Meninger:
Vitale byer – nøkkelen til å løse klimakrisen
Verdens raskt voksende byer står overfor en rekke utfordringer. Men gjennom godt globalt samarbeid og de riktige investeringene kan vårt urbane landskap forvandles til knutepunkter for bærekraftig vekst.
Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.
Byer er utvilsomt motorer for velstand og innovasjon. De trekker til seg mennesker fra alle lag av samfunnet som ønsker å bruke mulighetene som finnes i byene. Hver eneste dag migrerer et stort antall mennesker til urbane knutepunkter. De trekkes inn til byene med håp om å få sin del av den økonomiske veksten og mulighetene til å delta i det urbane arbeidsmarkedet.
En fersk studie fra Verdensbanken, «Migrants, Markets, and Mayors» (2021), som fokuserte på mellomstore byer i Afrika, viser faktisk at migranter styrker og bidrar mer til den urbane arbeidsstyrken enn de fastboende i byen. Med god byplanlegging og styring kan byer maksimere de utviklingsmulighetene migrantenes arbeidskraft gir.
Dette vil være en fordel for både innflyttere og etablerte byboerne.
Les også: Urbaniseringens kraft
Avgjørende for klima
Verdens raskt voksende byer står imidlertid overfor en rekke utfordringer – blant annet store mengder avfall, luftforurensning og dårlige levevilkår. Byer står for omtrent 70 prosent av de globale klimagassutslippene, og den økende konsentrasjonen av mennesker og eiendeler gjør byene særlig utsatt for konsekvensene av klimaendringene.
Verdensbankens rapport «Thriving: Making Cities Green, Resilient, and Inclusive in a Changing Climate » (2023) understreker dette komplekse forholdet, og fremhever den sentrale rollen byer spiller ikke bare når det gjelder å tilby utviklingsmuligheter, men også når det gjelder å håndtere klimakrisen. Rapporten analyserte data fra over 10 000 byer og identifiserte noen nøkkeltrender og viktig kunnskap – som kan være nyttig veiledning for urbane politiske beslutningstakere globalt.
Studien fant at byer i høyinntektsland og i øvre mellominntektsland er store bidragsytere til klimaendringer, mens bidraget fra byer i lavinntektsland er lite – faktisk bidro de med mindre enn 0,2 prosent av de globale urbane CO2-utslippene i 2015. For lavere mellominntektsland vil utfordringen være å unngå de uholdbare vekst- og utslippskurvene byer i høyinntektsland har tatt.
Les også: Dette kommer til å bli verdens største by
Sårbare byer
Mange stiller spørsmålet om hvorfor lavinntektsland bør redusere utslippene sine. Svaret er at selv om alle høyinntektsland fullt ut når sine netto null-mål, ville det fortsatt være umulig å nå de globale klimamålene hvis lavinntektsland fortsetter med «business-as-usual» og fortsetter med utslippsintensiv vekst etter hvert som de urbaniseres.
Å skape vekst som ikke er koblet til økte utslipp av klimagasser, vil kreve sterk styring fra både nasjonale myndigheter og lokale myndigheter, samtidig som man er avhengig av sårt tiltrengt, målrettet støtte og ytterligere finansiering fra det internasjonale samfunnet.
Den samme studien fant også at byer i lavinntektsland og lavere mellominntektsland er mest sårbare for klimaendringer, mens det i høyinntektsland er gjort tiltak som vil beskytte de rikere byene mot disse utfordringene. Den økte sårbarheten til byer i lavinntektsland og lavere mellominntektsland, kombinert med de indirekte konsekvensene av klimaendringer som migrasjon fra land til by på grunn av tørke eller andre naturkatastrofer, gir grunn til bekymring.
Inkludering er også viktig for vitale byer. Byer i lavinntektsland og lavere mellominntektsland har redusert motstandskraft på grunn av manglende inkludering, forsterket av sosioøkonomiske forskjeller, sterk fattigdom og begrenset tilgang til grunnleggende tjenester. Denne mangelen på inkludering forsterker byenes sårbarhet mot problemer og motgang.
Les også: Urbanisering – befolkningsbombe eller demografisk bonus?
Helhetlig tilnærming
For at byer virkelig skal blomstre og tilpasse seg, er en helhetlig tilnærming avgjørende. Disse retningslinjene kan hjelpe byer med å redusere utslipp og håndtere klimarisiko, samtidig som de støtter generell vekst og byutvikling:
Informasjon: Implementere systemer for tidlig varsling for å gi bedre beslutninger og beredskap.
Insentiver: Promotere initiativer som motiverer enkeltpersoner og bedrifter til miljøvennlige valg.
Forsikring: Etablere robuste mekanismer for å kan redusere økonomiske ettervirkninger etter naturkatastrofer.
Integrasjon: Motvirke ukontrollert byvekst og bidra til at lokalsamfunn har tilbud og muligheter i nærheten.
Investering: Ta aktivt tak i urbane utfordringer og tilpasse infrastruktur til nye trusler.
Mangler finansiering
I tillegg til disse retningslinjene er det nødvendig med betydelig økt finansiering for å takle de voksende utfordringene og utnytte mulighetene knyttet til urbanisering. I dag er det fortsatt et stort gap i urban klimafinansiering – anslått til milliarder av dollar – spesielt for raskt voksende byer i Afrika og Sør-Asia. Verdensbanken har forpliktet seg til å ta tak i dette med en portefølje på rundt 34 milliarder dollar til prosjekter som skal takle byutvikling, land- og risikostyring ved katastrofer.
Ved siden av finansiering av investeringer hjelper Verdensbanken byer ved å gi støtte til mange av tiltakene listet opp over, blant annet gjennom målrettet teknisk bistand og kapasitetsbygging. For eksempel støtter City Climate Finance Gap Fund (GAP-fondet) byer med teknisk bistand til lavutslipps og klimarobuste prosjekter og urbaniseringsplaner. Verdensbanken styrker byenes motstandskraft gjennom ulike initiativer, for eksempel Cities Resilience Program og Global Facility for Disaster Risk Financing and Insurance Program, under Global Facility for Disaster Reduction and Recovery (GFDRR).
Utfordringene og mulighetene for byer er fortsatt tett sammenvevd. Når vi konfronterer de miljømessige og sosioøkonomiske spørsmålene direkte, fremstår en kollektiv forpliktelse til inkludering og motstandskraft som det aller viktigste. Med det riktige globale samarbeidet og investeringene kan våre urbane områder forvandles til knutepunkter for bærekraftig vekst, og legge grunnlaget for en bedre og mer inkluderende fremtid for alle