Klimaendringene har bare så vidt begynt – men ingen grunn til å gi opp

Mange av oss har følt det på kroppen, eller vi har sett bildene: Den oppsprukne jorda der regnet ikke falt. Stormene og flommene som rev hus og jorder med seg. Kvelende varme og dødelige skogbranner. Avlinger som aldri fikk vokse og bli høstet. Millioner av mennesker på flukt som følge av hete, flom, sult og geopolitiske konflikter.

Den ene værrekorden etter den andre viser oss at advarslene om klimaendringene i økende grad er blitt en realitet, i noen deler av verden sterkere enn i andre.

– Forskere er enige om at ekstreme værhendelser kommer til å bli hyppigere over hele verden, sier professor Tom Oliver, spesialist i økologi og evolusjonsbiologi ved Reading University til Sky News.

– Det som er mindre kjent, er på hvilken måte disse hendelsene vil kunne samhandle med hverandre og forårsake smitteeffekter, sier han.

– Et atlas over menneskelig lidelse

FNs klimapanel (IPCC) offentliggjorde 28. februar sin sjette hovedrapport. Rapporten tok for seg virkningene av klimaendringene for mennesker og natur, og hvordan vi kan tilpasse oss.

– Jeg har sett mange vitenskapelige rapporter i min tid, men ingenting som dette. IPCCs rapport er et atlas over menneskelig lidelse og en fordømmende tiltale mot mislykket klimaledelse, uttalte FNs generalsekretær António Guterres i en kommentar til rapporten.

Og ukene og månedene etter fikk verden oppleve en rekke ekstreme hendelser, som tydelig illustrerte de økende farene ved klimaendringer, med knapt 1,2 graders oppvarming.

Femte varmeste?

2022 har gitt verden en kraftig advarsel om hva som skjer hvis vi ikke tar global oppvarming på alvor.

– Det vil bli et av de varmeste årene som er registrert på jorden, med alle værfenomenene som følger med høyere temperaturer, fastslår klimaforsker Robert Vautard, leder for Frankrikes Pierre-Simon Laplace-institutt.

Det skjer til tross for virkningen av fenomenet La Niña som har pågått siden 2020. La Niña er en naturlig og syklisk avkjøling av deler av Stillehavet rundt ekvator.

– Når La Niña avsluttes om noen få måneder, vil verden sannsynligvis oppleve et «nytt nivå» i oppvarming, mener Vautard.

Løftene fra klimatoppmøtene er for svake til å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Ekspertene mener verden er på vei mot en oppvarming på 2,5 grader.

Meteorologisk institutt understreker at forskjellen på 1,5 og 2 graders oppvarming er enorm.

– Med 1,5 graders oppvarming vil Arktis være isfri kun én gang hvert hundrede år, mens det med 2 graders oppvarming vil kunne skje hvert eneste tiår. Med 1,5 graders oppvarming kan vi begrense den ekstreme varmen, mens slike tilfeller vil skje dobbelt så ofte om den globale temperaturen stiger til 2 grader, skriver instituttet blant annet.

Viktige framskritt

2022 bød heldigvis også på lyspunkter i kampen mot global oppvarming. USA fikk for eksempel en ny lovgivning som kan føre til kraftig reduksjon i landets utslipp.

EUs ministre og EU-parlamentet ble enige om flere store endringer i klimapolitikken, blant annet en reform av CO2-kvotesystemet og en klimatoll (CBAM), som etter planen skal innføres høsten 2023. Klimatollen er en avgift på varer produsert andre steder i verden som ikke har samme strenge regler for miljøavgifter.

Et lederskifte i Brasil vil trolig gi sterkere vern av Amazonas, og verden fikk en ny klimaavtale i Egypt. COP27-avtalen ble både hyllet og utskjelt. Noen var veldige fornøyde med avtalen som for første gang omhandler klimatap og skade, mens andre var svært skuffet over målene for utslippskutt og utfasing av fossilt brensel, som de mente var for små og går for sakte.

Bevaring av natur er også en del av kampen mot global oppvarming. Tropiske skoger utgjør det største karbonlageret på land. Bevaring av blant annet regnskog er derfor et viktig virkemiddel i klimakampen. I havet utgjør blå skog, det vil si marine planter og alger som tang, tare og ålegress, viktige karbonlagre.

På FN-konferansen COP15 i Canada i desember ble det enighet om en historisk naturavtale for å beskytte verdens land og hav de neste tiårene. Avtalen blir sett på som viktig for å sikre økonomisk støtte til å redde biologisk mangfold i utviklingsland.

FN-sjef Guterres hyllet avtalen som en «fredspakt med naturen», mens kritikere advarte om at beskyttelsen ikke er tilstrekkelig.

Mye må fortsatt gjøres

2023 vil innebære en rekke muligheter til å gjøre mer for å redusere utslipp og redde natur. Ekspertene er enige om at verden fortsatt kan unngå de mest katastrofale klimaendringene.

Vårmøtene i Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken ses på som viktige for å følge opp intensjonene fra klimakonferansen i Egypt.

De forente arabiske emirater (UAE) skal være vertskap for klimatoppmøtet i 2023. Vertslandet er blant verdens ti største produsenter av både olje og gass, og kritikere mener det er urovekkende at et slikt land skal være vertskap for klimasamtalene.

Laurence Tubiana, som leder European Climate Foundation og var en av arkitektene bak Parisavtalen, sier at samtalene i Dubai trolig blir dominert av diskusjoner om olje- og gassindustriens økonomiske bidrag.

– Et emne som trolig vil skape stor spenning, spår Tubiana.

Ekspertene er enige om at det trolig går for sakte med å redusere klimautslipp, men er like enige om at enhver reduksjon spiller en rolle.

Det er ingen grunn til å gi opp.