Okere City - Afrikas første lands-by

 En rusten Toyota Corolla med ødelagt front lager støvskyer i det sjåføren kjører slalåm mellom dype hull i den rødlige jordveien. Alle vinduene er rullet ned, likevel er det glohett i bilen. Bråket fra motoren gjør det vanskelig å føre en samtale.

– Denne bilen bruker vi til både taxi, ambulanse og varebil, sier Ojok Okello. 

37-åringen er ikke redd for å drømme stort. 

Nå sitter han i baksetet med jetlag, etter en reise over Atlanterhavet. 

Okello er akkurat kommet tilbake fra Chicago, hvor han fortalte amerikanske akademikere om hjertebarnet «Okere City», som for bare få år siden var gjengrodd skog, men som ifølge Okello nå er i ferd med å bli Afrikas første bærekraftige by.

– Et radikalt prosjekt

Vi kjører i timesvis på øde veier. Over åpne sletter der eucalyptus-trærne strekker seg mot himmelen og barna sykler barbeint på altfor store sykler. 

Tre timers kjøring fra den nord-ugandiske byen Lira, midt ute i bushen, skjer det plutselig noe. Et skilt, og en «moderne» landsby, med hus, skole, helseklinikk og butikker trer fram foran oss. 

– Velkommen til Okere City! sier Okello til oss, før han blir møtt av barn og kone i det han klyver ut av bilen. Vi går bort til noen murhus, som nå er gjestehus med både dusj og toaletter. En bar, en frisørsalong og en butikk ligger ved siden av.

Alt drives av solenergi.

 – Dette er et radikalt utviklingsprosjekt. Vi skaper noe som aldri før har eksistert i Afrika. Okere City skal bli den første rurale byen bygget på bærekraftige prinsipper, der ideen om samhold, tillit og deltakelse står sentralt, sier han.

 Det bor rundt 4000 mennesker i området, som etter hvert er blitt kjent for sine fasiliteter og som trekker til seg folk som ser etter arbeidsmuligheter. Her er det helseklinikk, skole, butikk og flere ulike bedrifter.

– Hvorfor flytter folk til storbyene? Jo, fordi de ikke har det de trenger der de bor. Okere City skal ikke bli en by i tradisjonell forstand, men det skal bli en plass som har alt som finnes i byer – en fremtidens by kan man kanskje kalle det, sier Okello.

 – Uholdbart bistandsarbeid

Okellos far ble født her i Okere Mom-Kok, som landsbyen heter. 

På 1980-tallet var området preget av en blodig borgerkrig, og landsbyen var også tilholdssted for den beryktede opprørsgruppen Lords resistance army (LRA), eller Herrens motstandshær. Da Okello var en liten gutt, ble faren drept i Kampala på grunn av sin stammetilhørighet. Etter farens død tok mora med seg barna til byen Lira i nord. Familien dro ofte på besøk til morens landsby som lå like ved Okere Mom-Kok.

– Jeg pleide å tenke at jeg, som bygutt, var så annerledes enn de andre barna på bygda. Min verden og min kunnskap var så mye større, og i ungdomsårene visste jeg at jeg ville vie livet mitt til å skape muligheter for folk utenfor byene, forteller Okello.

Utviklingseksperten, som har studert ved prestisjefylte London School of Economics (LSE), har hatt flere jobber innen bistandsbransjen. Hans første jobb for en internasjonal bistandsorganisasjon i Uganda ble en øyeåpner.

 – Prosjektene ble gjennomført helt uten innflytelse fra innbyggerne. Det er sånn mye internasjonal bistand fungerer og det leder aldri til langvarig utvikling. Den jobben fikk meg til å forstå hva jeg ikke ønsket å gjøre i livet mitt. Okere City blir bygget for folket, av folket, sier Okello.

Soverommet ble klasserom

Prosjektet begynte som en idé like før koronaen stengte ned hele Uganda. Han og broren ønsket seg tilbake til sine røtter og dro til farens fødested for å undersøke mulighetene. Ankomsten til Okere var sjokkartet.

 – Det var bare skog. Stedet var fullstendig ulevelig, forteller Okello.

 Den opprinnelige planen var å bygge et feriested for familien. Det ble i stedet til et utviklingsprosjekt som har innflytelse på tusenvis av menneskers liv.

– Ideen om å lage et komfortabelt hjem til meg selv døde fort. Hva er gleden med å ha det bra selv, når andre sliter i livet?

 Han begynte å rydde plass for etablering av hus og plutselig strømmet det barn dit for å spille fotball. Mangelen på skoler i området ga Okello ideen til å bruke soverommet sitt som klasserom på dagtid. Det ble begynnelsen på landsbyens grunnskol som i dag har 120 elever.

 Et 20-tall barn sitter musestille i klasserommet og hører på lærer Patrick Ocen. 

– Jeg bodde i Kampala tidligere. Livet var ekstremt hardt og jeg gikk ofte sulten til sengs. Her i Okere har vi kvalitetsutdanning for barn og tjenestene hjelper meg og familien. Det beste er at vi kan bruke fasiliteter og betale på kreditt, sier læreren.

Han jobbet tidligere ved en statlig skole hvor lønnsutbetalingene var uregelmessige og hvor arbeidsvilkårene var dårlige.

– Vi fikk sjelden lønn i tide, noe som gjorde hverdagen tøff. Nå kommer lønna punktlig og vi får også betalt i skoleferien, sier Ocen.

I klasserommet ved siden av står Evaline Akullu og underviser i engelsk. 28-åringen har valgt å flytte fra byen Lira for å slå seg ned i Okere.

– Da jeg hørte om mulighetene her, søkte jeg jobb med en gang. Her finnes også en barnehage, noe som mangler på de fleste plasser. Og det er utrolig gøy å være lærer et sted hvor det fokuseres på kvalitetsutdanning for barna. Det vil gjøre det attraktivt for mange familier å flytte hit til Okere, sier Akullu.

Kvinner i front

Med solenergi og miljøvennlige byggematerialer skal Okere City bli en grønn by. 

Det plantes tusenvis av trær i landskapet som skal bli til en by i miniformat. Trærne i området har lenge vært utrydningstruet fordi de i generasjoner er blitt hogd ned for å brukes til brensel. I dag driver Okello opplysningsarbeid med mål om å stoppe avskogingen. Og et kooperativ har blitt en viktig inntektskilde for befolkningen. Med nøtter fra shea-treet utvinnes sheasmør, som brukes til å lage hudpleieprodukter.

– Det tar 20 år for et shea-tre til å vokse, så dette er en investering for kommende generasjoner. Hvorfor ikke ta vare på naturens eget gull, sier Okello.

Ryggraden i prosjektet er kvinnelige bønder som driver en lokal bank. 

Leder for banken er syvbarnsmoren Scovia Awilli (38). Hun har aldri gått på skolen, men får nå voksenopplæring i landsbyen.

– Banken har en god del penger som kan brukes til lån for deltakerne. Mange har startet sine egne bedrifter og renten på fem prosent i måneden gjør at banken vokser, sier Awilli, som har flere barn som går på skole i landsbyen.

Store byer med enorme utfordringer

Afrikanske byer vokser raskest i verden og utviklingen i Uganda er den samme som på resten av kontinentet. Landets bybefolkning forventes å vokse fra drøyt sju millioner i 2016 til 21 millioner i 2040, ifølge avisa Daily Monitor.

– Ugandas byer vokser raskere enn statens evne til å tilby tjenester som boliger, rent vann, helsetjenester og avfallshåndtering. Dette har gjort at den uformelle sektoren har vokst enormt, og mer enn 60 prosent av bybefolkningen bor i slumområder, sier Fiona Nshemerirwe fra UN-Habitat, FNs organisasjon for bærekraftig byutvikling.

Nshemerirwe mener at investeringer landbruk og verdiskapning for folk på bygda vil redusere migrasjonen til byene på sikt. Hun peker også på satsingen på kooperativer for bønder og oppstart av lokale banker som måter å skape varige endringer på sikt.

 – Initiativer som Okere City viser det enorme potensialet som ligger i lokalsamfunn, hvis de organiseres og støttes med nødvendig infrastruktur og veiledning fra lokale myndigheter. Dersom lokale ressurser som shea-nøttene i Okere City ble styrket med de nødvendige industrielle fasilitetene, ville dette skape arbeidsplasser og forbedre folks liv. Ideelt sett vil samfunnet til slutt få nok inntekter til å vedlikeholde veier, skoler og helseinstitusjoner, sier hun.

20 nye bedrifter

Tilbake i Okere City er det blitt ettermiddag. Folk samler seg på en plass midt i landsbyen. En boksekamp pågår midt på plassen, og ungdommer spiller lokale instrumenter og hyler av begeistring når en dansegruppe slår seg løs. Okello står midt i folkehavet og smiler, og fylkets formann, Robert Odany, er også på plass.

 – Ungdommene er vår største utfordring. Mange er arbeidsledige, men Okere bringer muligheter, håp og vil løfte hele samfunnet på sikt, sier formannen.

Odany er kritisk til at så mange flytter fra landsbygda til byene.

– Byen er kun for de med utdannelse som ønsker seg fine jobber på kontor. Folk som oss faller fort utenfor systemet. Jeg håper at flere steder som Okere kan bygges, slik at færre tenker på å dra til byene, sier Odany. 

De siste tre årene er det etablert over 20 bedrifter i Okere City. De ansatte kommer fra hele Uganda. By-gründer Okello bærer en tung bør på sine skuldre. Den raske utviklingen skaper forventninger og det er ikke enkelt å få ting til å falle på plass.

Okello forteller at han til nå har brukt over en halv million kroner på “lands-byen” fra egen lomme. Prosjektet får også bidrag fra én større støttespiller i USA og det kommer også inntekter via turister og andre besøkende.

– De etablerte virksomhetene genererer i dag inntekt og de fleste driver seg selv. Men for å vokse trenger vi litt drahjelp utenfra. Målet er å lage en bærekraftig drift som ikke er avhengig av ekstern støtte, sier Okello.

 – Fremtiden er ikke storbyer

 Planene for fremtiden er mange, blant annet hører en videregående skole, et universitetet og en egen flystripe med til de langsiktige planene for Okere.

– Vi har ikke kapital til disse prosjektene i dag, men på sikt vil det være mulig. Skoler er inntektsgenererende og målet er utdanningstilbud i toppklasse som vil lokke barn fra hele landet, sier Okello.

 Når mørket senker seg, lyser plassen opp av lamper på vegger og i trær.

– Solenergien vi har er langt mer pålitelig enn Umeme (det nasjonale strømselskapet; red.anm), sier Okello og ler.

Han har ikke planer om å skape flere steder som Okere, men han håper han kan inspirere andre. Under Panoramas besøk får han en telefon fra en professor ved Makerere universitetet i Kampala som ønsker studiebesøk for sine elever.

Vi står her, med by-gründeren, kjenner på den rene lufta, ser opp på stjernehimmelen. Når ildfluene flyr ser det ut som om det regner gull. 

– Framtidens byer er definitivt ikke storbyer. Det er mindre steder, som her, bygget på inkludering, samhold og bærekraft. Det er drømmen min for Okere City!