Studenter på den demokratiske frontlinjen

Oline Sæther

Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO)

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Selma Bratberg

Leder for Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)

Studenter står ofte på den demokratiske frontlinjen. Det har vi sett mange eksempler på, som i protestene mot det sørafrikanske apartheidregimet fram til 90-tallet og under protestene på Den himmelske freds plass i Kina på 80-tallet.

I nyere tid ser vi det samme i Kvinne, liv, frihet-bevegelsen og protestene som fulgte etter drapet på Masha Amini i Iran, og i den demokratiske kampen mot militærjuntaen i Myanmar etter kuppet i 2021.

Studentaktivisme er en sentral del av et levende universitetsmiljø og samfunnet for øvrig.

Trusselen for studentene

På universitetene utvikles ny kunnskap som vi trenger for å videreutvikle demokratiske samfunn, opprettholde viktige institusjoner og løse store samfunnsutfordringer. 

På universitetene lærer også studenter kritisk tenkning, å sette spørsmålstegn ved tilsynelatende naturgitte autoriteter og vi kommer sammen for å diskutere og utfordre samfunnet de lever i. 

I et år der halvparten av verdens befolkning går til valgurnene, er dette ekstra viktig å verne om.

Dessverre ser vi at autoritære krefter brer om seg, og mange av verdens autoritære ledere ser på studenter og akademia som en enorm trussel. Innovativ forskning, kritiske spørsmål og fredelige studentprotester møtes med trusler, vold, overvåkning, forfølgelse og fengsling.

Av de 409 angrepene på akademia som Scholars at Risk rapporterte om i 2023, var nesten halvparten av angrepene knyttet til student expression, og vi vet at fysiske angrep kun er toppen av isfjellet. 

Det kommer frem i SAIHs rapport Activism Under Attack fra 2023 som viser at undertrykkelse av studentaktivisme skjer i ulike kontekster og ulike former, fra mer åpne til autoritære samfunn.

Students at Risk

Students at Risk-programmet gir noen av studentene som utsettes for alvorlige overgrep og trusler, mulighet til å komme til Norge for å fullføre studiene sine her. 

For mange er dette også et viktig pusterom etter å ha stått i en viktig, men brutal menneskerettighetskamp.

Mange velger å fortsette menneskerettighetsarbeidet og støtte opp om kollegaer i hjemlandet mens de er i Norge. Mange styrker også sin rolle som endringsagenter under eller etter endt studieløp i Norge.

Først ute

Norge var først ute med en ordning for å beskytte studentaktivister da ordningen ble en realitet for ti år siden. Dessverre ser vi at stadig flere studentaktivister nå trenger beskyttelsen som programmet tilbyr. Det er derfor behov for å øke antallet plasser på programmet i Norge.

Samtidig kan ikke Norge beskytte alle som trenger det alene.

Én utfordring er at vi har et begrenset antall studieplasser på engelskspråklige studieprogrammer i Norge. Det er derfor også behov for at flere land oppretter lignende programmer.

Det finnes allerede lignende programmer som Hilde Domin i Tyskland og et for belarusiske studenter i Polen, men behovet er dessverre stort. Her kan Norge være en pådriver.

Stolte ambassadører

Vi har en tydelig oppfordring til norske politikere: vær stolte ambassadører for Students at Risk-programmet! 

Verden og demokratiet trenger at dere ser verdien av studentaktivister og høyere utdanning, og bidrar til at flere studentaktivister får muligheten til å fullføre utdanningen sin og fortsette viktig menneskerettighetsarbeid.

Flere Students at Risk-programmer betyr at vi er enda flere som kjemper videre for demokratiske verdier.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.