Regjeringen stanser globale forskningsprogrammer

Årets Norpart-utlysning var på 175 millioner kroner til akademisk samarbeid og studentutveksling mellom studiesteder i Norge og i Afrika, Asia og Latin-Amerika.

– Utlysningen fra Norpart er nå overraskende trukket og i beste fall satt på vent. Mange studiesteder i Norge og i det globale sør var godt i gang med søknaden, forteller Arnhild Leer-Helgesen, som leder Norsk forening for utviklingsforskning og er førsteamanuensis i Global Development Studies ved Universitetet i Agder.

Foreløpig er utlysningen for 2023 satt på vent til våren 2024.

– Vi mener det er fornuftig å skaffe oss bedre oversikt før vi tar beslutninger som binder opp midler i mange år fremover. Den fremtidige finansieringen av Norpart-programmet er et budsjettspørsmål, som vil bli avklart når forslaget til statsbudsjett for 2024 blir lagt frem i oktober, svarer Oddmund Løkensgard Hoel, statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, på Panoramas spørsmål om hvorfor utlysningen ble trukket.

– Uforståelig

– Støtten til internasjonal forskning blir stadig smalere, og det meste gis nå til utvalgte land og tematikker som tjener Norges strategiske utenrikspolitiske eller innenrikspolitiske interesser, mener Arnhild Leer-Helgesen, og legger til at dette er uforståelig i en verden med globale kriser, der bærekraftsmålene skal gi føringer for politikken.

Hun mener at beslutningen om å legge Norpart-samarbeidet på is, bare er en av flere bestemmelser som viser at Norge går bort fra tradisjonen med å vektlegge internasjonalt samarbeid. Innføringen av studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits er en annen, ifølge Leer-Helgesen. 

Panorama dokumenterte tidligere denne uka en kraftig nedgang i antallet internasjonale studenter både ved utviklingsstudiene og totalt ved studiestedene som tilbyr studieretningen. Dette er sammenlignet med tallene fra i fjor, da utdanningen var gratis.

– Nedgangen i internasjonale studenter fra land utenfor EØS og Sveits er som forventet. En viktig grunn til at vi innfører studieavgift, er å frigjøre kapasitet og ressurser for studenter fra Norge, EU/EØS og Sveits, sa statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel om tallene.

Arnhild Leer-Helgesen mener at dette tyder på at kunnskap om og fra andre deler av verden blir «sterkt nedvurdert og ekskludert av myndighetene». Men det er ikke statssekretær Hoel enig i.

– Vi gjør nå ulike grep for å styrke sektoren og fokuset på internasjonalisering som et kvalitetsfremmende virkemiddel. Nå som vi har innført studieavgift for helgradsstudenter fra tredjeland, er det naturlig å se på virkemidlene på internasjonaliseringsfeltet, slik at det blir en helhet som spiller sammen, sier Oddmund Løkensgard Hoel.

– Vi ser på mulighetene for å innføre en stipendordning for studenter fra det globale sør. I en slik sammenheng er det også naturlig å se på andre virkemidler som har lignende målsetninger inn mot det globale sør, fortsetter han.

Det gjelder også Norpart, som foreløpig bare er satt på vent til neste år, ifølge statssekretæren.

Norglobal-programmet kuttet

Men det er ikke bare trekningen av Norpart-utlysningen og studieavgiften i år som er problemet, mener Arnhild Leer-Helgesen.

– Norglobal-programmet er et annet program som har finansiert viktig forskning innenfor global utvikling, men dette ble kuttet i fjor. Det ble dermed også støtten i programmet til at deltakere fra Sør kunne komme til norske, nordiske og internasjonale konferanser om global utvikling, sier Leer-Helgesen, som selv leder Norsk forening for utviklingsforskning, som mottok støtte til dette.

Ingen har kunnet kommentere hvorfor Norglobal-programmet ble kuttet overfor Panorama. Utenriksdepartementet skriver at det er Norges forskningsråd som, etter tildelingsbrev fra UD, har ansvaret for programmet og at det derfor er Forskningsrådet som må svare. Forskningsrådet svarer på sin side at de ikke har anledning til å kommentere kuttet før i august på grunn av ferieavvikling

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim, som har ansvaret for utviklingsrelatert forskning finansiert over bistandsbudsjettet, svarer imidlertid at heller ikke hun er enig med Leer-Helgesens påstand om at utviklingsforskning nedvurderes og ekskluderes.

– Utviklingsforskning er et prioritert område for Norge og norsk bistand og støtten til dette feltet, som omfatter en rekke prosjekter og programmer, har holdt seg relativt stabil, sier ministeren.

Tvinnereim peker på at regjeringen også nylig ga 98 millioner kroner til forskning på global utvikling og internasjonale relasjoner, og gjennom Forskningsrådet tildelte 45 millioner kroner til NUPI for å etablere et forskningssenter for geopolitikk. I tillegg er det gitt midler til forskning på jordhelse, der tanken er at mer kunnskap på sikt vil bidra til å løfte afrikanske bønder ut av matusikkerhet.

– Jeg er helt enig med Leer-Helgesen i at kunnskap og innovasjon er viktigere enn noen gang. Verden står overfor store og delvis overlappende utfordringer som klimaendringer, sultkatastrofer og konflikter. Dette er utfordringer som vi ikke kan løse uten at forskning spiller en nøkkelrolle, sier Tvinnereim.

Sverige kutter også i støtten

Arnhild Leer-Helgesen er ikke bare bekymret for utviklingen i Norge, hun er også rystet over det som nå skjer i Sverige.

I slutten av juni bestemte nemlig svenske myndigheter å stanse all støtte til utviklingsforskning, gitt gjennom det svenske forskningsrådet «Vetenskapsrådet».

Beslutningen frigjorde umiddelbart 180 millioner svenske kroner, og førte til at alle forskere som har søkt om støtte til utviklingsforskning, fikk avslag på søknaden og at nye søknader ikke vil behandles. 

Dette har vakt stor oppsikt i svensk akademia, og over 600 forskere har signert et åpent brev for å gjøre om på beslutningen.

– Vi trenger forskning, kunnskap og perspektiver fra alle deler av verden for å løse de store utfordringene, mener Arnhild Leer-Helgesen.

Les også:

Antallet internasjonale studenter stuper etter studieavgift