Forskningsinstituttet Fafo har akkurat gjennomført en studie på Strømmestiftelsen sin hurtigskolemodell, som skal hjelpe barn tilbake på skolen. Bildet viser flyktningbarn fra Myanmar på skolen i Balukhali-leiren i Bangladesh.

Foto: Altaf Qadri / AP / NTB

Meninger:

Skal fakta ha makta, må uavhengig faktaproduksjon finansieres

Når UD og Norad ønsker kunnskapsbasert bistand, framstår det som et paradoks at framtidig forskning på bistandens effekter synes å måtte finansieres av de frivillige organisasjonene selv.

Publisert fredag 27. oktober 2023 - 10:55

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Anne Kielland

Forsker i Fafo

Titus Tenga

Leder for internasjonale programmer i Strømmestiftelsen

Forskere fra Fafo og Frisch har akkurat fullført en av få randomiserte kontrollstudier som er gjort på en ny norsk bistandsmodell.

Prosjektet kom i stand under Forskningsrådets særprogram, Visjon2030, der uavhengig dokumentasjon av effekter og kostnader ved norske prosjekter ble hilst velkommen.

Men det ville neppe vært mulig å gjennomføre denne typen uavhengig kvalitetsforskning med de forslagene til forskningsfinansiering som foreligger nå.

Tewodros Kebede

Forsker i Fafo

På Norads lansering av rapporten Impact evaluations in Norwegian development cooperation: Opportunities, challenges, and proposed actions i september kom det nemlig fram at framtidig forskning på effektene av bistandsprosjekter nå vil måtte finansieres av de private organisasjonene selv, under rammeavtalene deres med Norad.

Problematisk av flere årsaker

Ikke bare vil det oppleves som en brutal vurdering å flytte penger bort fra et bistandsprosjekt og over i en forskningspott. I tillegg belemres denne vurderingen av det en økonom muligens ville beskrevet som type markedsfeil: Det er nemlig slett ikke slik at verdien av en investering i forskning og utvikling går rett tilbake til organisasjonen selv.

I motsetning til i for eksempel legemiddelindustrien, tar ikke organisasjoner patent på sine prosjektinnovasjoner, men deler dem helt gratis med alle andre aktører på bistandsfeltet. Dette var også noe Norad-direktør Bård Vegar Solhjell roste i presentasjonen sin.

Mange av de mest brukte prosjektmodellene på bistandsområdet er blitt utviklet nettopp av små og mellomstore organisasjoner. Disse kommer ofte tettere på folk lokalt, både ute og hjemme, og er mindre preget av den mer industrielle tenkningen som de større private organisasjonene nødvendigvis preges av.

Vi tror det beste alternativet vil være å sette av egne midler til uavhengig forskning på nye prosjektideer, i tillegg til de midlene organisasjonene selv råder over under rammeavtalene sine.

Eksempelet med hurtigskoler

Et eksempel er organisasjonen Strømmestiftelsen sitt bistandsprosjekt, som den randomiserte kontrollstudien har sett på.

Organisasjonen hadde lenge drevet hurtigskoler for yngre barn i utfordrende kontekster, men hadde en idé om en modell der også eldre barn kunne tilbys en vei tilbake til skolesystemet.

Barn i 12–13-års alder er en langt mer utfordrende gruppe i samfunn der barnearbeid og tidlige ekteskap er åpenbare konkurrenter til skolegang, men nettopp disse forholdene ga ekstra grunn til å forsøke å satse på denne gruppen. Ville det imidlertid i det hele tatt være mulig å gjøre vesentlige endringer i disse barnas utviklingsløp, og ville en slik endring være mulig innenfor lokalt akseptable budsjetter, i land der det i utgangspunktet bare er rom for nokså små skoleutgifter per barn?

Hurtigskolemodellen til Strømmestiftelsen, som i sin tid ble utviklet for yngre barn, brukes i dag i stor skala av mange av de store internasjonale bistandsorganisasjonene. Det er godt å se for Strømmestiftelsen, men bidrar ikke til å betale utviklingskostnadene for deres neste prosjektidé.

Den foreslåtte modellen for å finansiere forskning på nye prosjektmodeller inspirerer ikke organisasjonene til å ta sjansen på nytenking, slik det kunne gjort om det ble gitt ekstern støtte til nettopp å forske på nye og bedre måter å løse vanskelige og omskiftelige utfordringer på.

I den randomiserte kontrollstudien, som Fafo og Frisch har gjort på den nye prosjektmodellen til Strømmestiftelsen, har ikke bare midlenes omfang, men også midlenes uavhengighet vært avgjørende for troverdigheten til de endelige resultatene.

Et ofte oversett aspekt av et enøyd fokus på allerede dokumenterte løsninger er at man hemmer nyskaping. Organisasjoner inspireres i stedet til å velge «trygge» løsninger for å dokumentere effektiv ressursbruk. Men det som virket i går, virker ikke nødvendigvis i morgen i et utfordrende og stadig skiftende utviklingslandskap.

Ved å ikke sette av uavhengige midler til å studere nye og udokumenterte ideer kan vi rett og slett gå glipp av banebrytende nye løsninger som kunne revolusjonert feltet. Vi har derfor tro på at en balansert tilnærming til forsknings- og utviklingsarbeid vil lede til mer levende og tilpasningsdyktige bistandsstrategier.

Strømmestiftelsen tok en risiko da de ga fra seg kontrollen over denne prosessen til uavhengige forskere – men de trodde på produktet sitt, og etterspurte klare svar.

Dette tenker vi norske bistandsmyndigheter vil tjene på å bruke mer ressurser på å belønne framover, og også – som Solhjell understreket på møtet – når resultatene ikke er slik man kunne ønsket.

Trenger finansiering

Når Norad nå overtar et større ansvar for bistandsforvaltningen fra Utenriksdepartementet, så får de også et større ansvar for å fremstå som et reelt fagdirektorat.

Da må faget utvikles og stå i fokus. Nettopp derfor er det viktig at Norad forstår at uavhengig forskning på bistandseffekter må finansieres. Hvis ikke, er vi redd tilliten til bistandens effekter gradvis kan svekkes både blant bevilgende myndigheter og hos befolkningen for øvrig.

Vi tror det beste alternativet vil være å sette av egne midler til uavhengig forskning på nye prosjektideer, i tillegg til de midlene organisasjonene selv råder over under rammeavtalene sine. Slik motvirkes den «markedsfeilen» som fort kan forårsakes av at vellykkede nye prosjektmodeller forblir et gode i menneskehetens felleseie.