utdanne gode kandidater til arbeidslivet i studentenes hjemland, og til kunnskapsstyrking innen fagområder som partnerlandene har behov for.

Fra vår side har det vært en sentral forutsetning at studentene reiser tilbake til hjemlandet etter at de er ferdig med utdanningen.

Målgruppen for Norstip-stipendene er ansatte og studenter ved norske universiteters samarbeidsinstitusjoner i Afrika, Asia og Latin-Amerika. I utgangspunktet er programmet åpent for studenter fra 38 land, de samme som var omfattet av Norpart-programmet.

Stipendmottakerne som startet sine studier i høst, ble rekruttert gjennom institusjonelt samarbeid mellom norske universiteter og høyskoler og mottakernes hjemmeinstitusjon.

Det er ikke første gang stipendordninger finansieres over Utenriksdepartementets budsjetter. Også tidligere har vi hatt stipendprogrammer med bevilgninger over bistandsbudsjettet, blant annet den «gamle» kvotestipendordningen. Norstip-programmet er derfor ikke noe nytt og unikt.

Samspill med dagens ordninger

Stipendordningen skal supplere andre ordninger for akademisk samarbeid med det globale sør, som Norpart og Norhed. Vi mener at den vil styrke samarbeidene, rekruttere til videre forskningssamarbeid og tilrettelegge for mer strategiske partnerskap.

Gjennom Norhed-programmet bidrar vi til kapasitetsutvikling i høyere utdanning og forskning for utvikling. Norhed har som mål å styrke kapasiteten til høyere utdanningsinstitusjoner i utviklingsland til å produsere kandidater av høyere kvalitet, mer og høyere kvalitet på forskning og mer inkluderende høyere utdanning.

Institusjoner for høyere utdanning spiller også en viktig rolle i å sikre kunnskapsbasert politikk og praksis. De spiller en nøkkelrolle for den strukturelle transformasjonen som kreves for å oppnå FNs mål for bærekraftig utvikling fram mot 2030 (2030-agendaen).

Gjennom våre bistandsordninger for høyere utdanning og forskning lærer vi også mer om hvilke prioriteringer utviklingsland selv gjør innenfor disse feltene. Vi kan derfor være mer mottakerorientert og gi bedre bistand – også på andre områder enn utdanning.

Alle disse programmene administreres av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Det gjør det mulig å se programmene i sammenheng og ha en helhetlig tilnærming til vår satsing på høyere utdanning og akademisk samarbeid i bistanden.

De norske utdanningsinstitusjonene er ansvarlig for å definere hvilke av de akkrediterte engelskspråklige masterprogrammene ved deres institusjon som er relevante. Både for Norstip- og Norhed-programmene er de prioriterte samarbeidstemaer humaniora og samfunnsfag, klima og naturressursforvaltning, helse, politisk og økonomisk styresett, samt energi og utdanning.