Innfører ny stipendordning: – 200 studenter er et veldig lite plaster på et stort sår

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim og forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch meldte at de skal samarbeide om å innføre en ny stipendordning for internasjonale studenter i Norge til VG lørdag. 

Nå forteller Tvinnereim mer om hva ordningen konkret vil innebære.

– Hovedpoenget er å gi utdanning til de som ellers ikke ville hatt muligheten. Ordningen vil gjelde studenter fra ODA-land, altså land som mottar offisiell utviklingsbistand. Dette er viktig siden vi ser at slike studenter ofte blir nøkkelpersoner i næringslivet, offentlig forvaltning og utdanningssektoren i hjemlandene etter å ha fullført utdannelsen her i Norge, sier utviklingsministeren til Panorama.

Stipendordningen har til hensikt å bidra til å redusere fattigdom og bekjempe ulikhet i verden og skal finansieres over bistandsbudsjettet. Det er likevel Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse som skal administrere selve ordningen, opplyser hun.

– Hvilke konkrete land vil stipendordningen gjelde for?

– Det er noe vi vil vurdere sammen med Norad og utdanningsinstitusjonene, svarer Tvinnereim, som heller ikke kan gi et svar på hvilke studieretninger den vil gjelde for.

– Ordningen vil imidlertid gjelde for studieretninger som er særlig hardt rammet av innføringen av studieavgiften, sier hun.

– For lite 

Den nye stipendordningen innføres altså etter at regjeringen selv innførte studieavgiften, som har gjort at nye studenter fra land utenfor EØS og Sveits fra høsten må betale dyrt for å studere i Norge, noe som brøt med den lange tradisjonen med gratis utdanning i Norge. 

Etter at studieavgiften ble innført, har det også vært dramatisk nedgang i antallet nye internasjonale studenter i år i forhold til i fjor, deriblant ved alle utviklingsstudiene, ifølge tall Panorama har innhentet. 

– Det er positivt at det med ny stipendordning åpnes opp for at studenter fra sør igjen skal kunne studere ved norske utdanningsinstitusjoner. Det gir tilbake noe av det mangfoldet, kunnskapen og erfaringene vi tapte med innføringen av studieavgiften. Det er likevel et veldig lite plaster på et stort sår, sier Arnhild Leer-Helgesen.

Hun er leder for Norsk forening for utviklingsforskning og førsteamanuensis ved Universitetet i Agder (UiA) der hun blant annet underviser på masterprogrammet i Global Development, Crisis, and Change.

– På dette nettbaserte masterprogrammet begynte det ingen studenter bosatt i sør denne høsten på grunn av studieavgiften. Det er uheldig for oss alle, sier Leer-Helgesen, som mener at studenter fra land i sør er særlig viktige på utviklingsstudiene fordi studentene har kunnskap og erfaring som det norske og globale fagmiljøet trenger i møte med globale utfordringer.

Etter at UiA og alle andre norske studiesteder fikk i oppdrag å prissette utdanninger basert på reelle kostnader, koster den toårige, nettbaserte masteren nå en internasjonal student 360 000 kroner fordelt på to år.

Det er mindre enn hva mange fysiske studieprogrammer er prissatt til – i tillegg til at internasjonale studenter på fysiske studieprogrammer må bevise at de har nær 140 000 kroner per år å leve av overfor UDI for å få visum og oppholdstillatelse, noe ikke digitale studenter som studerer fra sine hjemland, trenger.

Likevel er 360 000 kroner en sum de fleste fra land i det globale sør, som Brasil, vil ha store problemer med å betale, sier den brasilianske studenten Julia Baldanza de Mattos, som går andre året av masterprogrammet. 

Hun betaler dermed ikke studieavgift, siden hun begynte å studere før avgiften ble innført for nye studenter fra land utenfor EØS og Sveits denne høsten.

– Det vil selvsagt være noen rike folk som har råd til å betale studieavgifter. Men de er nok kanskje ikke de beste representantene på utviklingsstudier, dersom poenget med å ha studenter fra sør i klasserommet er å ha dem som opplever de største konsekvensene av globale utfordringer, representert.

– De fra land i sør skal ha noe å si egne lands utvikling. Det er noe vi bør fortsette å lære på utviklingsstudier, sier Mattos.

– Gjelder ikke kun for 2024/2025

Siden den nye stipendordningen skal gjelde studieretninger som er særlig hardt rammet av innføringen av studieavgiften, kan det bli aktuelt å gi stipender for å få inn flere studenter fra land i sør på utviklingsstudiene, svarer Tvinnereim.

– Dette er imidlertid noe vi må se nærmere på i arbeidet med utformingen av stipendordningen.

– Det som er viktig for oss, er å finne en målrettet stipendordning slik at folk fra det globale sør skal få muligheten til å studere gratis her i Norge. Det kan og bør være Norge sitt ansvar, fortsetter Tvinnereim.

– Arnhild Leer-Helgesen mener at 200 stipender er «et veldig lite plaster på et stort sår». Hva har du å si til det?

– Oppstarten for ordningen er studieåret 2024/2025. Forslaget vårt om 200 stipender gjelder ikke kun for dette studieåret, det vil bli en varig ordning i årene framover.

– Er intensjonen at ordningen skal oppskaleres over tid?

– Vi har ikke tenkt på oppskalering på nåværende tidspunkt, nå skal stipendordningen først og fremst utformes og iverksettes, svarer utviklingsministeren.

Selv om ordningen innføres av Tvinnereim sammen med forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch nå, varslet tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe allerede i oktober 2022 at det kunne bli aktuelt å vurdere stipendordninger etter innføringen av studieavgiften. Det var før han gikk av som statsråd og nestleder i Senterpartiet i sommer som følge av E24 sine avsløringer om hvordan han hadde brutt habilitetsregelverket gjennom kjøp av aksjer. 

Nå tar den nye forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch arbeidet videre sammen med utviklingsministeren.

– Bør bli en del av Afrika-strategien

Marit Reitan, prorektor for utdanning ved NTNU, er positiv til regjeringens nye stipendordning.

– Det er en god og viktig begynnelse. Og så er vi opptatt av å se dette i sammenheng med andre virkemiddel for samarbeid med partnerinstitusjoner i lav- og mellominntektsland, slik som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse sitt Norpart-program, Norads Norhed-program, og andre relevante kapasitetsbyggingsprogrammer, sier hun.

Reitan forteller at NTNU har svært positive erfaringer med internasjonale studenter.

– De er en berikelse både for studiemiljøet, for universitetet og for samfunnet vårt. Vi har tradisjonelt hatt studenter fra mange land på de internasjonale masterprogrammene, og vi ser at de erfaringene som de bringer med seg inn i undervisningen, bidrar til å løfte kvaliteten på utdanningen vi tilbyr. Internasjonale studenter er også en viktig base for doktorgradsarbeidet ved NTNU, sier prorektoren.

Hun tar til orde for at den nye ordningen bør bli en del av regjeringens nye Afrika-strategi, som skal være klar sommeren 2024.

– Forskning, innovasjon og høyere utdanning må ha en sentral plass i strategien. Kunnskap spiller utvilsomt en nøkkelrolle i utviklingen i Afrika, sier hun, og legger til at dette også er viktig for Norges samarbeid med land på det afrikanske kontinentet.

Utviklingsministeren utelukker ikke at stipendordningen kan bli en del av Afrika-strategien, men garanterer heller ikke for dette.

– Afrika-strategien blir en overordnet strategi som skal peke ut Norges retning for den samlede Afrika-politikken. Betydningen av kunnskapsutvekslingen trekkes frem av mange av aktørene vi møter i konsultasjonsprosessen som vi nå gjennomfører. Som del av dette fremheves også studentutveksling og internasjonale studenter fra afrikanske land ved norske studiesteder. Dette er viktige innspill vi tar med oss i det videre arbeidet med strategien, sier Tvinnereim.

Omprioritering, ikke innsparing

En viktig grunn til at studieavgiften ble innført, er å frigjøre kapasitet og ressurser for studenter fra Norge, EU/EØS og Sveits, sa Oddmund Løkensgard Hoel, statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsministeren, til Panorama i sommer. 

På spørsmål om hva norske myndigheter foreløpig har spart, opplyser Kunnskapsdepartementet følgende i en e-post:

«I forbindelse med innføringen av studieavgift reduserte regjeringen bevilgningene til universitetene og høyskolene med 74,4 millioner i 2023. Dette er den konkrete innsparingen i form av reduserte offentlige utgifter. Samtidig varslet regjeringen at dette vil bli trappet opp til en samlet reduksjon på 297,7 millioner kroner i 2025, etter hvert som det tas opp nye kull med studenter som betaler studieavgift.»

I tillegg til dette, skriver Kunnskapsdepartementet, «kommer effekten av at universitetene og høyskolene får mindre pågang av søkere fra tredjeland, som vil gjøre det mulig å tilby plass til flere søkere fra Norge og andre EØS-land».

Departementet understreker at dette ikke er en innsparing, men en omprioritering:

«I stedet for å redusere bevilgningen i tråd med forventningene om en redusert pågang av søkere fra tredjeland, vil regjeringen opprettholde bevilgningen slik at disse studieplassene skal være tilgjengelige for andre søkere».