– Vi fikk stoppet utkastelsene

– Som mange andre sierraleonere, flyttet foreldrene mine til hovedstaden da jeg var barn. De ville gi søsknene mine og meg et bedre liv, med bedre levekår, der vi kunne få en utdannelse og gode jobber, forteller Yirah Oryanks Conteh på telefon fra Freetown.

49-åringen er en av mange hundretusen mennesker som bor i et av byens fattige områder. Freetown har nemlig vokst i rekordfart i flere tiår uten at det er bygget nok skikkelige boliger som folk har råd til. Problemet ser også ut til å forverre seg siden byens innbyggertall forventes å dobles i løpet av de neste 20 årene.

– Jeg er en stolt slumbeboer, sier Conteh, samtidig som han understreker at livet ikke bare har vært enkelt i det fattige området Dwarzark. Der har han bodd i over 40 år, helt siden foreldrene først flyttet til Freetown, blitt elektriker, stiftet egen familie og overlevd oversvømmelser og jordskred. 

Ønsket om å forbedre levekårene i de uformelle bosettingene, var en av grunnene til at Conteh i 2008 var med på å starte Federation of Urban and Rural Poor Sierra Leone, i den globale sosiale bevegelsen Slum Dwellers International.

– Før 2008 manglet slumbeboere i Sierra Leone én felles stemme, og siden de uformelle bosettingene ikke er planlagte og er svært overbelastede, kastet myndighetene folk ut fra bosettingene til ukjente steder, forteller Conteh.

Forbundet, som han i dag leder, har derfor samlet inn data som de har brukt i påvirkningsarbeid for å stoppe utkastelser, forbedre bosettinger og påvirke byplanlegging. I tillegg arrangerer de sparegrupper og gir veiledning og ferdighetstrening.

– De ville kaste oss ut med makt

Myndighetene har på sin side argumentert for forflytninger og utkastelser fra de uformelle bosettingene på grunn av utbygging og turisme, men også på grunn av risiko for dem som bor der. Og da kraftig nedbør, flom og jordskred tok livet av over 1100 mennesker i Freetown i 2017, kom det krav om umiddelbar evakuering.

– I 2017 sa de nasjonale sikkerhetsmyndighetene at 29 uformelle bosettinger ved kysten måtte evakuere, hvis ikke ville de kaste oss ut med makt, sier Conteh.

Han forteller at de raskt satte i gang arbeidet for å gjøre om på bestemmelsen, fordi beboerne manglet steder å dra til, og da bare ville bosette seg nye og enda farligere steder.

– Vi hadde allerede store mengder data om bosettingene, de som bodde der, bedriftene deres og om landarealet. Vi kontaktet tv- og radio-kanaler, stilte til intervjuer og var i dialog med myndighetene. I tillegg massemobiliserte vi fattige slik at de skulle kjempe for rettighetene sine.

Det var ikke bare Federation of Urban and Rural Poor Sierra Leone som jobbet imot utkastelsene, og derfor kan de ikke alene ta æren for det, men planen om å flytte de 29 uformelle bosettingene ble stoppet.

– Siden den gang har det ikke vært noen direkte utkastelsestrusler. I stedet snakker vi nå sammen om hvordan vi kan samarbeide om å utvikle bosettingene.

– Merker klimaendringene nå

Selv om planene om utkastelser i 2017 ble stoppet og myndighetene i etterkant har vedtatt flere lover som gir mennesker i uformelle bosettinger noen flere rettigheter, fortsetter utfordringene for dem som bor i områdene.

– Boligene våre er i dårlig stand, og vi har ikke penger til å forbedre dem. De fleste har veldig, veldig lav inntekt, sier Conteh.

Mange av boligene er bygget med dårlige materialer, noe som er kritisk i et land som stadig rammes av kraftig nedbør og kystflom. Omfattende avskoging har også bidratt til å redusere jordens evne til å holde på vann som kommer som nedbør, noe som bidrar til mer flom og større fare for jordskred. Og gruvedrift, ulovlig sandutvinning og ødeleggelse av økosystemer i havet er andre hovedutfordringer.

– Vi, slumbeboere, opplever konsekvensene av klimaendringene nå, sa Conteh da han holdt en TED-talk om hvordan fattige kan bli mer robuste mot ekstremvær og klimaendringer, og selv stanse aktiviteter som ødelegger natur og klima.

Like utfordringer 

Globalt bor det over én milliard mennesker i slumområder. Flest i Asia, men det er slumområdene i afrikanske byer, som Freetown, som vokser raskest. 

Conteh, som selv har besøkt fattige byområder i andre land, mener at utfordringene er svært like i alle de rundt 20 landene der Slum Dwellers International jobber. 

Det dreier seg om mangel på anstendig inntekt, bolig og rent vann og gode sanitærforhold. Men en annen utfordring, som er gjeldende på tvers av landegrenser, er at beboerne ofte er i konflikt med lokale og nasjonale styresmakter, mener Conteh.

– Myndighetene har ansvaret for byutviklingen og bør ta ledelsen i arbeidet med å løse utfordringene som vi har i de uformelle bosettingene, men de jobber ofte ikke sammen med lokalsamfunnene.

– Er utfordringene i uformelle bosettinger de samme som da den globale bevegelsen Slum Dwellers International ble startet i 1996?

– Utfordringene har vedvart over tid, spesielt siden befolkningene i de uformelle bosettingene stadig øker. Men det som har endret seg, er at vi i større grad står opp for oss selv og har data vi kan bruke i påvirkningsarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt, sier Conteh, og legger til: 

– Vi er en del av problemet, men vi er også en del av løsningen.